En lun og varm prestestemme presenterer seg som Bjørn Eidsvåg. Lokalavisa er på tråden. Torsdag skal Eidsvåg alene med gitar presentere sin kirkekonsert for øyriket.

– Nesten som på sekstitallet, da jeg ble nektet å spille konsert i kirka med elgitar og trommer, ler Eidsvåg.

For han byr gjerne på seg selv, tilbakeblikk og små mysterier, og de aller mest kjente låtene vil være der. Det garanterer han foran torsdagens konsert i Sletta kirke, Frøyafestivalens åpningskonsert.

Men også mye nytt og rykende ferskt materiale vil komme øyværingene til gode, lenge før plata når salgshyllene. For i oktober slipper Eidsvåg plata “Far faller” og sin siste gren på stammen av treet som til nå rommer 24 grener.

– Denne plata er innspilt på Gotland med en svensk produsent, og er nok noe helt annet enn hva folk forventer av meg, sier Eidsvåg litt gåtefullt.

Bare en mann

Torsdagens kirkekonsert er den første av sommerens kirkekonserter og også den eneste i år av sitt slag. Det er imidlertid ikke for at Eidsvåg ikke liker kirkekonserter, heller tvert i mot. For som prest og velrutinert kirkemusikant nyter Bjørn måten folk lytter til musikken på der. En flott konsertarena som kler musikken min godt, forteller Bjørn.

– Det må nesten høye fjell og åpne parker til for at publikum skal få den samme andaktsligheten som de får i kirka. Jeg liker den lange klangen, stemningen og det å spille på lag med rommet er noe som kler mye av musikken min godt, legger rockepresten til.

Ikke alltid skyfri himmel

For han legger ikke skjul på at det var høye bølger rundt ham da han startet med kirka som konsertarena tilbake på sekstitallet.

Jeg sloss og gikk nesten i krig med voksensamfunnet den gang jeg begynte med dette. Flere steder ble jeg nektet å ha med trommer og el-gitar og mange steder gikk folk i protest halvveis i konserten, ler Eidsvåg som fortsatt synes kirkerommet bør bli enda mer brukt til nettopp slike opplevelser.

La det bli et mysterium

På reportoarlista står mange gamle kjente og han nevner både Floden, Skyfri himmel, Eg ser og Mysterie deg for å nevne noen. Så får  kanskje det få bli siste ord i forkant. Så lar vi resten bli et mysterium på lag med rommet. Med en prest, men sist men ikke minst en legende av en musiker ved alteret med gitaren sin.

– Dette gleder jeg meg til, sier Eidsvåg til slutt. Med trygg og rolig røst.