Jorun Røstvik (58) og hennes døtre Magnhild Hammervold (36) og Hege Røstvik Martinsen (39) har alle fosterbarn boende hos seg.

- Mamma har vært fostermor i en mannsalder hun, forteller døtrene Magnhild og Hege, noe Jorun også bekrefter.

- Jeg har hatt barn i skolen, sammenhengende i 32 år nå, smiler hun.

Indirekte påvirket

Jorun startet som fostermor på oppdrag fra Hitra kommune allerede i 1992 forteller hun.

Da bodde de tre søsknene fortsatt hjemme.

- Helt avskrekkende kan det ikke ha vært, siden Magnhild og Hege nå er fosterforeldre selv, smiler Jorun og kikker bort på døtrene.

- Vi er nok indirekte påvirket av mamma og pappa til å ta inn fosterbarn ja, smiler Magnhild og Hege.

Ønske om å hjelpe

Jorun hadde noen oppdrag for Hitra kommune frem til 2003, før hun begynte som fostermor for Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten).

Jorun har familiefosterhjem for ungdom fra 12 år og oppover for Bufetat. Magnhild og Hege har kommunale fosterhjem for små barn.

Magnhild har vært fostermor i tre år, Hege i snart to år.

- Det som ligger i bunn for det å bli fosterforeldre, er et ønske om å hjelpe, sier de alle tre.

Både par, enslige og likekjønnede par kan bli fosterforeldre. - Rett og slett alle som har tid, rom og kjærlighet til et ekstra barn.

Ikke halvhjerta

Likevel er det å bli fosterforeldre er en omstendig prosess.

- Det må gjennomtenkes, det er tross alt unger som trenger et hjem og daglig omsorg det handler om her, sier de.

- Det går ikke an å gå halvhjerta inn i dette.

- Man må ha rom, tid og plass både fysisk og mentalt til en unge til, sier Hege.

- Man må ha rom for annet enn bare det som er sitt, hvis man ser større på det, sier Magnhild.

Opplæring og hjemmebesøk

Hvis man ønsker å bli fosterhjem, kan man ta kontakt med Bufetat for mer informasjon sier Jorun, Magnhild og Hege.

Alle som vil bli fosterhjem får også uforpliktende et opplæringskurs kalt Pride.

I prosessen får man også hjemmebesøk.

Det er ikke så avskrekkende som mange tror, betrygger Magnhild og Hege.

- De er ikke inn i skap og skuffer og sjekker for å se om alt er på stell, ler de.

Etter man er godkjent som fosterhjem, starter prosessen med å finne match mellom det rette fosterhjemmet og det enkelte fosterbarn.

Man får også god oppfølging underveis. - Vi er veldig fornøyde. Man får den hjelpa man trenger, sier Jorun.

- Du har veiledere fra barnevernet som kommer på besøk og du kan ringe dem hvis det er noe. Bufetat har også oppfølgningsbesøk det første året. Underveis får man også tilbud om kurs og undervisning i forskjellige interessante og relevante tema, sier Magnhild.

Jobb og godtgjørelse

Noen blir frikjøpt når barnet kommer.

Om man har mulighet til å jobbe ved siden av, vurderes fortløpende ut fra barnets behov.

Magnhild jobber 80 %, mens Hege er 100 % frikjøpt enda forteller de. Jorun som er familiefosterhjem kan ikke jobbe utenom, - dette her er jobben min, sier Jorun.

Man får økonomisk godtgjørelse når man har fosterbarn.

- Det er som ei lita lønn og i tillegg får man dekt diverse utgifter. Budskapet er at man ikke blir rik på dette, men tanken er at man ikke selv skal tape på å hjelpe andre, sier Magnhild.

Kontakt med biologisk familie

Når man blir fosterforeldre, bruker man lang tid på å bli kjent med barna og bygge relasjoner.

At barn kanskje blir flyttet hjem til sine biologiske foreldre etter hvert, er også noe man må ta i betraktning sier de tre damene, - men man kan ikke fokusere på hva som eventuelt kan komme til å skje.

Man må tørre å begi seg ut på det, sier Hege.

Det er fosterforeldrenes plikt at barnet skal ha kontakt med sin biologiske familie og nettverk, når det går an, sier damene.

- Dette er viktig for barna og deres identitet, så det respekterer vi. Det går også mye på samarbeid, man må være raus og åpne opp hjemmet sitt for mange når man har fosterhjem.

[M1]

En av oss

I tillegg til fosterbarna, har Magnhild og Hege to biologiske barn hver.

Det hender vi får spørsmål hvordan ungene fungerer i lag, sier Hege, - og de er som søsken flest de.

- At de ikke er biologiske søsken, det er ikke noe ungene tenker på. Vi går ikke å tenker på dette til vanlig vi voksne heller. De er en av oss, sier Magnhild.

De tror også de biologiske ungene deres lærer en del ting, som de får bruk for senere i livet, ved at de er fosterhjem sier søstrene enig.

Utfordringer og gleder

- Når det gjelder utfordringer, så vil man stå i en del situasjoner som er vanskelige å forutse. Kanskje må man stå der lenger enn man hadde trodd. Da gjelder det å være stødig og forutsigbar sier søstrene.

- Man må også være forberedt på å prioritere bort en del ting. Å få et fosterbarn påvirker familielivet, sier Hege.

- Nå er det sånn i vår familie, at det alltid har vært ekstra barn inn i bildet, men å få inn et ekstra fosterbarn blir som regel en omveltning for egne barn, det vil også påvirke besteforeldre, tanter, onkler, ja alle.

- Å være fosterforeldre gir mest glede, men det er også en jobb. Man må være pådriver for å få ting til å fungere rundt ungene.

Om barnet har behov for hjelp og tilrettelegging på skolen så må man stå på for det, det blir det sammen som for sine egne unger, sier Magnhild.

Det er likevel store gleder ved det å ha fosterbarn påpeker de alle tre.

- Man får mye tilbake ved å være fosterforeldre. Man blir glad i ungen, og man får være med på alt som ungen opplever, alle fremskritt i oppveksten. Det er et tilskudd til familien som alle har omsorg for på lik linje med biologiske barn.

Femte barnet

Etter som årene har gått, har Joruns fosterbarn vokst til, blitt myndige og flyttet ut.

Nå er det Joruns 5. fosterbarn hun har boende hos seg.

Jorun har fortsatt kontakt med de alle sammen, - og det er veldig koselig, legger hun til.

- Det er artig å se barna bli voksne og at de klarer seg bra. Å vite at man har gitt dem hjelp, ballast og verktøy å bygge videre på, når de nå blir voksne, er veldig givende.

Uforpliktende møte

Det er et stort behov for fosterhjem. Hvert år er det ca. 1000 barn som trenger nye fosterhjem, sier Jorun, Magnhild og Hege.

- Vi oppfordrer folk til å ta turen til møtet på Fillan på torsdag, for mer informasjon om fosterhjem, sier de tre damene.

Vil dere anbefale andre å bli fosterforeldre også?

Ja, kommer det unisont fra Jorun, Magnhild og Hege.

- Selv om det å være fosterforeldre har gitt sine utfordringer i blant, lærer man og vokser på det også. Jeg hadde ikke holdt på så lenge med fosterhjem, hvis det ikke hadde vært verdt det, avslutter Jorun.

Har du plass til en til i familien din?

Førstkommende torsdag den 29. januar, holdes det åpent informasjonsmøte på Hitra frivillig-hetssentral hvor Bufetat, fosterforeldre og kommunal barnevernstjeneste vil fortelle om fosterhjem.

Aldri for sent

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Felles for dem, er behovet for voksne som kan gi trygghet, omsorg og kjærlighet.

For barna handler det ofte om det mange tar for gitt. Å ha noen som hjelper med leksene, som følger på fotballtrening og heier fra sidelinja. Noen som sier "god natt" og som gjør at du sover godt. Hver natt.

Som fosterforelder er du med på å gi et barn den trygge hverdagen barnet trenger.

Det er aldri for sent å hjelpe noen på rett vei, skriver Bufetat på sin hjemmeside.