Etter en periode hvor Vilde Wedø Jektvik merket at noe var galt med kroppen sin, ble hun lagt inn på St. Olavs hospital i Trondheim.
- Jeg fikk vite før prøvene at det kunne være alt fra kyssesyken til kreft, men jeg var helt sikker på at det kun var kyssesyken. Det kom som et sjokk at jeg hadde leukemi. Det gikk en stund før det endelig gikk opp for meg at jeg hadde kreft, forteller Jektvik.
Leukemi kan forekomme i 4 ulike hovedgrupper. 2 akutte og 2 kroniske. Vilde har en variant av akutt lymfatisk leukemi (ALL) som krever høydose cellegiftbehandling.
- Får høydose cellegiftkurer
Egentlig skulle lokalavisa Hitra-Frøya møte 19-åringen på Frøya for å dele ut en velfortjent julestjerne til den aktive jenta i håndballmiljøet.
Slikt gikk det ikke. Jektvik måtte tilbake til sykehuset i Trondheim.
- Jeg er på min fjerde høydose cellegiftkur nå. En slik kur tar ca. 1 uke. Til sammen blir det 3-4 uker på sykehuset pr. runde før immunforsvaret går ned til null og snur opp igjen sammen med diverse andre verdier som påvirkes av cellegifta. Etter nyttår skal jeg til Rikshospitalet i Oslo for å bli beinmargstransplantert der, sier hun. Søstrene mine matchet ikke som beinmargdonorer, men nå er det funnet en ukjent donor.
- Hvordan går det med deg nå?
- Det går bra, men det er selvsagt en tøff prosess. Når jeg kommer til Rikshospitalet så får jeg så sterk cellegiftkur at min egen beinmarg blir helt slått ut. Da blir det helt livsnødvendig å få tilført frisk beinmarg/stamceller fra donor. Da må jeg være på isolat noen uker fordi jeg kommer til og være uten immunforsvar en periode inntil den nye beinmargen begynner å virke. Tiden på Rikshospitalet, både før, under og etter isolatperioden kommer til å bli beintøff, men heldigvis kommer jeg til og ha mamma og pappa der hele tiden. Så dette skal vi klare sammen sier Vilde.
- Kjempeflink håndballtrener
Vilde Wedø Jektvik blir beskrevet som en fighter av venninnene som nominerte henne til lokalavisas julestjerne.
- Jeg synes det var veldig flott at hun snakket så åpent om sykdommen på Facebook. Hun var ikke en gang 19 år da hun fikk beskjeden, men jeg synes hun har taklet det hele på en meget imponerende måte, sier nabo og venninne Silje Bogø.
Magnhild Myrseth som var håndballtrener for J16 på Frøya sammen med Vilde, skryter også av sin gode venn.
- Hun var en kjempeflink trener i tillegg til å være dommer og spiller for seniorlaget selv. På fysisk trening og til å pushe jentene hun trente, var Vilde meget god. Vi merket klar fremgang hos jentene vi trente på den tiden hun var med. Jeg tror også det er svært sjelden man ser en så ung person takle hele situasjonen sin så bra som Vilde, mener Myrseth.
- Rørt over støtten
Vilde er takknemlig og rørt over all støtten hun får fra venner og bekjente og selvfølgelig fra den store, gode familien sin
- Å ha folk som støtter meg og ønsker meg lykke til er rørende og hjelper meg med å takle både sykdommen og behandlingen. Da blir det enklere å sette seg mål for hva man vil.
- Hva er målet ditt nå?
- Det er å bli frisk, for det skal jeg bli! Å spille håndball er det jeg savner aller mest. Jeg gleder meg til jeg igjen skal bruke det meste av fritiden min på håndball. På grunn behandlingen jeg vil få på Rikshospitalet må jeg regne med at det vil gå minst 2 år før jeg kan spille håndball igjen. Men dit skal jeg!
Avslutningsvis vil Vilde si tusen hjertelig takk for julestjerna. Jula skal tilbringes på St Olavs Hospital og hun vil derfor sende en god juleklem til alle hun er glad i, spesielt til farmor, Nonno og Nenne, samt ønske alle en riktig god jul!