- En trofast arbeider i Herrens vingård er kalt hjem til hvilen. Han døde av hjertelammelse idet han skulle synge over et lik som skulle begraves på Sistranda kirkegård. Da han hadde en ypperlig sangstemme, ble han mye benyttet som sanger ved begravelser både innenbygds og utenbygds. Alltid talte han i sørgehuset noen trøstens og formaningens ord til de sørgende og tilstedeværende.

Dette minneordet sto i Norsk Misjonstidende våren 1929. 27. mars det året gikk Hans Andersen Bekken atter en gang foran et gravfølge og sang foran båren på vei til kirkegården, som han hadde gjort 300 ganger før.

Det kan høres mye ut, men det er viktig å huske at dette var ei tid da både tuberkulosen og spanskesyken krevde mange ofre i alle aldre.

Begravelsen denne dagen i 1929 var på et guttebarn på Rabben, som døde bare ei uke gammel noen dager før. Det lille barnet han sang i begravelsen til, og Hans selv står innskrevet etter hverandre i protokollen over døde i Nord-Frøya menighet.

Forsangen i begravelsen denne dagen var det siste Hans Andersen Bekken gjorde. Han falt på sin post. Noen dager senere skulle han selv føres til graven.

Minneordet i bladet til Norsk Misjonsselskap tegner et bilde av en mann som må ha vært en markant person i sin samtid.

– I 25 år har han vært formann i den lokale foreningen på Sistranda for hedningemisjonen, og i 17 år har han vært formann i mannsforeningen for Santalmisjonen. Han var av de stille, tilbakeholdne og tålmodige som ofret alt for sin Mester. Dypt er han savnet av sin hustru og 11 voksne barn, men også av den store mengde venner han hadde, og ikke minste blant misjonsfolket på Sistranda er og vil han bli savnet. Fred over hans minne, skrev en som het B. Heggelund i Norsk Misjonstidende, etter at Hans Andersen Bekken hadde gått så hastig bort, 74 år gammel.

”Det hvite huset vei veikanten på Sistranda”

Hans Andersen Bekken var sønn av Anders Hansen og Sara Christoffersdatter, som var født henholdsvis i Hammaren og på Sistranda. De bodde i et hus som trolig hadde stått i Knarrlagsundet på Hitra tidligere, men som var blitt flyttet til Sistranda.

”Det hvite huset vei veikanten på Sistranda” sto like ved avkjørselen til veien som i 2018 fører oppover til boligområdet i Beinskaret. Det ble revet i 1987 for å gi plass for gang- og sykkelveien som ble bygd langs hovedveien gjennom Sistranda.

Ved folketellingen i 1900 var det beskrevet som en plass uten jord. Hans ble gift med Ragnhild Marie Kristiansdatter Bekken på Sistranda. Der ble de 12 barna deres født. De som vokste opp var Alfred Kornelius, Alvilde Sofie, Halvdan Rudolf, Petter Andreas, Kristian Berntinus, Jenny Amanda, Hermann Reidar, Laura Pauline, Astrid Margot, Elise Leonora og Ellen Alfrida.

De fikk også ytterligere et barn som døde om lag tre måneder gammel. Flere av guttene forble ugifte, mens andre av barna fikk egne familier og ble bosatt rundt omkring. Som om ikke den store barneflokken var nok, var det en gutt fra Trondheim som het Rolf Margido, som ble fostret opp på Bekken hos Hans og Ragnhild, og bodde der i 17 år.

Fiskere

Både Hans Andersen Bekken og flere av sønnene var fiskere. Ved folketellingen i 1900 var Hans oppgitt å være ute i Froan, mest sannsynlig på fiske med en åpen båt. Senere fikk de tak i en motorbåt – det var ”Heim”, med kjennemerke ST 7 NF.

I Fiskeridirektoratets merkeregister over fiskefartøyer i 1940 var Halvdan Bekken – sønn av Hans og Ragnhild - oppført som eier på båten, som antakelig var kjøpt brukt, for den var bygd i 1915, og ikke nevnt i merkeregisteret i Nord-Frøya tidligere. I 1940 var den på 26 fot, og hadde en 6 hk motor.

I en slektsoversikt som etterkommerne til Hans og Ragnhild har fått laget, blir heimen på Bekken beskrevet som ”det hvite huset ved veikanten på Sistranda”. Der var det alltid mye folk, både av fastboende og tilreisende slekt og venner. Det var mye sang og musikk. Søndag formiddag kunne det komme folk fra nabohusa på Bekken for å høre gudstjenesten som ble sendt i radioen. - Om tomta var lita, var hjerterommet stort, står det i slektsoversikten.

72 44 04 00 post@hitra-froya.no