NTNU Brohode Havbruk 2050, som er et felles prosjekt mellom NTNU, Guri Kunna vgs og Blått kompetansesenter, får 11,3 millioner kroner fra Forskningsrådet. Pengene skal gå til forskning og utdanning i samarbeid med havbruksnæringa.
Tildelinga sikrer videre drift av Brohode Havbruk (tidliger Brohode Frøya) og alle kompetanse-prosjektene, som har pågått siden oppstarten i 2012.
- Vi har fått godkjent Kapasitetsløft søknaden «Brohode Havbruk 2050» som i september ble levert til Forskningsrådet. Det var stor interesse for utlysningen, med hele 31 søknader. Til slutt valgte bevilgningsutvalget å støtte sju løft, forteller leder Alexandra Neyts. Hun er samtidig koordinator for NTNU Havromsvitenskap og –teknologi, som er ett av fire tematiske satsingsområder ved universitetet.
-Med denne tildelingen vil vi styrke tilbudet av forskning og utdanning der næringslivet er lokalisert, og samtidig gjøre forskningsmiljøene til bedre samarbeidspartnere for næringslivet. Dette er langsiktige penger som går til forskningsinstitusjonene, men på næringslivets premisser. Ordningen krever partnerskap mellom næringsliv, forskningsinstitusjon og fylkeskommune, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.
Den nye ordningen kalles "Kapasitetsløft". Pengene til ordningen kommer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I tillegg går flere fylkeskommuner og lokalt næringsliv inn med penger i noen av prosjektene.
-Vi ser allerede etter en skisserunde og en søknadsrunde at dialogen mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner er styrket mange steder. Vi har høye forventninger til hva som kan komme ut av disse viktige regionale samarbeidsprosjektene, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, sier Røttingen.
Pengene kan brukes på rekruttering av nye forskere, studietilbud, etter og videreutdanningstilbud, til at næringslivet kan få låne forskere, til studentoppgaver eller til lån av personer fra næringsliv til forskning.
- Videreutvikle og sette igang helt nye tiltak
De 11,3 millionene til NTNU Brohode Havbruk er delt ut for tre år, med mulighet for ytterligere tre år.
- Gjennom støtten vil vi videreutvikle kunnskapsplattformen og sette i gang helt nye tiltak knyttet til undervisning, forskning og næringsutvikling. Det har stor verdi for hele regionen. År med godt samarbeid, nye ideer og masse entusiasme har gitt grunnlag for denne suksessen. Nå gleder vi oss til å jobbe på dette prosjektet sammen med dere, opplyser Neyts til sine støttespillere og deltakere.
Brohodet ble startet for å knytte tettere kontakt mellom videregående skole, næringsliv og NTNU.
- Dette har Guri Kunna videregående skole tatt på alvor og jobbet meget godt med. Elever og lærer har deltatt i aktiviteter og dratt nytte av koblingene som er skapt. Og det jobbes godt videre. Skolen har leid inn TKK v/Heidi Glørstad Nielsen til å sitte i styringsgruppa og være operativ i arrangement og aktiviteter i regi av brohodet. Brohodet ble startet for å knytte tettere kontakt mellom videregående skole, næringsliv og NTNU, og ”mekanismen brohodet” har blant annet bidratt til at hundrevis av studenter og mange veiledere og professorer besøker og knytter kontakter her på Frøya og Hitra. Til stor nytte for næringsaktørene og den videregående skolen, opplyser Neyts.
- Flere titalls studenter har hatt sommerjobb i næringa, studenter har fulgt opp med engasjement i andre arenaer som Boot Camp, tenketanken Aquavitalis, på internasjonale seminar og konferanser. Forskere, studentveiledere og forelesere ved NTNU har fått økt interesse for havbruk. Forelesere innen Miljø- kunnskap og Elektronikk har tatt med sine studenter til øyregionen. Det har resultert i studentprosjekter. Det er etablert en marin klynge i Eksperter i team, hvor ca. 80 studenter fra teknologi-, natur- og samfunnsvitenskap går inn i kreative prosesser sammen, etter diskusjoner med næringsaktører. Ennå er det plass til flere universitet, høyskoler, videregående skoler og bedrifter på laget, sier hun.