Mats Ove Vaagø (54) og Nina Hofstad (46) er begge født og oppvokst på Frøya. Mats ble født på Dyrøya, men har bodd i mange år på Sistranda. I sju år drev han oppdrettselskapet Nordfisk AS; før han gikk over til å arbeide på brønnbåt i flere forskjellige selskaper. Nina er født og oppvokst på Titran, og bodde i mange år i Trondheim.

Kystfiske og oppdrett

Når de to vokste opp; i tiden før oppdrett tok over, var det kystfiske som var dominerende næring på Frøya. Mats var med faren sin på sjarkfiske fra han var guttunge, og lærte en hel del. Han drev også med drivgarnfiske etter laks, og da han gikk på skole var han alltid hjemme og fisket i sommerferiene.

Da Mats var 19 år fikk familien sin første oppdrettskonsesjon, og i årene framover var det lakseoppdrett han skulle drive med – inntil han tok maritim utdannelse og gikk over til å bli skipper ombord i brønnbåt.

- Etter mange år på brønnbåt, så følte jeg at jeg rett og slett var blitt kontorist. Stadig økende byråkrati gjør at arbeidet for en stor del består av skjema-utfylling. Det var ikke det jeg ville, sier Mats.

På kaia blir det gjerne til at man slår av en fiskerprat. Fra venstre Jens Roar Andreassen, Alfred Karlsen fra Honningsvåg og Mats Ove Vaagø.

Lærer

Nina utdannet seg til å bli førskolelærer, og etterhvert ble hun daglig leder for en privat barnehage i Trondheim. Etter 22 år med arbeid i barnehage hadde hun fått nok. Hun tok lærerutdannelse og begynte å arbeide som lærer for unge som skal bli barne- og ungdomsarbeidere. - Jeg begynte også å føle meg veldig «låst» i lærerarbeidet. Jeg lengtet etter en mer variert hverdag og nye utfordringer, sier Nina.

Samboere

Begge har vært gift på hver sin kant, og begge har fått barn som nå er voksne. Så møttes de igjen i 2009, og det oppsto varme følelser. De inngikk i et forhold; mens Mats bodde på Frøya og Nina bodde i Trondheim. I 2012 flyttet Mats til Trondheim, og de ble samboere. - Vi snakka jo om det; at det føltes å «gå litt på tomgang» med de yrkene vi hadde. Så sa Mats bare til meg en dag i januar i fjor:

- Du, skal vi kanskje kjøpe oss en sjark? Jeg tente umiddelbart på ideen, og neste uke hadde vi kjøpt sjarken, forteller Nina.

Finnmark

Sjarken er en 32 fots Viksund; bygd i 1978. Båten er pusset opp, og har alt som skal til av moderne utstyr for å drive kystfiske.

- Vi fant fort ut at det var aller best forhold for å kunne drive lønnsomt sjarkfiske i Finnmark. Vi fisker i åpen gruppe, og her oppe har vi mulighets til å få tilleggskvoter. Neste år vil vi også kunne få fiske kongekrabbe; noe som betyr mye økonomisk, fastslår Mats.

De følte begge at de var i en livssituasjon hvor de kunne flytte på seg, og begge synes det var spennende og utfordrende å skulle gå over til å bli sjarkfiskere.

- Jeg hadde jo en del kjentfolk og kontakter i Finnmark, og vi bestemte oss for å flytte nordover for å drive med sjarkfiske. Opprinnelig var det meningen at vi skulle flytte til Vardø – men så stanset vi på turen oppover i Honningsvåg, forteller Mats.

Sjarken «Kya» ved flytebrygga i Honningsvåg. I begynnelsen av juni la Nina og Mats om til å fiske med line.

Åpenhet

- Vi kom til Honningsvåg med sjarken 10. juni i fjor. Så fant vi ut at vi ville fiske litt mens vi var her. Så ble vi rett og slett slått av den hjelpsomheten, åpenheten og gjestfriheten vi møtte blant folk her. Vi skulle også utføre en reparasjon på båten, og da ble vi imponert over den gode servicen vi fikk fra bedrifter på stedet. Det særs positive møtet med Honningsvåg gjorde at vi valgte å flytte til Nordkapp kommune for å drive fiske herfra, forteller Nina.

Nå leier de leilighet i Nordvågen, rundt fem kilometer fra kommunesenteret Honningsvåg – mens de ser seg om etter et et egnet hus som de kan kjøpe. For å kunne ha plass til å ta imot barn og andre besøkende. De er veldig godt fornøyd med fisket så langt. I begynnelsen av juni legger de om til å begynne å fiske med line.

- Vi leverer til Nordvågen AS, og også de som arbeider der har vist seg å være svært dyktige og hjelpsomme, sier Mats.

Læring

Mens Mats lærte en hel del om det å drive fiske som ung, så har læringskurven vært ganske så bratt for Nina.

- Jeg visste jo minimalt om det å drive fiske når vi startet opp. Bare det å skulle lære seg alle de nye uttrykkene som benyttes ombord i en båt var jo en hel affære. Men Mats er flink til å lære fra seg – og jeg var jo hele tiden veldig tent på å kunne mestre det nye yrket, sier Nina.

- Hun har lært veldig fort. Hun er helt istand til å arbeide selvstendig som fisker ombord i sjarken. Vi skifter også på å styre båten, sier Mats.

Begge er nå registrert som heltidsfiskere på blad B i fiskermanntallet.

Frihet

Nina og Mats sier at de ikke har angret et sekund på at de oppga sine tidligere yrker og gikk over til å bli sjarkfiskere. - Som fisker med egen båt kan vi bestemme selv når vi skal arbeide. En herlig blikkstille solskinnsdag i fjor sommer skrev vi i loggboken: «For godt vær til å drive fiske i dag. Vi går på kafe Corner og tar oss ei øl». Det er viktig for oss begge – å kunne ha denne friheten som du aldri får når du har vanlig fast arbeid, sier Mats.

Natur

- Og så er det de enorme naturopplevelsene vi får. Disse skiftningene i vær og vind, i lys og mørke - hele tiden er noe i forandring. Hver dag byr på nye opplevelser og inntrykk, sier Nina.

- Det er så godt å gå ut med sjarken en tidlig morgen og kjenne at det kribler i magen; at man virkelig gleder seg til en ny arbeidsdag. Slik var det ikke før vi begynte som sjarkfiskere, fastslår Mats.

Artig

Så melder det om bedre vær. Det er viktig å få gjort sjarken «Kya»; som er oppkalt etter et nå fraflyttet fiskevær på Frøya, klar til utror.

- Når vi er ombord, så konkurrerer vi selvsagt om å få mest – og størst - fisk. Det er nesten alltid Nina som vinner, fastslår Mats. - Og så har vi det masse artig ombord i båten. Humor er viktig – for å kunne fungere både som samboere og – samroere, sier Nina.