Ved nyttår slår Nord- og Sør-Trøndelag seg sammen til ett fylke. Det betyr også endringer og samkjøringer av kollektivtrafikken. Torsdag legger AtB fram til visjon for den framtidige kollektivtrafikken, en rapport på 136 sider som beskriver dagens tilbud innen buss, hurtigbåter, ferger, tog drosje osv i detalj, men som også vurderer framtidas behov og forventinger fra oss reisende.
- Vi har gjort et grundig arbeid og hatt høye ambisjoner, både med hensyn på å kartlegge dagens situasjon og å gjøre gode analyser og vurderinger om framtida, sier administrerende direktør i AtB, Janne Sollie.
Visjonen som er foreslått for kollektivtrafikken i Trøndelag er: Et kollektivtilbud for alle – og som knyttet Trøndelag sammen!
Arbeidet er gjennomført av en arbeidsgruppe i AtB, med bistand og kvalitetssikring fra kompetansemiljøer som PwC og NTNU. Som bakgrunn for forslagene ligger blant annet analyser av trender og utviklingstrekk som befolkning og kundebehov, by- og regional utvikling, ny teknologi, nye forretningsmodeller og klima og miljø.
By i særstilling
Analysene antar at Trondheim også i framtida vil ha en særstilling i kollektivtrafikken i Trøndelag. I dag har Trondheim by ifølge AtB 70 prosent av arbeidsplassene i Sør-Trøndelag, og Trondheimsområdet har 60 prosent av kollektivreisene i Trøndelag. Analysene til AtB viser at Trondheim med omegn vil få størst vekst, og at arbeidspendlingen i aksen Orkanger/Melhus til Steinkjer vil bli enda viktigere i framtida.
- Et viktig tiltak på lang sikt er å utvikle kollektivnettverk både for byer og distrikter som er tilpasset de ulike områdene. I distriktene skal kollektivnettverket utvikles ved å forsterke og utvide region- og stamlinjer med tog, buss og båt, samt å utvikle bybusstilbud i større regionale sentra og lokalbusstilbud utenfor de største tettstedene. I tillegg bør det utvikles mer fleksible kollektivtrafikkløsninger, som bestillingstransport. Hurtigbåt- og fergesamband må etableres og videreutvikles der buss ikke er et konkurransedyktig alternativ, skriver selskapet foran visjons-presentasjonen.
Pendlertrafikken
Hitra og Frøya blir i rapporten definert som spredtbygde områder. AtBs analyser tilsier at pendlertrafikken vil øke som følge av at mange arbeidsplasser fremdeles vil være lokalisert i de største byene og i noen områder som langs kysten, som for eksempel Hitra og Frøya, samtidig som det er forventet stor vekst i randkommunene.
- Det er derfor viktig at infrastruktur langs de største ferdselsårene mellom store befolkningssentre og arbeidsregioner prioriteres, både for høykapasitets kollektivtransport og for annen persontransport, heter det i rapporten.
AtB skriver også at i Trondheim by og i Trondheimsområdet må et kollektivtilbud med høy kapasitet som superbuss eller bybane videreføres som en del av et nettverk med annet kollektivtilbud.
- I andre byer og regionale sentra, samt i spredtbygde områder, skal kollektivtrafikken gi innbyggernee t tilstrekkelig tilbud, uavhengig om de har tilgang på egen bil, skriver AtB.
Skolebussene for alle reisende
Man skriver også at det er viktig å videreutvikle og etablere hurtigbåt- og fergesamband der buss ikke er et konkurransedyktig alternativ. Skolebussene skal kunne åpnes for å ta imot også andre reisende enn elever. Et av delmålene er å:
- Etablere bybuss i byer og lokalbuss utenfor de største tettstedene gjennom å åpne skoleskysse for flere reisende og utvide tilbudet slik at det går både til skole, lokale sentra og knutepunkt også utenom skoleåret, heter det.
Bogøyvær kai på førsteprioritet
Rapporten inneholder en beskrivelse av dagens transportårer og utfordringer, og inkluderer også en oversikt over kaianlegg der AtB ser behov for oppgraderinger. Her har Bogøyvær kai fått status prioritet 1 når det gjelder utbedringer. Som lokalavisa Hitra-Frøya har omtalt tidligere, kan det være utfordrende for skoleskyssen å legge til ved denne kaia.
- Kaia oppfyller ikke krav til universell utforming. Av- og påstigning til dels krevende med stor fjære, som utgjør sikkerhetsrisiko, særlig for skolebarn, skriver rapporten.
Felles info-kanal
AtB foreslår også infrastrukturtiltak som bedre holdeplasser samt flere og bedre knutepunkter, omstigningspunkter, innfartsparkeringer og kollektivfelt. Økt fortetting, bruk av kollektivløsninger samt restriksjoner på bilbruk i byområder vil også være nødvendig, mener AtB. Samtidig vil kundene forvente enklere og mer integrerte informasjons- og billetteringssystemer.
- Nødvendige tiltak på kort sikt er å etablere en felles informasjonskanal om kollektivtilbudet, samt en felles sone-, takst- og produktmodell som sikrer like billetter og priser i hele Trøndelag. Vi må møte kundenes forventning om god samordning og oppdatert informasjon på tvers av den gamle fylkesgrensen allerede fra starten av 2018, sier Sollie.
Besluttes i vår
Forslaget er et innspill til politisk behandling av strategi for kollektivtrafikken. AtB fikk mandatet for dette arbeidet fra Arbeidsutvalget for Fellesnemnda for Trøndelag fylkeskommune den 13. september i 2016, med frist til 31. januar i år. AtB har utarbeidet en hovedrapport og en sammendragsrapport om «Forslag til strategi for kollektivtrafikken i Trøndelag». Rapportene er oversendt prosjektleder for sammenslåing av trøndelagsfylkene, fylkesrådmann Odd Inge Mjøen, som et innspill til arbeidet med framtidig organisering og strategi for kollektivområdet i Trøndelag. Sammenslåingsprosjektet vil ha en prosess for dette fram mot endelig behandling og vedtak i Fellesnemndas møte 27. april i år.