Glansbildekommunen
Skal vi ikke slutte med å være kritiske, dere? Tenk om alle bare kunne være positive! Ikke dvele ved det negative, men framheve det som er bra, framsnakke hverandre, strø om oss med ros? Ville ikke det vært fantastisk?
Nei, det er ingen god idé. Riktignok er det svært viktig å møte livet og andre mennesker med en positiv holdning, og det er viktig med framsnakking og ros når det er på sin plass. Men hvis vi fyller hodet bare med dette, går det galt!
Men det er det mange som gjør. Trenden går i den retning, både i den private sfære og i den offentlige. I offentlig administrasjon blir omdømmebygging et stadig viktigere prosjekt. Men prosjektet viser seg å være ei felle – for samfunnskulturen, for kommunikasjonen og for demokratiet.
1. Du får ikke lenger vite sannheten.
Positivitet, framsnakking og omdømmebygging påvirker informasjonen. Det positive framheves og det negative forties eller underkommuniseres. Informasjonen blir altså skeiv og løgnaktig. Det aksepteres nå i stigende grad at målet ikke er å fortelle sannheten, men å fortelle det som er til egen fordel.
Men da mister informasjonen sin interesse. Hvis du ikke kan forutsette at det som sies, er sant, bryter all ekte kommunikasjon sammen. Det hele blir et spill, et teater.
Virker dette fjernt og teoretisk? Det er ikke mer teoretisk enn at jeg ikke lenger tør å lite på informasjon som kommer fra Frøya kommune. Inntrykket informasjonen gir, er at Frøya er ledende og lykkes på alle områder.
Men det gjør Frøya kommune ikke. Frøya lykkes på mange områder. Det formidles. Men Frøya ligger på bunnivå innen viktige tjenesteområder, særlig skole. Det formidles ikke. Når så du f.eks noen antydning om det i årsmeldingene som kommunen sender ut til husstandene? Og fenomenet gjelder såvisst ikke bare Frøya kommune.
2. Omdømmebygging er noe annet i en kommune enn i en bedrift.
Godt omdømme er viktig også for kommunene, bl.a for å tiltrekke arbeidskraft. Men en folkestyrt organisasjon må være sannferdig overfor egne innbyggere. Her finst ingen snarveger. Omdømmet må bygges fra bunnen av, gjennom godt arbeid og god tjenesteproduksjon. En bedrift kan kanskje skryte seg til godt omdømme. Det kan ikke en kommune. En kommune er folkestyrt og må være åpen og gjennomsiktig.
3. Problemer blir ikke tatt tak i.
Glansbildekommunene bruker krefter og ressurser på å bygge fasade og holde problemområdene under teppet. Dette er dårlig ressursbruk, og det reduserer evnen til problemløsning. En er mer opptatt av at problemene ikke blir kjent, enn at de blir løst. Kommuner som driver på «gamlemåten» og bygger omdømme fra bunnen av, vil vise seg å få konkurransefortrinn framfor glansbildekommunene.
4. Demokratisk styring blir umulig.
Folkestyret er avhengig av at folket og folkets representanter har full innsikt i «egen» sektor. Uten korrekt og balanser informasjon vil de folkevalgte styre i blinde. Når problemene blir dekt over og benektet, kan ikke kommunestyret ta tak i dem. Kommunestyret blir er jatte- og sandpåstrøingsorgan. Det er de områdene der kommunen ikke lykkes, som er de viktigste for politikerne å få innsikt i og arbeide med.
5. Administrasjonen blir støtteapparat for den politiske ledelsen.
En rådmann skal ikke drive partipolitikk. Han skal være nøytral og ikke gjøre forskjell på partier eller på «posisjon» og «opposisjon». Rådmannen skal foreta sjølstendige, faglige vurderinger, og stå på dem inntil det eventuelt er gjort annet vedtak i de politiske organene.
Men når rådmannen og administrasjonen driver glansbildebygging og underkommuniserer det man ikke lykkes med, så har det også politiske implikasjoner. Administrasjon blir propagandaapparat for den sittende politiske ledelsen. I strålekransen fra det glansbildet som administrasjonen presenterer, kan ordføreren si: «Se hvordan vi lykkes! Dette kan vi! Her er det meningsløst å tenke på politisk utskifting!»
Rådmannen har ikke, og kan ikke ha, noe mandat til å forskjønne informasjonen om kommunen. Rådmannen må vite at han arbeider i en folkestyrt organisasjon. Det er rådmannens ansvar at relevant informasjon kommer fram usminka, objektivt og saklig. Dette er helt nødvendig for at velgerne skal kunne vurdere det sittende politiske regimet. Har de ikke «levert», skal velgerne avgjøre om andre skal overta. En rådmann skal ikke bidra her, annet enn med faktagrunnlaget.
Johan G Foss
leder, Frøya Venstre