Fredag 29.juli blir det Olsok-feiring på Sula, med gudstjeneste i Sula kapell og konsert med Villrot på Terna. Feiringen er en markering av Sula som et naturlig stoppested langs kystpilegrimsleden til Trondheim, forteller Tove Cecilie Fasting.
- Sokneprest Fritz Màr Jørgensson har sagt ja til å holde en ekstraordinær gudstjeneste i den forbindelse og vil i sin preken peke på Sulas spesielle historie. Om kvelden blir det Olsok-konsert med Villrot på Terna. Trioen Hans Melhus, Jorunn Sterten og Hans Mikkel Sterten Melhus spiller fjordviser og havblues, ballader, stev og joik, med inspirasjon fra middelaldermusikk. Gruppa har opptrådd mye på festivaler og middelalderarrangement, forteller Fasting.
Olsok eller Olavsdagen er feiringen av Olav den helliges dødsdag. 29. juli 1030 falt Olav Haraldsson i slaget på Stiklestad. Det var det siste store slaget om samlingen og kristningen av Norge. Olav den hellige ble dyrket som helgen av folk fra hele Europa etter sin død, og pilegrimmer kom fra mange land til Olavsmessen i Nidarosdommen. Olsok var den største norske kirkefesten i middelalderen.
Mange pilegrimer kom sjøveien
Pilegrimsledene som går landveien til Nidaros er velkjente. Men de siste årene er det også jobbet med å etablere en kystled som strekker seg fra Stavanger til Trondheim.
Opp gjennom tiden har mange også kommet sjøveien til Nidaros, og det er allerede laget en rute der mange kirkehistoriske steder er plottet inn. Da biskop Tor Singsaas hadde visitas på Frøya, ble steder på en slik pilegrimsled tema.
- Det startet med en seilas fra Oslo til Hitra
Dette ble i januar i år fulgt opp med et møte med folk fra bispekontoret, fylkeskommunen og Frøya kommune. Og nå jobbes det med et prosjekt der man i første omgang vil ha Korsan, Sula og Titran på Frøya samt Dolm på Hitra som en mulig ekstrasløyfe på turen opp langs kysten.
- Sula er Frøyas eldste kirkested og har tradisjoner som kirkested tilbake til katolsk tid på 1400-tallet, og det er sannsynlig at pilegrimer som kom vestfra sjøveien besøkte kirka på Sula på veien inn til Nidaros, sier Fasting og forteller at det knytter seg et sagn til Sula-kirka om hvordan den ble bygget:
I havsnød
En uværsnatt lå en hollandsk skute, som var kommet i havsnød, og dreiv for vinden utenfor norskekysten. Folket ombord så ingen antydning til land og de visste ikke hvor det bar hen. De svevet mellom liv og død der ute, prisgitt til stormen og det opprørte hav. På denne turen var en datter til rederen, eller skipperen, med og hun lovet i sin fortvilelse sin Herre og Gud at dersom de ble frelst fra undergang, så ville hun bekoste en kirke oppført der hvor de kom i land. Skuta strandet på Sula. Hun holdt sitt løfte og kirka ble bygget. En modell av den havarerte skuta hang i kirka helt til den ble revet. Den eldste kirka på Sula var antageligvis en enkel stavkirke, som seinere ble utbedret. I 1755 ble denne flyttet til Sletta på fast-Frøya, hvor den sto til den ble revet i 1880.