- Vi kan ikke annet enn å si oss enige med publikum, som dessverre ikke fylte salen denne ettermiddagen. Hadde de visst hva de gikk glipp av, tror vi minst dobbelt så mange hadde funnet veien til kulturhuset da Flere farger Hemne, hadde forestilling.

For dette var freske saker! Gamle norske barnesanger, viser og stev, blandet med afrikanske rytmer og språk vi ikke aner hvor kommer fra. Men satt sammen på en måte som gjorde at alle i salen ble begeistret over det de så og hørte, og uten at det var et eneste dødpunkt.

- Hva kan de gi oss?

Mange av de fremmedkulturelle på scenen var innvandrere, enten bosatte eller asylsøkere i Hemne. Noen hadde vært i Norge en stund, andre var nettopp kommet. Men gjennom et multikulturelt kunstprosjekt kalt Fargespill utøver de scenekunsten sammen med andre barn og unge, på tvers av alder, hudfarge, kultur og religion.

- Vi spør aldri hva de mangler, men hva de kan gi oss, forteller prosjektleder Marit Lian. Hun har inntil nå vært rektor ved kulturskolen i Hemne, men kan fortelle at det er et fåtall av de som er med i forestillingen som går på kulturskolen. Aktørene er hentet inn fra skoler og fra mottaket, og det er fritt fram for alle som vil være med.

Samarbeid mellom små og store

Det profesjonelle bandet var under ledelse av Hans Petter Vik Sæther, og det var tydelig å se at musikerne også koste seg sammen med artistene som var i alderen fra 7-8 år og til slutten av tenårene.

- De største barna tar ansvar for de minste, og vi ser at de små gleder seg til øvingene sammen med ungdommene. Det er jo ikke vanlig i dag at barn og unge med så stor aldersforskjell gjør noe sammen, så vi ser det er stas for de små, smiler Marit Lian.

Marit Lian og Hans Petter Vik Sæther er med rette stolte av utøverne.

- Også ser vi at de tar med seg energien de får i øvingene og forestillingene videre, at det gir dem selvtillit, sier Vik Sæther.

Bindeledd

Under forestillingen var det små og store fra både Syria, Afghanistan, Uganda, Eritrea, Palestina, Sudan, Etiopia, Rwanda og Norge. De framførte sanger både på eget språk, og på andres. Det gjorde inntrykk å oppleve en ung gutt fra Uganda synge Ola Bremnes sin nydelige vise "Har du fyr", og det var herlig å se tretti dyktige utøvere i alle aldre og kulører danse polka. Det er ingen tvil om at sang og musikk er et bindeledd mellom ulike kulturer.

Blir det oppstart av Flere farger Frøya, eller Hitra, kan publikum bare begynne å glede seg. For dette var heftig!