Gjennom frøya.no sine artikler med H.Grønskag og P.Bekkens den 13de og 14de Mars lærte jeg som utflyttet frøyværing hvordan den nye brannstasjonen vil bli. Kommunestyrets valg av Siholmen som tomt var meg allerede kjent via HF sin artikkel av 29. Januar 2016 hvor valget ble illustrert av planskisse med opphav fra S.Ohrens bacheloroppgave ved HiN.

I forbindelse med dette innlegger ser jeg også at Hitra-Frøya hadde en artikkel kun tilgjengelig for abonnenter den 28. juli 2016 i sammenheng med at nabovarslene ble sendt ut. Hvor tydelig denne dokumentasjonen var i sin formidling av inngrepet for den gjengse frøyværing vites derfor ikke. Dette tatt i betraktning så jeg det som som rimelig å anta at politikernes valg var godt informert gjennom anbydernes dokumentasjon og faglige innspill fra teknisk etat.

Da jeg leste den første artikkelen tenkte jeg at Grønskags ordvalg kanskje var noe unødvendig polariserende for den offentlige diskusjonen på et mindre sted som Frøya. Jeg tenkte også at han ved å gå så hardt ut gjorde seg seg sårbar for personifisering. Dvs at problemstillingen ble redusert til person av de som ikke deler hans synspunkt og avfeid med kommentarer som: ’nei, no ‘en Grønskag sinjtj ijæn’. Frustrasjonen hans ble dog etter hvert lett å forstå. Han setter også en diskusjon på dagsordenen som, om ikke noe sent fra et juridisk ståsted, er betimelig i sett helhetlig.

Leder for Frøya arbeiderparti stiller opp i artikkel dagen derpå. Her uttaler han at det blir bedre når man får ryddet rundt og fullført bygget- Dette har Bekken sannsynligvis rett i. Med å rydde rundt samt fullføre bygget med f.eks store glassflater som reflektere omgivelsene så kan det bli bedre. Med kjennskap til byggets konkurransegrunnlag fremstår beskrevet alternativ som usannsynlig. Bedre er uansett ikke nødvendigvis det samme som bra.

Han siteres videre:

-Vi har allerede en del bygg med moderne arkitektur, blant annet Frøya Storhall og Blått kompetansesenter. Og når Morgendagens omsorg skal bygges blir det også helt nytt. Vi er stadig i utvikling, og som den havbyen Sistranda er så får vi en ny arkitektur.

-…Men jeg har full forståelse for at de som har hjerte og sjel for Sistranda, og som kanskje har vokst opp her, synes det kan bli store forandringer-’

En slik uttalelse skriker dessverre etter polemikk.

Om ‘moderne’ referer til retningen innenfor arkitektur omtalt som modernisme, eller det at byggene er av nyere tid er for meg uklart. Uklart er det kanskje også for Bekken. At arkitekturhistorikere i fremtiden vil vise til samme bygg og si ’her har Frøya har en rekke modernistiske bygg’ tviler jeg på. Skjønt med slumsete bruk av definisjonene kan en argumentere seg til det meste. At det er en arkitektur av nyere tid er jeg forsåvidt enig i, men da i form av den identitetsløse arkitekturen som har vokst frem i norske kommuner de siste tiårene. En arkitektur som med grunnlag møter en stadig større kritikk.

Lederen i arbeiderpartiet gjør forsåvidt et par morsomme retoriske grep i dette sitatet. Han legitimerer brannstasjonens utforming ved å vise til to, snart tre, lignende bygg som ikke nødvendigvis har høy arkitektonisk kvalitet eller bidrar til omgivelsene. ‘Utvikling og det nye’ settes implisitt opp mot ‘det eksisterende og gamle’ før han årsaksforklarer reaksjonene med identitetsfølelsen og nostalgien hos de som vokste opp på Sistranda. Mest kostelig er kommentaren om at ‘vi vil venne oss til det’. Kan hende at arbeiderpartiets representant her kommer med en henvisning til at hva som oppfattes som vakkert i en kultur forandrer seg over tid. Arkitekturhistorien har i så måte flere tilfeller som understøtter en slik påstand. De fleste tilfellene har dog en kompleksitet og kvalitetsbevissthet som bygget til brannstasjonen tilsynelatende ikke innehar. Å venne seg til det kan også tolkes som en forskjønnende omskriving av at identitetsfølelsen hos befolkningen til slutt vil bli så forringet at de ikke lengre bryr seg . Innrømmelsen i at bygget bryter med omgivelsene gjør det imidlertidig mest sannsynligvis at her er litt som det å venne seg til en dårlig fot arbeiderpartiets representant mener. Man halter videre.

Polemikk slutt.

Ressursene tilknyttet Frøya gjør at kommunen vokser fort. Offentlig diskusjonen og bevissthet angående videre utvikling er derfor viktig. Så viktig at man ikke skal redusere den til ordutveksling som kan føre til skyttergravstillinger (jeg ser det paradoksale) eller slå politisk mynt på den(here’s looking at you, K.A.S.). Jeg tror på å fremme en åpen diskusjon med felleskapets utvikling i fokus.

Følgende avsnitt må strengt talt beskrives som noe tørt, og jeg tar forbehold om feil.

Etter plan- og bygningslovens § 10-1 har kommunen plikt til å utarbeide kommunal planstrategi minst en gang i hver valgperiode. Denne planstrategien må vedtas senest innen ett år etter kommunestyrets konstituering. Denne planstrategien består av en samfunnsdel og en arealdel (for beskrivelse av delene se side 13 i lenket pdf. http://www.ks.no/contentassets/2b833de241454a1081b5be5b3143e1fe/plankompetanse-og-plankapasitet-i-kommunene.pdf ).

Samlet utgjør disse de strategiske valgene for samfunnutviklingen. Sittende kommunestyre sin samfunnsdel av 2015 er oppløftende lesning som også viser kompleksiteten administrasjon og de folkevalgte må forholde seg til. ( http://www.froya.kommune.no/_f/iaa730cdc-b0a1-44d2-8108-5ddd693a797a/Den%20vedtatte%20Kommuneplanens%20samfunnsdel%20(1).pdf?MId1=605&MId2=605&MId3=613 )

At de har gått ut bredest mulig for å få høy medvirkning fra innbyggerene må i denne sammenheng trekkes frem og applauderes. Reaksjoner på brannstasjonen kan dog tyde på at de ikke helt har nådd ut i dette tilfellet. Om det er motforestillinger av mange eller kun en hanfull vet jeg ikke. Her må de som er overrasket eller har sene innvendinger melde seg. Ved en eventuell ‘kritisk masse’ oppfordrer jeg kommunestyret til å benytte anledningen til å vise politisk modenhet. Først gjennom å benytte anledningen til å utvide samfunnsdebatten og nære opp under fremtidig engasjement. Dernest til å se på mulige løsninger på tross av de praktiske konsekvensene dette medfører skulle styret gjennom diskurs innse at deres valg er feil.

Det sagt. Etter min begrensede viten ville ikke bred deltagelse gitt innflytelse på brannstasjonens utforming med mindre man fikk nabovarsel. Om dette er tilfellet er man så langt på vei prisgitt kommunens kompetanse og forvaltning. Interesserte etterslengere kan uansett bite seg merke i hvordan slike prosesser foregår og være frempå neste gang ( https://www.regjeringen.no/contentassets/0f066ff0c1b84446bc7a886402dca611/t-1490. pdf ).

Da innlegget allerede er ubehagelig langt skal jeg avstå fra å kommentere på selve reguleringen og stasjonens plassering utover at den helhetlig sett fremstår som feil. Siden brannstasjonen på Siholmen er utgangspunktet forholder jeg meg til delplan for Sistranda når viser til arealplandelen.( http://www.froya.kommune.no/_f/i810676b3-92dc-4154-945b-30fa65bf657c/Sistranda%20 %20bestemmelser.pdf?MId1=586&MId2=586&MId3=589 ).

Denne ble egengodkjent i 2009 under et annet kommunestyre enn dagens (ordfører fra AP på tross av borgelig flertall om jeg ikke husker feil ). Da den ikke er revidert tolkes det som at kommunestyret har videreført denne. Planens delparagraf 3.2 begynner med følgende setning. ‘Før det kan gis byggetillatelse for framtidige tiltak skal følgende dokumenteres ivaretatt:’

3.2.f. Krav til utforming og materialbruk. Framtidige bygg og tiltak skal utføres i varige materialer. Tiltakene skal i sin helhet utformes etter god byggeskikk. Bygg og tiltak som avviker i vesentlig grad fra sine bebygde omgivelser i volum og grunnflate skal deles opp i mindre volumer for å tilpasses bedre. Lett synlige fasader, tiltakssoner og uterom skal utformes slik at effekten av tiltak og bygg ikke er skjemmende for omgivelser, både sett fra land og fra sjø. Dette betyr at disse fasadene skal ha gode visuelle kvaliteter. Utendørs tiltakssoner og uterom for lagring, oppstilling og annen drift skal utformes og organiseres slik at helhetsinntrykket framstår ryddig, eventuelt skal det vurderes bruk av skjermingstiltak. 3.2.g. Krav til plassering og terrengtilpasning av bygg og tiltak. Framtidige bygg og tiltak skal tilpasses naturgitte omgivelser og kulturlandskap. De skal plasseres og utformes slik at terrenginngrepene blir minst mulig. Karakteristiske trekk i landskapet og kulturlandskapet, særegen vegetasjon, og sammenhengende vegetasjonsbelter skal inngå planene.

Rettsvirkningen av disse paragrafene er, igjen med forbehold om feil, underlagt av paragraf 12.4 ( https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/kmd/veiledninger_brosjyrer/2009/lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-12-reguleringsplan/-12-4-rettsvirkning-av-reguleringsplan/id556812/ ). I denne paragrafen finner man følgende setning: ‘Reguleringsplanen har direkte rettsvirkninger i forhold til privatpersoner og offentlige myndigheter, og er også bindende for kommunens egen virksomhet.’

Lesningen av de ikke juridisk bindene retningslinjene i delplanen er like oppløftende som samfunndelen. Her er det jeg anser som relevante utdrag. ”Siholmen bør utvikles primært med tanke på havne,- og marinrelatert næring og kommunikasjon. Samtidig bør det satses på miljøkvaliteter. Dette gjelder ikke minst fordi Sihomen er kommunesenterets ansikt mot sjø, det er her en ankommer og forlater Frøya kommunes senter. Også fordi Siholmen har et svært godt utgangspunkt for å utvikle seg som en enda mer positiv miljøkvalitet i planområdet, fordi det ”skjer så mye her”. Det er et levende og aktivt område som har opplevelsesverdi både for fastboende og turister/ reisende. Området kan få tettere struktur som støtter opp om kaibebyggelsens karakter med det åpne indre fellesrommet i midten.

Planrevisjonen går lenger enn vedtatt plan i å stille krav til utforming og estetikk. Dette fordi ambisjonsnivået for satsing på miljøkvaliteter er jekket opp; Her planlegges for tettstedsutvikling- ”kystby”. I den forbindelse er utforming av bebyggelsen en vesentlig faktor. Hensikten med bestemmelsene og form og estetikk er at nye bygg og tiltak må vureres utifra om de bidrar positivt til å heve mijøkvalitetene i det byrommet de skal fungere i. Dette skal vurderes ut ifra følgende kriterier, og her gjelder det av tiltaket skal tilfredstille høye krav både i seg selv og i forhold til sine eksisterende omgivelser: Struktur (Bruk av tomt (forholdet mellom bebygget og ikke bebygget), forhold til gater/ byrom, forhold til omliggende bygningsstruktur, forhold til landskapsverdier/ kvaliteter rundt). Volum (Tilpasning/ brudd, grunnflate, bygningskroppens form og høyder, forhold til omgivelsene (både landskap, byrom og bebyggelse). Materialbruk (Kvalitet, tradisjon/Nyskapning, teknologi, energikrav, karakter i byrommet). Fasadeuttrykk (Grafisk kvalitet, fargebruk, materialer, detaljer, byrommets karakter) Landskapsanlegg (Hvordan er den ubebyggete delen av tomten planlagt i forhold til byrom og bebyggelse rundt ).” Hvordan forholder så kommunen og kommunestyret seg til disse ordene i praksis. Når det gjelder brannstasjonen finner man svaret på doffin.no i kommunens konkurransegrunnlag. ( https://kgv.doffin.no/ctm/Supplier/Documents/Folder/137385 ).

Kommentaren under 2.4.2 ‘Det står fritt hvilken utvendig kledning som tilbys. Bygget skal imidlertid fremstå slik at det harmonerer med andre bygg på området, samt at det skal være enkelt og rimelig å vedlikeholde. ‘ fremstår som halvhjertet mumling når man ser på tildelingskriteriene. ‘Tildelingen skjer på grunnlag av en helhetsvurdering av hvilket tilbud som er mest fordelaktige, basert på følgende kriterier: Pris 60% Funksjonalitet/planløsninger 30% Byggetid 10%.’

Lite som viser til kommunestyrets egne retningslinjer i brannstasjonens spede fødsel m.a.o. Møteprotokollene på Frøya kommune sine nettsteder er kun tilgjengelig seks måneder tilbake i tid. Følgende utdrag er derfor hentet fra Hitra-Frøya sin dekning av møtet. 'Under kommunestyret torsdag skjedde mye av diskusjonen i gruppemøter, men da flertallsgruppen Ap og Sv presenterte hva de hadde falt ned på, vektla varaordfører Pål Terje Bekken at rentesituasjonen per i dag, og utsiktene framover, tilsa at det ville lønne seg for kommunen å kjøpe og eie bygget selv. Dermed var det Siholmen-alternativet som kom best ut. Opposisjonen var forberedt på å stemme for Melkstaden, men etter nok et gruppemøte sa opposisjonsleder Arvid Hammernes at man ville at det skulle bli et omforent vedtak, og at opposisjonen sluttet seg til vedtaket om Siholmen.' Enstemmig her altså. Ingen reservasjoner blant kommunestyrets representanter. Kun forbredelser. Her næres ingen forestillinger om at styret av en kommune er enkelt. Selv ikke under et flertall. Med kommunens historie tatt i betraktning kan man også skjønne økonomisk påpasselighet. På tross av dette vil jeg fremme følgende påstand. Når forståelsen av hva som ligger i ‘et byggs verdi ‘blir redusert til det finansielle og dette vektlegges tyngst bedriver man kystbyutvikling på lavest mulig nivå. I så måte har Frøya kommune med brannstasjonen fått seg et signalbygg. Så var det tid for spørsmålene jeg som utenforstående ble sittende igjen med. 1. Kan ansvarlig instans på Frøya kommune redegjøre for sin vurdering da valgt alternativ ble ansett til å oppfylle de lovpålagte kravene beskrevet i delplanens paragraf 3.2.f. og 3.2.g? 2. Kan kommunestyret redegjøre for hvorfor der er så stort avvik mellom beskrivelsen i de ‘ikke juridisk bindende’ retningslinjene og hva som i blir utført i praksis. 3. Kommunene har en lovpålagt plikt for å sikre at de har tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og ressurser til å ivareta sitt lovpålagte ansvar som planmyndighet.Telemarksforskning sin rapport angående Frøya fra 9/2016 skriver at det kan tyde på at kommunen har utfordringer med å kunne levere alle lovpålagte tjenester selv. Er det kommunen sin vurdering at de oppfyller sitt lovpålagte ansvar som planmyndighet?

Avslutningsvis et lite tankeeksperiment. En fremmed ber om å få se et bilde av Frøya. Hva viser du frem?

Arne Nordhammer