I et kontor på Blått kompetansesenter sitter Frank Jakobsen og analyserer bilder tatt av øynene til tusenvis av laks. I fjor startet han selskapet Frid Tech AS. Ved hjelp av midler fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), Innovasjon Norge og forskningsrådet, og i samarbeid med Nina og et laksevaksineringsfirma, jobber Frank med å finne en metode for registrering og merking av laks som ikke betyr at man fysisk trenger å sette et merke i fisken.

Oppfinneren

- Jeg liker ikke å kalle meg det, sier Frank Jakobsen.

Men da NINA nylig publiserte en artikkel om å spore rømt oppdrettslaks uten å merke den, viser de til «arbeidet til en oppfinner fra Trøndelag». Og den oppfinneren er Frank Jakobsen på Frøya.

Lokalavisa har fortalt om Frank sine ideer og oppfinnelser flere ganger tidligere. Den tidligere ambulansesjåføren har alltid hatt en legning for å gruble fram løsninger på ting som opptar han i hverdagen. Han fikk utformet et språkhefte for lettere å kommunisere med alle som trenger helsehjelp. Dette er fortsatt i bruk i ambulansene. Men det store prosjektet han har jobbet med gjennom flere år i firmaet Scardi, er nå lagt på is. Utviklingen av elektroniske pasient-journaler i et smartkort, førte firmaet rundt om i hele verden, og det ble skrevet intensjonsavtaler med helsemyndigheter og organisasjoner. Men man kom ikke så langt at man fikk inntekter.

- Det ble så stort, og vi har ikke klart å selge det, forteller Frank Jakobsen.

I fredagsutgaven av lokalavisa Hitra-Frøya følger det med 24 sider ekstra. I Øy-magasinet har vi møtt åtte gründer-ideer i øyregionen (HF+ i løssalg og abonnement)

Samme som fingeravtrykk

Men nå er det laks, og nærmere bestemt øyet til laksen, som er – bokstavelig talt – i fokus.

- Iris (regnbuehinna) hos mennesker er unik fra individ til individ, på samme måte som fingeravtrykket. Enkelt forklart jobber jeg med å finne ut om iris hos laksen kan brukes til gjenkjenning på samme måte som hos mennesker. Hvis dette er mulig, så vil man kunne skape profiler av hver eneste oppdrettslaks, og kunne spore og gjenkjenne laks som er rømt, uten at disse har blitt merket fysisk, forklarer Frank Jakobsen.

På NINAS stasjon i Hordaland har han en tank med flere tusen fisk. Han har tatt bilde av øynene til disse når de var smolt. Nå følger han opp med nye fotograferinger, for å se om om irisen kan gjenkjennes.

- Lakseøyet vokser jo, så utfordringen nå er å undersøke hvilken innvirkning det har, sier Frank.

Første forsøk på torsk fra Frøyfjorden

Han kan fortelle at det første forsøket han gjorde på egen hånd var på torsk fanget i Frøyfjorden.

- Jeg hadde fått denne ideen, og så dro jeg ut på Frøyfjorden i snekka mi og dro opp noen torsk. Jeg merket dem med hårstrikk i forskjellige farger, og tok en biometrisk registrering av øynene. Så lot jeg torskene gå i en tank en stund, og så prøvde jeg å identifisere på nytt. Etterhvert fikk jeg da lov til å prøve ut dette på laksesmolt, forteller Frank Jakobsen.