- Jeg oppdaget tilfeldigvis at jeg hadde fått en liten kul på venstre side av halsen, forteller Willy Kjervågsund (58) fra Asmundvåg.

Ved to tidligere legebesøk glemte han rett og slett å nevne kulen, - for den ga meg verken smerter eller plager, så jeg tenkte ikke noe mer over at den var der.

På vei ut døra fra legens kontor den tredje gangen, kom han plutselig på å nevne den og bra var det. Hvis ikke kunne utfallet vært annerledes i dag.

Willys fastlege Geir Nilsberg tok kulen på alvor og kontaktet St. Olavs Hospital.

To måneder etter var Willy på sykehuset til undersøkelse og prøvetaking av kulen.

Han fikk seg ny time til røntgen, og ble også kontrollert av en kjevekirurg, før det ble bestemt at Willy skulle opereres.

Operasjonen

22. august 2013 ble Willy operert av lege Helmut Abendstein.

- De skulle bare fjerne kulen, men da de begynte å operere, så de at dette dreide seg om ondartet kreft, noe de også fikk bekreftet av laben underveis.

Willy hadde mandelkreft, en kreftform han aldri hadde hørt om før han fikk det selv.

Willys operasjonen ble lengre enn først antatt.

Mandelen på venstre side av halsen ble operert bort og for å være på den sikre siden, fjernet de også lymfeknuter på halsen.

[M]

Knekk etterpå

Dagen etter var veldig trasig, erindrer Willy.

- Jeg fikk meg en knekk, da jeg fikk høre at dette dreide seg om kreft. Den fredagen gikk jeg rundt meg selv, det går ikke an å beskrive hva man tenker.

Willy forteller at han fikk brukt opp alle de tunge tankene den dagen.

- Etter det, snudde det. Jeg innfant meg med situasjonen.

Skygge på tarmen

Uka etter var Willy og familien i kreftmøte med tre leger, to sykepleiere og en tannlege.

- Vi fikk veldig god orientering om alt. Jeg fikk også vite at det er en stor helbredelsesgrad når det kommer til mandelkreft.

Det som ikke var fullt så bra, var at de på røntgenbildene hadde oppdaget en skygge på tykktarmen til Willy og den ville de sjekke ut så raskt som mulig.

Det tok to lange uker, før Willy fikk svar på den nye prøven av tykktarmen.

- Jeg syntes nesten det var verre å gå disse fjorten dagene å vente, enn den dagen jeg fikk den korte, men klare beskjeden om at jeg hadde fått kreft. Heldigvis viste tykktarmen seg å være i orden.

Stråling og brannskader

Kreft rammer forskjellig og da kan man heller ikke behandle alle likt.

Etter operasjonen ble Willy utredet for å få tilpasset den videre kreftbehandlingen sin.

I første omgang ble det klart at Willy skulle gjennomgå 34 strålinger i løpet av seks uker, samt 6 cellegiftbehandlinger.

Grunnen til at man stråler i etterkant av en operasjon, er at det kan sitte rester av kreftceller igjen utenfor området det er skåret i eller være kreftceller i lymfeknutene på halsen, og hvis ikke disse bestråles kan man få tilbakefall. Legene planlegger og vurderer nøye hvilket område som skal bestråles for å best kunne bevare funksjonene i halsen og hvordan strålingen kan påvirke pasientens livskvalitet i ettertid, skriver Kreftforeningen på sine nettsider.

Før strålebehandlingen, ble det laget en ansiktsavstøping av Willy, slik at han fikk seg en individuelt tilpasset ansiktsmaske til å ha på seg under strålingen.

Likevel måtte Willy i en lang periode etterpå, få sondenæring, på grunn av brannskader i munnen etter strålebehandlingen.

Menneskets største straff

Etter strålingen, gikk Willy i gang med cellegiftbehandlingen.

- Cellegift, det må være menneskets største straff, sier Willy.

Han skulle ta cellegift seks ganger, etter den tredje kuren måtte behandlingen stoppes.

- Da tålte ikke kroppen mer, da var det bare skallet igjen.

Mye usikkerhet

Det tok noen måneder før Willy dro tilbake til sykehuset igjen. Denne gang for nye røntgenbilder og mens han er i narkose, tok legene en ny vevsprøve fra Willys hals.

- Dette var i januar 2014, forteller Willy, - litt senere får jeg vite at legen ikke er fornøyd med prøveuttaket, så jeg må ta en ny biopsi.

3. februar tar legen den nye vevsprøven, men legen er usikker på resultatet, så i mars må Willy gjennom en tredje vevsprøve.

Legen forteller at han ikke synes denne prøven ser helt bra ut. Han vil at Willy skulle ta en videre storoperasjon i Bergen, og ber om at det taes ny røntgen av Willy snarest mulig.

Sykehuset i Bergen blir  kontaktet for videre planlegging, men Willys lege, Jon Sigurd Lybeck holder igjen. Han er usikker på om det er en ny oppblussing, for det er sjelden at kreft i hode- og hals sprer seg videre til andre steder på kroppen.

20. mars tar de en fjerde vevsprøve av Willy og noen dager senere får Willy beskjed om at han må belage se på ny røntgen og vevsprøve måneden etter.

- Da vi trodde at dette gikk rett vei, bestilte vi oss sydentur. Den måtte vi avlyse.

23. april tar de den femte vevsprøven av Willy i narkose og denne gangen tar de et solid jafs.

Ser bra ut

De fem inngrepene og alle de månedene med usikkerhet, var helt forferdelige sier Willy, men omsider ringer lege John Sigurd Lybeck med gode nyheter.

Han forteller til Willys store lettelse, at prøvene tyder på at kreften ikke har gått videre og dermed berger Willy storoperasjonen i Bergen.

Fredag 13. juni er han inne til ny kontroll, og beskjeden han da får er at  "- detta ser veldig bra ut".

- Til tross for at dette var på fredag den 13., ble det en kjempedag og en gedigen opptur, smiler Willy.

Siden har han vært inne til kontroll hver tredje måned og "- detta ser bra ut" er beskjeden han har fått hver gang.

[M]

Rehabilitering

Den tøffe kreftbehandlingen han har vært igjennom, har tæret hardt på kroppen.

I fjor høst var Willy inn til rehabilitering ved Røros Rehabiliteringssenter i to runder, og det ble starten på oppturen.

- Det er mye man tar som selvfølgeligheter i hverdagen, sånn som søvnrytme og kosthold. Ved Røros Rehabiliteringssenter lærer man seg metoder som forbedrer livskvaliteten.

I tillegg har han de siste månedene, trent ved den medisinske treningsklinikken på Hitra helsetun.

- Det betyr mye at det finnes et sånn tilbud i øyregionen. Når man går på cellegift, så bryter det ned hele kroppen, jeg hadde ingen styrke i hender og føtter igjen, men det er heldigvis i ferd med å bedre seg nå.

Støtte på jobben og hjemme

Formen er på vei oppover, sier Willy, - jeg må bare ta den tiden som trengs, for å kunne komme tilbake igjen for fullt.

Før han ble syk, jobbet Willy som regnskapsfører ved Hitra Regnskap AS og nå har han startet på å jobbe litt igjen.

- Hitra Regnskap er en fabelaktig arbeidsplass. Jeg har en god arbeidsgiver og tålmodige kollegaer som har støttet meg hele veien, og det gjør de fortsatt.

Willy som er gift, har to døtre og tre barnebarn, forteller at han også har hatt god støtte på hjemmebane, - jeg tror det har vært en like turbulent periode for de rundt meg, som det har vært for meg.

2 av 3 overlever

Beskjeden om at man har fått kreft, gir ofte negative tanker som en første reaksjon, sier Willy, men ting går ofte bra til slutt.

- Før i tida var det ofte bare ett utfall hvis man ble diagnosert med kreft. Nå er det flere og flere som overlever sykdommen, takket være økt kreftforskning.

Willy hadde kulen på halsen en god stund før han husket å nevne det for fastlegen sin.

Nå oppfordrer han andre til å være obs på forandringer i kroppen.

- Det gjelder å ikke vente for lenge, det er bedre å sjekke ut hva det er, enn å vente til det er for seint å gjøre noe med.

Takker helsevesenet

Etter at den turbulente og tunge sykdomsperioden nå er over, ønsker Willy å skryte av helsevesenet.

- Helsevesenet vårt består av dyktige folk som står på for pasientene sine. Det skrives mye negativt om helsevesenet, men det som er bra, det må også komme frem.

Willy ønsker å takke fastlegen sin Geir Nilsberg, som tok dette på alvor og henviste han til St.Olavs.

- Jeg vil også takke øre- , nese-, hals- avdelingen ved St. Olavs for oppbackingen og legene mine Helmut Abendstein og John Sigurd Lybeck.

En ekstra stor takk retter Willy til kreftsykepleier Unni Blakstad, som han hadde mange samtaler med i løpet av sykehusoppholdet sitt.

- Unni satte fart på meg igjen og vinkla over på plussidene. Det er også mange dyktige personer som jobber med rehabilitering, som fortjener ros, legger Kjervågsund til.

Tale og smak

Willy forteller at han etter kreftbehandlingen har hatt litt problemer med snakking og spising.

Han fikk lammelser i munnen som følge av operasjonen, men med god hjelp fra logopeden på Hitra, har han trent opp språk og lyder igjen.

Willy har også hatt tap av smakssansen.

- Noen ganger vet jeg at det jeg spiser er godt, men det smaker ingenting, så nå venter jeg bare på at smaken skal komme tilbake for fullt, sier han optimistisk.

Det kan ta 6 måneder til 2 år før smaken eventuelt kommer tilbake.

- Det får bli som det blir, smiler Willy, - for dette er bare bagateller. Jeg følte jeg var uheldig da jeg fikk kreft, etter det har jeg bare vært heldig.