100 år med arbeid for helse og velferd

Knarrlagsund sanitetsforening 100 år etter stiftelsen: Første rekke fra venstre: Lena Winther Bagøien, Anne Lise Lervik , Eva Hassel og Johanne Holmen. Bak f.v.: Anne Lise Dahle, Rigmor Røberg, Åse Mastad, Judith Singsø og Liv Pedersen. 

Kassereren sluttet etter 22 år og fikk kr 50 i gave

Nyheter

Denne måneden er det 100 år siden Knarrlagsund sanitetsforening ble stiftet med Ingrid Selvaag Olsen som den første formannen.

100 år etter stiftelsen er det fortsatt liv i Knarrlagsund sanitetsforening. Selv om foreningen, som de fleste andre sliter med rekrutteringen, møtes jevnlig en trofast gjeng med damer.

En gang i måneden samles de hos hverandre for å drive arbeidet videre.

Og en gang i året arrangerer de driftige damene basar samt loddsalg som gir inntekter som sanitetsforeningen bruker til å støtte ulike tiltak i lokalsamfunnet.

Historien

I anledning 90-årsjubileet for ti år tilbake ble det laget et tilbakeblikk på foreningens historie.

Vi tar her med noen små glimt fra beretningen:

I gamle dager ble det avholdt mange fester for å få inn penger til ulike formål. Det være seg kurvfest og utlodning av gardiner og håndduker av lin. De skaffet ull, som ble brukt til ulltepper, ulike strikkeplagg mv. Hvert år ga de en gjenstand til Landsutlodningen. De lagde ting på møtene som seinere ble loddet ut på basarer/fester. De ga også undertøy til trengende som skulle på sanatorieopphold, eller julegave til andre som hadde bruk for noe ekstra - og de hjalp trengende med mat og tran.

I 1936 var pleiepenger for barselpleie 50 øre/døgn. De lånte ut penger, som de fikk tilbake noen år seinere. Bl.a. lånte de penger til ungdomslaget, som de betalte ned 100 kr/år. Pengene ble satt i banken.

De kjøpte videre inn voksduker på bordene i ungdomshuset til bruk ved foreningens fester.

Råflotte serveringer

Samme år var det noen som reagerte på råflotte serveringer på foreningsmøtene. De strammet inn: Kun to sorter kaker og vanlige brødskiver ble tillatt. De som overskred dette måtte betale en bot til foreningen på 50 øre for hver sort de gikk over det tillatte.

I 1939 skulle det innføres Oslofrokost i skolen. Foreningen kjøpte inn gulrøtter og tran.

De kjøpte også inn et ullteppe for utlodning. Teppet måtte ikke koste mer enn 10 kroner. Ellers jobbet de med innkjøp til sykestua og reparasjon av sykekurv. Sykekurven kunne leies ut til de som ikke tilhørte kretsen mot betaling.

I desember -39 begynte foreningen å legge av penger til et fond som skulle gå til oppføring av en ny sykestue i Fillan. Og det ble samlet inn penger til Finland.

Gamle håndskrevne protokoller vitner om mye arbeid for bidra til et bedre lokalsamfunn. 

 

1940: Delte ut garn til medlemmene til 20 par strømper som skulle gis til det militære. De ga penger til innkjøp av flere sykesenger i fall det ble krig. De kunne ikke sette inn penger i banken under krigen. De kjøpte inn medisin og tøy.

I 1941 ga foreningen penger til røntgenapparat og div. sykemateriell. 500 kr ble avsatt til Hitra sykehjem.

I 1942 fikk de ikke tak i gulrøtter, så da kjøpte de 190 kg kålrabi i stedet samt tran til skolebarna.

50 kroner i gave for 22 års arbeid

I 1943 hadde herredsstyret mottatt fra Sveriges Røde Kors 5000 sett spedbarnstøy som NKS-foreningene skulle dele ut til vordende mødre. Knarrlagsund søkte om 5 pakker.

Kassereren sluttet etter 22 år og fikk kr 50 i gave.

I 1944 fikk sanitetsforeningen tak i appelsinmarmelade som ble fordelt mellom medlemmene - 625 gram hver.

Det ble samlet inn klær som de sydde om, og de sørget for tannpleie til de som ikke kunne betale for seg. Det var evakuering fra Nord-Norge, og foreningen hjalp til med senger, håndduker og div. annet.

I 1945 fikk sanitetsdamene 96 bokser melk fra Røde Kors i Sverige som de delte ut til trengende etter beste skjønn. Det samme gjaldt klær. Sukret melk ble omdelt til syke og gamle.

Foreningen ga penger i gave til “Hjelp til krigsofre.” De ga også en oppredd seng til Finnmark. Pengene ble skaffet gjennom en juletrefest og de tagg ull fra gårdene, som de lagde nummerting av.

Før hadde de barne- og sykekontroll i rom som de betalte leie for i private hus.

“Mor og barn-stasjon”

1 1952 vedtok de å bygge seg eget hus for “Mor og barn-stasjon”. Det ble opprettet en komité bestående av Esther Selvåg, Anne Fjeldvær, Agnes Berge, Bergljot Røvik, Karl Røvik, Asbjørn Selvåg og Kristoffer Fjeldvær. De måtte ha med seg noen mannfolk som forsto seg bedre enn dem på husbygging. De søkte penger, og fikk 1000 kroner fra Orkla Metall. Huset ble oppført bak boligen til Agnes og Edvin Ulvan.

Regnskapet anno 1920

For kuriositetens skyld kan vi også nevne noen tall fra regnskapet det første året (1920):

Festoverskudd: 28,97 kroner

Netto maiblomst-salg: 14,20

Utgift til porto/tlf.: 1,55 kroner

Kretskontingent: 2,88 kroner (12 prosent av medlemsavgiften)