Siden vi starta De Grønne i Oslo i 1987 har vi fått høre at vi er naive.
Vi starta etter Tsjernobyl ulykken ,og etter at Brundtland-rapporten kom . Den rapporten fortalte en virkelighet ingen ville høre om. Det eneste de hørte var VEKST OG VERN , med vekt på vekst .
I ettertid har Gro Harlem Brundtland sagt at det viktigste ordet i rapporten var ordet NÅ. Men verken hun eller andre politikere i posisjon har turt å ta de nødvendige grepene. Rett og slett fordi velgerne, folk flest, ikke vil stemme på en så radikal politikk.
For det ER radikale endringer som må til. Vi må rett og slett gjøre som grønne partier i hele verden har sagt i over 40 år:
Sette økologiske hensyn over de økonomiske. Ødelegger vi ressursene finnes ingenting å husholde. Så enkelt og så vanskelig .
Det forutsetter først og fremst fred. Kostnadene med våpenproduksjon og militær aktivitet er enorme . Ikke minst menneskelige kostnader for alle som lever på flukt fra krig, konflikter og naturkatastrofer.
Med fred mener vi ikke bare fravær av krig, men et verdenssamfunn som samarbeider om utfordringene vi som menneskehet står overfor.
Med stadig hyppigere jordskjelv, påfølgende tsunamier og uvær, trenger vi ikke atomVÅPEN til å utslette oss selv og hverandre lenger. Det er nok med de gamle atomreaktorene.
Det forutsetter også solidaritet. Ikke bare med fattige i inn og utland, men med alt levende, og med kommende generasjoner.
Hvem kan eie vannet? spurte vi en tidligere valgkamp. Idag tar mange det som en selvfølge at det kan, og gjør, multinasjonale selskaper. Springvannet inneholder mikroplast.... Alt henger sammen med alt. På godt og vondt.
Vi synes som dere skjønner det er naivt å IKKE stemme grønt. Vi kan fortsatt ikke se at vi har noe valg.
Hilsen to snart avblomstra løvetenner: Ane Aadland og Kjersti Lindal.