Ja, du leste riktig. I mange, mange år var det billigere å sende et kort med en bitteliten julehilsen, enn om kortet var tettskrevet med nytt om avsenderen og familien.
Det er en artikkel på nrk.no fra desember i fjor som innvier oss i det som kanskje mange har lurt på. Hvorfor bare en julehilsen på fem ord?
Kortene ble kontrollert
I et flygeblad fra Poststyret i 1931, står det utførlig om femords-regelen. Holder senderen seg til de utvalgte fem ordene på julekortet, slipper han unna med trykksaksporto, som er 7 øre. Skriver man mer utfyllende må forsendelsen frankeres som brevkort, som enten er 10 øre (lokalporto) eller 15 øre.
Derfor ble også alle kortene sjekket for antall ord. Var kortet frankert med noen øre for lite i forhold til antall ord, kunne postbudet ta med seg kortet på døra til mottakeren og kreve inn det som var betalt for lite.
Endret etter femti år
I hele 50 år gjaldt den samme strenge regelen. Men før jul 1982 ble bestemmelsen tatt bort, og man kunne skrive akkurat så langt man ville for samme porto. Samtidig hevet man portotaksten til kr. 1,75, som var 45 øre dyrere enn den hadde vært jula før.
Norges første julekort ble sendt i 1883, og antall kort som ble sendt steg etter som årene gikk. På 70-tallet måtte posten leie egne lokaler for å sortere julehilsningene.
Etter at e-post, sms, og andre lettvinte løsninger har gjort sitt inntog har antall julekort som blir sendt sunket betraktelig. Men de fleste mener nok fremdeles at et kort i posten, enten det er med fem ord eller flere, er hyggeligere enn all verdens elektroniske hilsener.