Biskop Thor Singsaas tok turen fra Trondheim ens ærend for å få med seg åpningsgudstjenesten sammen med sogneprest Wiebke Hummelgård.  Med seg på laget hadde de også fått med tenoren Tore Johansen.

-Jeg var på Mausund i privatbesøk en gang for omtrent ti år siden, men dette er første gang er her i embedts medfør, sier biskopen.

Han forteller at han ble spurt om å komme til festivalen i fjor, men forespørselen kom for seint til at han kunne få plass til det i et travelt program.

-I år tenkte jeg at det er ikke lenge til jeg skal gå av med pensjon, så jeg får prøve å få med så mye som mulig før jeg trekker meg tilbake.  Derfor utsatte jeg ferien i ei uke for å rekke denne gudstjenesten, sier Singsaas.

Stemningsfullt

Seansen i det flotte, lille kapellet fra 1938 ble svært stemningsfull.  Av 150 stoler var cirka 120 i bruk, og for anledningen var øyas yngste og øyas eldste innbygger på plass.

Riktig så følelsesladd ble det da menigheten takket Wiebke for tretten års samarbeid.  At savnet kommer til å bli gjensidig var ikke vanskelig å merke på stemningen i kirken.

Samtale, Kjeila og fiske...

Etter åpningen i kapellet satte Vidar Oskarson og biskopen hverandre stevne i en samtale om tro og tvil blant kystfolket.  Seansen samlet rundt 60 tilhørere på Oda-senen, og muligheten for et pusterom til ettertanke så ut til å fenge tilhørerne.

I Kjeila samla folk seg utover ettermiddagen til mat og drikke og hyggelig samvær i solsteika.  Tore Johansen inntok senen for en halvtime med akapella sang og lystige historier.  Det viste seg ikke uventa at tenoren hadde stemme til mer enn et kirkerom, og publikum koste seg virkelig mens fiskebåtene seg inn fra havet i bakgrunn.

Blant fiskerne var stemningen som seg hør og bør noe delt, noen smilte over hele fjeset, mens andre lette etter forklaringer på manglende fangst.

Full kontroll

Midt opp i alt livet rekker vi et par ord med festivalsjefen som også i dag er blid og fornøyd.

-Noen småting er det alltid, men alt i alt føler vi at vi har full kontroll, og med det været vi har nå bare gleder vi oss til fortsettelsen.  Fortsetter dette skal vi sette ny rekord, fastslår en tilsynelatende selvsikker Nina Sørgård.