KONSERT
Så, jeg fikk lov til å dekke Åge Aleksandersen konsert på Frøya kulturhus. For mange så ville dette vært storartet, problemet ligger i at undertegnede ikke har det største glødende hjerte for Åge og hans slagere! Så, det var med skepsis og en by-kynisme jeg satte meg ned for å overvære konserten jeg ble sendt for å dekke.
Dette perspektivet gjorde at min opplevelse av konserten ble en musikalsk nytelse jeg sjeldent har opplevd, for i det sekundet trioen satte sine stø og bærekraftige bein på scenen følte jeg med en gang at jeg hadde havnet i gode rutinerte hender.
Fra første stund så var det rutinen og artistenes generøsitet til sitt publikum som fikk kvelden til å gli fra den ene kjente låten til den andre. Aleksandersen fikk publikummet til å synge med fra første sang noe som gjorde til at alle i salen fikk eierskap og til å med undertegnede begynte å synge med på fire pils og en pizza når den ble rullet ut på teppet. Bakket opp av Gunnar Pedersen, en gitarist som leker seg gjennom sanger om han spiller på ukulele eller gitar og Kjell Magne Robak på cello åpner artistene en dybde og nærhet til musikken man ikke får fra et større orkester. Det er rørende å oppleve at publikum og artister knyttes sammen under en kveld med god underholdning.
Terningkast seks
- Fantastisk, terningkast seks, sier Wenche Ervik i det hun rusler ut av konsertsalen på Frøya kulturhus.
- Nei, ka ska æ sei, æ likt den røde tråden i konserten, den var behagelig akustisk, det var deilig å høre den på den måte, kommentere Remy Strømskag.
På Aleksandersens nettside kan vi lese at de opplever en nærhet og kontakt når de spiller slike turneer.
Dette kan man se ut fra den entusiasmen musikerne legger i å underholde og skape en intim stemning. Det var en opplevelse å bli invitert inn til Åge Aleksandersen og hans trio, en opplevelse jeg ser frem til å gjenta neste gang muligheten byr seg.