Mening

Naturen- og kulturarven på Frøya

Christine Vasseng- landskapsstudent ved Høyskolen i Kristianstad.

Det er på tide at kommunen kommer på banen og ikke bare fokuserer på næringslivet, men også hva som er best for natur- og kulturmiljøet. Hvorfor ikke begynne med en inventering av natur- og kulturarven på Frøya, og på den måten fått integrert disse verdiene i samfunnsplan?

Meninger

Som ung bodde jeg en tid i Nord-Norge, hvor det var rikelig tilgang på storslått natur, men det var det milde og beskjedne landskapet på Hitra og Frøya som gikk rett i hjertet da jeg kom ut hit første gangen tidlig på 2000-tallet. Gamle naust på myke berg, beitende hjort ute i øyene, lukten av tare og tang. Det kan ikke bli mye bedre enn det!


Landskapet og naturen betyr fortsatt mye for meg, og jeg vet at mange føler det samme. Naturmiljøet er ekstra viktig for alle planter og dyr som lever her, og vi mennesker er akkurat som flora- og fauna også avhengig av naturen for vår overlevelse. Naturen renser luften vi puster, motvirker forsuring i bakken og filtrerer ut miljøgift. Insekter er en forutsetning for landbruket- og blomstene om sommeren. Fuglene begrenser insekter og skadedyr, men sprer også frø.

- Galt det er å ikke prioritere naturmiljøet

Naturens "arbeidsoppgaver" er tett assosiert med menneskelig velvære, men blir konstant oversett i politiske prosesser, ofte er det næringsøkonomiske interesser som trekker det lengste strået. Hvis man tenker kortsiktig, la oss si hundre år frem i tid, går det kanskje an å forstå hvorfor man velger å prioritere slik, men i et langsiktig perspektiv, la oss si 1000 år frem i tid, når det biologiske mangfoldet har minsket i et slikt omfang at økosystemene ikke lenger leverer livsviktige tjenester til oss, da skjønner man hvor galt det er å ikke prioritere naturmiljøet.


Er vi i det hele tatt forpliktet å planlegge for mennesker, planter og dyr et sted langt i fremtiden, eller er det nok om vi tilfredsstiller oss selv, våre barn og barnebarn- i den tid vi lever nå? Gjennom våres måte å agere på kan det virke som vi tror at det er kun vi som skaper verdiene rundt oss, gjennom innovasjon og hardt arbeid, uten å reflektere over hva naturen allerede har skapt.


Heldigvis finnes det krefter som jobber hardt for å bevare naturmiljøet. Forurensning av kollektive ressurser som luft og vann i verdenshavene påvirker allerede mennesker negativt over hele verden, og en rekke internasjonale miljøavtaler slår fast at landene må samarbeide gjennom lovgivning for å beskytte miljøet. Norge jobber mot internasjonale konvensjoner ved å formulere nasjonale miljømål og lover som regulerer hva man får- og ikke får gjøre i naturen.


Lokalt jobber kommunene mot miljømålene gjennom å integrere dem i sin planlegging, og slik er kommunene det viktigste leddet i hele prosessen, for hvis kommunen ikke lykkes i sitt miljøarbeid, da er alle anstrengelser man har gjort inntil da, til absolutt ingen nytte.

"Greenwashing"

I det siste har det vært økt fokus på mikroplaster og søppel som flyter rundt i havet, noe mange politikere har snappet opp og ført inn i sin dagsorden. Folk oppfordres å rydde i fjæra og kanskje skrives det en kronikk i media om plastsøppel i havene. Dette er åpenbart bra, men hvorfor bare fokusere på noen få miljøproblemer, når det er mange andre som også trenger oppmerksomhet?


Fenomenet "greenwashing" er dessverre utbredt, både blant politikere og aktører i dag, det er en måte å vaske hendene rene, eller «grønne», ved å fronte noen utvalgte miljøspørsmål, mens man kaster et blindt øye på områder hvor egen virksomhet bidrar negativt til miljøet. Det er åpenbart at det er forretningspolitikk og en økonomisk agenda som styrer denne tilnærmingen, og naturmiljøet må atter en gang gi tapt for økonomiske interesser.


Utbygging av følsomme og viktige naturområder er et stort miljøproblem i dag, og betyr at mange arter forsvinner for alltid. Det tas altfor for lite hensyn til naturmiljøet, selv om vi er forpliktet til å ta disse problemene på alvor. I noen kommuner vurderes natur- og kulturmiljøet høyt og tas med i planleggingen, men langt ifra alle kommuner har et like høyt ambisjonsnivå, og ofte er det behov for å forbedre dette arbeidet, og like ofte mangler man inngående kunnskaper på området. Det fører selvsagt til mislykkede resultater, og her taper ikke bare natur- og kulturmiljøet- men også kommunens merkevare.

Oppdrettseventyret

Frøya har vært i sterk vekst siden oppdrettseventyret kom i gang for alvor under 90-tallet, og det har skjedd en intens verdiskapning, hvilket har vært positivt for mange her ute. De fleste endringene er av god art, men når samfunn og næringsliv vokser raskt, er det også viktig å holde styrefart. Dette har Frøya kommune opplevd og de har jobbet på spreng med å skaffe boliger, næringsområder, og en handel og service som tiltrekker folk og bedrifter slik at de vil etablere seg her.


I forbindelse med ulike utvidelser- og byggeprosjekt har flere konflikter blusset opp og interessegrupper og innbyggere har protestert mot hva det de mener er dårlig planlegging og politikk. Den nye brannstasjonen er et eksempel, kulturhuset et annet, og selv om de fleste nok verdsetter kulturhuset stort i dag- og vil verdsette den modifiserte brannstasjonen når den står ferdig, viser disse konfliktene at det har gått altfor fort iblant- og at politikere ikke alltid har informert nok, eller forankret viktige beslutninger som vil påvirke mange.


Som geofagstudent, og bosatt på Frøya, har jeg fulgt utviklingen en tid nå. Det som skjer i samfunnet påvirker meg som individ, men også i en studiesammenheng der samfunnsplan, miljø- og kulturarbeid, forundersøkelser, miljøkonsekvens og annet, står på programmet.

Industriarealer på Frøya

For en tid tilbake meldte lokale medier at Frøya kommune er i akutt behov for nye industriarealer, og at man ønsker å inngå en intensjonsavtale med berørte grunneiere på Nesset for å sikre seg strandsonen nord for Frøya Næringspark. Det handler altså om et sensitivt kystmiljø som ikke kan erstattes, kanskje privatøkonomisk, men absolutt ikke i et økologisk eller kulturelt perspektiv.

Kommunen mener det kun er mulig å forlenge industriområdet i nordlig retning, men uten å gi noen detaljer om hvorfor. Likevel er både kommunen og næringsaktører pålagt å innhente detaljert informasjon når det gjelder eksploatering av kystsonen, fordi den er beskyttet av en streng miljølovgivning. Det skal veldig sterke samfunnsinteresser til for å motivere å oppheve strandvernet.

Det er på tide at kommunen kommer på banen og ikke bare fokuserer på næringslivet, men også hva som er best for natur- og kulturmiljøet. Hvorfor ikke begynne med en inventering av natur- og kulturarven på Frøya, og på den måten fått integrert disse verdiene i samfunnsplan?

Det ville garantert ha redusert negative effekter når det oppstår behov for utvidelser. Selvsagt, noen ganger er det ikke mulig å unngå skade på områder med høy verdi, men det må finnes en politisk vilje- og en plan for å beskytte disse miljøene. Dels handler det om planlegging, men like mye om å være et forbilde- og med dette styrke kommunens troverdighet på disse områdene.


Med dette vil jeg si at mulighetene er gode, selv om man går inn for å fremme det lokale natur- og kulturmiljøet. Helt klart så vil økt fokus på biologisk mangfold og kulturarv av og til føre til endringer i planen, men en interesse må nødvendigvis ikke utelate det andre, selv det ofte fremstilles slik.


All utbygging bør baseres på nøytral og grundig innhenting av fakta, hvor man veier inn både næring og miljø, slik at det ikke rår tvil om at saker gått rett for seg, selv om man selvsagt aldri kan være alle til lags.


I motsetning til den strategien som går ut på at politikere og aktører tester ut terrenget med plutselige utspill, og påfølgende folkeopprør, hvor den som skramler høyest vinner. Den fremgangsmåten er ingen bra kvalitetssikring i det hele tatt- og det skaper også splid og usikkerhet hos folk.

Noen hovedutfordringer er:

- Å kvalitetssikre natur og kulturmiljøarbeidet i kommunen basert på kunnskap kartlegge natur- og kulturverdiene på Frøya, og bruke dette underlaget i arbeidet med samfunnsplan


- Samle informasjon og fakta til alle berørte parter i forkant av utbyggingsplaner


- Forankre politiske beslut som vil påvirke mange gjennom fakta, informasjon og kommunikasjon


Ta tak i dette viktige arbeidet- det er øya og alle som bor her nå- og i fremtiden verdt.





















Christine Vasseng

Landskapsstudent

ved Høyskolen i Kristianstad