De fleste av oss kjenner historien om dyrene i Hakkebakkeskogen, der det blant annet bakes dobbeltpeprede pepperkaker, og der dyrene enten jakter eller blir jaktet på. Sånn var det helt til Morten Skogmus foreslår en ny lov som innebærer at alle skal være snille mot hverandre. Det skal ikke lenger være lov å spise andre dyr, eller stjele mat fra hverandre. Loven blir vedtatt av alle dyrene, også av en noe motvillig Mikkel Rev. Samholdet og vennskapet gjør at de sammen kan redde den lille bjørneungen Brumlemann da han blir bortført av tobeinte med gevær.
Lokale forhold
En koselig historie, like levende som da den ble skrevet i 1952, men nå i ny innpakning i skuespillet til 7. klasse ved Sistranda. Replikkene var endret til lokale forhold, noe som fungerte helt fortreffelig. Dyktige elever hadde laget kulissene, og skuespillerne var flott sminket og med fine kostymer. Flotte bakgrunnsbilder på storskjerm fungerte også veldig bra.
Skuespillerne, de unge 7.klassingene, spilte med sjarm og innlevelse, og det var flere som pekte seg ut som framtidige sceneartister. Ikke til forkleinelse for de mange flinke, men jeg må bare nevne en av dem: Bendik Espnes Ohren, som Klatremus, sjarmerte nok alle i salen, og skulle skuespillerinteressen vedvare, ser ham gjerne igjen. For Bendik hadde det lille ekstra, det som gjorde at han ble lagt ekstra merke til, og han fikk publikum til å storkose seg med sitt blide, morsomme og overbevisende vesen.
Velfortjent ros
Forestillingen ble avsluttet med storselskap i form av feiring av Bamsens fødselsdag. Etterpå vanket det fortjent blomster og ros til de unge utøverne, og ikke minst til instruktør Mona E. Skarsvåg som har øvd med klassen helt siden i høst, og som helt sikkert kan ta mye av æren for at forestillingen ble så bra som den ble.