- Festivalen betyr noe for lokalsamfunnet som samfunn – det er helt sikkert. Her bygges lokalt samhold og stolthet.
Det sier forsker Mariann Villa ved forskningsstiftelsen Bygdeforskning. Hun har studert festivaler generelt og Storåsfestivalen spesielt for å se om det finnes likhetstrekk og hvordan festivalene påvirker sine lokalsamfunn.
At festivaler genererer så mye tilflytting og næringsutvikling, er heller diskutabelt, ifølge forskeren. Men kanskje er det andre verdier som utvikles.
Snart tilbake til forskerens funn - men først til Hallbjørn Stenhaug:
Stenhaug
Sjef for Frøyafestivalen, den største blant flere store sommerarrangement på Hitra og Frøya. Fra Frosta, men i hektisk business- og botilværelse mellom Hong Kong og Danmark.
Hvordan mulig å lage en festival med store artister på et relativt sett bittelite sted? Og hvorfor her? Det var utgangspunktet for lokalavisa da vi ba Stenhaug om et intervju for å finne årsaken til at tusenvis blar opp billettpengene år etter år.
For festivalsjefen sjøl starter historien allerede for nærmere 25 år siden, med en seiltur. Ikke til Frøya – men til danske Tunø utenfor Århus. Den gang med 100 fastboende og kun båtforbindelse, i dag et lite fyrtårn i dansk festivalhistorie. Her meldte Stenhaug seg til tjeneste, og har siden tatt konseptet familiefestival med seg til Norge.
For å gjøre historien kort: Åge (Aleksandersen) og Bjarne (Brøndbo) pusha på for å lage en tilsvarende i Norge, Frostafestivalen så dagens lys, Tore (Strømøy) spurte entusiastisk om Stenhaug kunne videreutviklet konseptet hjemme på Frøya.
- Vi snakket med folk i kommunen og i næringslivet, og vi skjønte hvor stort dette kunne bli, sier Stenhaug.
Og for snart seks år siden var de i gang.
Starten
Frøyafestivalen kom inn som noe nytt og stort i øyregionen. Med “sjokkerende” store artistnavn. Selv om DDE hadde spilt i øyregionen før, var det nå navn på navn på navn i samme størrelsesorden som prydet plakatene. Kurt Nilsen, Sie Gubba, Donkeyboy, Chand, The Blacksheeps, Henning Kvitnes, Stage Dolls, Hellbillies, Jonas Fjeld, Ulf Risnes, Mikael Wiehe, Hanne Boel, Marit Larsen. Og så videre.
Og i år er det Postgirobygget, Plumbo og DDE som skal trekke publikum en mass ned til Siholmen.
Det er hektiske dager denne langhelga. Og svært mange plotter inn ferien sånn at det passer med nettopp Frøyafestivalen.
- Dette er den største happeningen på Frøya, slik jeg ser det. Den drar mest folk, det er mulig å ta med ungene, alle er her, sier Eskil Wahl fra Hamarvika. Han har vært på hver eneste utgave av Frøyafestivalen.
- Når jeg er på festivalen, møter jeg alle dem jeg ikke har møtt på flere år. Det har blitt et sted man må være og et sted man treffer gamle kjente, sier Wahl.
Stolte av arrangementet
Festivalsjef Stenhaug har en kjernegruppe av medarbeidere han kaller avdelingsledere. Når forberedelsene starter, deler de ansvaret for toaletter, scenerigging, servering, artister, rengjøring osv.
- Folk blir med år etter år. Dette er viktig for Frøya, det betyr mye for Frøyas omdømme. Det er hard jobb mens det står på, men det gir også store gleder å oppleve at et par tusen mennesker syns det er et godt arrangment du har stablet på beina. Det kan ikke gjøres om til kroner og øre det å få være en del av dette. Vi er med god grunn stolte av å lage arrangementet, sier Stenhaug.
En av krumtappene
Leif Inge Nordhammer, eks-direktør i oppdrettsselskapet Salmar, var en krumtapp i utviklinga av Frøyafestivalen. Selskapet spyttet mye penger inn i festivalen og er fortsatt en viktig økonomisk partner.
- Vurderinga vi gjorde var at det var viktig å få til en familiefestival på Frøya sånn at både våre ansatte og andre kan oppleve sider ved Frøya som de vanligvis ikke finner på Frøya, sier næringslivsmannen.
Samtidig trekker Nordhammer fram hvor viktig det i alle år har vært å få god kvalitet på festivalen.
- Gode artister, kjente artister - tilby artister live på Frøya som man ellers bare ser på tv - det tror vi bidrar positivt til kulturlivet i regionen. Hvis nivået er så bra at vi kan vekke en interesse også utenfor Frøya og Hitra, at folk kommer hit og får en god opplevelse og at noen kanskje kommer tilbake, vil det gi positive ringvirkninger for turistliv og andre næringer, sier Nordhammer, uten å ville vurdere hvor godt Frøyafestivalen har festet seg i øyværingenes hjerter.
Viktig for lokalsamfunnet
Vi retter mikrofonen mot forskeren igjen: Hva betyr slike festivaler for lokalsamfunnet, Villa?
- Vi gjorde en undersøkelse blant 80 prosent av norske kommuner. Ut fra det har vi beregnet at festivalene ikke genererer genererer arbeidsplasser. Det tilsvarer ikke én arbeidsplass pr. festival engang. Men festivalene har så mye annet ved seg som er viktig, sier Villa.
En ting er de målbare tingene:
- Mange steder har butikken svært god inntjening de dagene det står på. Kanskje er den økte omsetninga nok til å få det til å gå rundt. Flere festivaler promoterer lokal mat, det gir økonomiske ringvirkninger for matprodusenter. Og lignende, begynner forskeren.
En annen ting – og som kan være vel så viktig når festivalenes betydning skal oppsummeres – er de tingene som vanskeligere lar seg måle:
- Festivaler utgjør et enormt dugnadsoppsving. Folk og foreninger gjør en kjempeinnsats i lag, det i seg selv skaper fellesskap, sier Villa.
- I tillegg føler folk at plassen sin blir lagt merke til. På Storås så vi at folk uttrykte en veldig tydelig stolthet over plassen sin. ”Nå vet alle hvor Storås er.” Tilsvarende vil jeg tro det kan være på Frøya. Å bli sett og verdsatt utvikler en ny giv og stolthet i lokalsamfunnet. Så da betyr festivalen noe annet enn selve arbeidsplassene.
Positive virkninger
- Så en festival kan få ei bygd ut av en negativ spiral eller gi ekstra puff oppover for ei bygd i positiv utvikling?
- Ja, en festival kan helt klart ha betydning for samhold og stolthet. Da er det kanskje de mer usynlige virkningene som bidrar mest i positiv retning, svarer Villa.
- Eksempler på at festivaler har motsatt virkning?
- Jeg har ikke konkrete. Men det kan godt tenkes at en festival som får dårlig omdømme etter for eksempel mye fyll eller en ulykke, store konkurser eller underslag … det bryter ned den gode følelsen og vil komme negativt ut, svarer Villa.
Nettopp det siste har Stenhaug og Frøyafestivalen investert mye i for å unngå.
Det gode rykte
Å gå nye veier, både program og i opplevelser, er viktig.
- Det gode navn og rykte og omdømme sprer seg i bransjen. Vi er blitt kjent for at vi gir artistene en veldig god opplevelse fra lander på Værnes, via scenen og backstage på Siholmen, til de er hjemme igjen. Men også sceneopptreden hos oss har bydd på noe nytt for artistene, sier Stenhaug.
Han sikter til det unorske i at headlinerne, toppnavnene, ikke nødvendigvis skal spille aller sist.
- Dere er for dyktige artister, dere skal nesten først på scenen. Ved midnatt folk er dritings, sa vi til dem. Noen var veldig skeptiske de første åra, men har nå skjønt at det er til vår og artistenes fordel. De får en helt annen kontakt med publikum, tror Stenhaug.
- Det er ikke helt fyllefritt på Frøyafestivalen heller?
- Selvsagt går det fest i det for noen. Med så mye folk samlet er det uunngåelig å finne noen som ikke burde tatt et siste glass øl. Men folk har skjønt at skal de oppleve skikkelige artister, må de komme tidlig. Fortsatt er det noen som tar et vorspiel, det er uunngåelig, men det begrenser seg naturlig. Der vi skiller oss kraftig fra andre. Promillekurven blir mye svakere stigende slik vi bygger det opp, svarer Stenhaug.
De viktige pilarene
Festivalsjefen trekker fram kommune og næringsliv som avgjørende pilarer for at Frøyafestivalen vokste og fortsatt står.
- To-tre ting var avgjørende: Vi fikk tilsagn om 200.000 kroner fra kommunen de to første åra. Vi ville ha en femårig avtale – det tar nemlig tid å få et navn. Det var de ikke villig til, men det har jo snudd litt igjen nå. Det er avgjørende at kommunen forstår hva dette kan bety for Frøya.
Det andre er kontakten med næringslivet. Alle står sammen - jeg er veldig positivt overraska over engasjementet. Her har Leif Inge (Nordhammer, red.anm.) vært en av pådriverne.
Og det tredje?
- Jeg møtte noen ildsjeler. Uten Jan Otto (red.anm.) ville det heller ikke vært noen festival. Å bo i Hong Kong og Danmark og lage festival på Frøya – så enkelt er det ikke altså... Uten en sterk forankring i lokalmiljøet – folk skjønner ikke hvor sterk den er... Greit at jeg booker artister og tilrettelegger og sånt, men det som skal utføre er 99 prosent lokale folk.
Hva gir vi publikum?
Så tilbake til det opprinnelige spørsmålet: Hvordan mulig å lage en festival med store artister på et relativt sett bittelite sted?
- Jeg brukte mye tid i starten til å forklare hva vi skal gi publikum. Vi bryter mye med de tradisjonelle festivalene ved at vi kjører store artister tidlig på kvelden. Vi har også satt standard på logistikken; Ikke skal vi ha dokø, ikke skal vi ha matkø. Må du stå en halvtime i kø for bong og enda en halvtime for å få en brus eller øl… det er noe folk hater. Er det ordentlig, oppfører folk seg ordentlig. Har folk det hyggelig, blir de hyggeligere.
Kort sagt: Stenhaug mener omdømmet som festivalen har opparbeidet seg, får publikum til å komme tilbake og gir store artister lyst til å spille:
- Artister snakker jo sammen de også. Vi har fått et omdømme som gjør at attraktivt å delta. Jeg behøver ikke be artistene sjekke referanser. Før hadde vi store bilder av store navn på plakaten, nå er Frøyafestiavalen nesten blitt større enn artistene. På de nye plakatene skal logoen være mer framtrendende enn artistene. Folk skal ikke være tvil om at er bra. Jeg føler sjøl at vi har kommet så langt at Frøyafestivalen har blitt et begrep, sier han.
Snøballen
Så da har snøballen begynt å rulle?
- Det er fortsatt utfordringer, ja. Det er en stor økonomisk utfordring å arrangere i Norge. Artistenes honorarkrav har utvikla seg drastisk og når man ligger på sted som Frøya, er det en begrensening i hva du kan ta i billettpris. Med et slikt artistprogram i Trondheim kunne en billett kunne godt ha kostet det dobbelte. Det er psykologisk
- En annen begrensning er at vi ligger så langt vekk som du kan komme. Det kommer ikke mange vestfra Skottland, for å si det sånn. Vi kan kun vokse ved å trekke nye folk utover, sier Stenhaug.
Tilbuds-versjonen fungerer ikke
- Kunne man laga den samme festivalen og stemninga med litt mindre ambisjoner på artistutvalget?
- Nei, det tror jeg ikke er mulig. Konkurransen er så hard, publikum har så mange muligheter. Discount-versjonen vil bli oppfattet som et tilbakeskritt. Vil du spille i Champions League, må du være med på alt.
(Denne artikkelen ble først gjengitt i lokalavisas Sommeravisa i juni 2012)
