Aksjonen for levende fjorder skjer utenfor Stortinget i dag. I følge arrangørene er det unik at kystfiskere, naturvernere, dyrevernere, og samer slår seg sammen i kampen mot oppdrettsbransjen.

– Vi inviterer til historisk markering foran Stortinget onsdag 27. mai, der vi stiller noen grunnleggende krav for å redde norske fjorder, dyre- og planteliv fra ugjenkallelig ødeleggelse. Norsk lakseoppdrett forårsaker dyptgripende ødeleggelse av livet i sjø og fjord som aldri ville vært tillatt om det skjedde på landjorden. Stortinget har sviktet. I stortingsmeldingen nr. 16 som ble lagt frem før påske legger regjeringen opp til enda mer vekst. Vi krever full stans inntil lus og sykdom er bekjempet, sier Karen Frivik som er med i aksjonen til VG.

- Dobler biomassen

Også Frode Elias Lindal fra Hitra, har uttalt seg om aksjonen. Han er 2. kandidat på lista til Miljøpartiet de grønne i Alta under kommunevalget til høsten.

- Dette handler om å protestere mot det jeg mener er en ukontrollert vekst av oppdrettsnæringa. Grønnvaskingen som bedrives handler i realiteten om å doble biomassen. Det er ganske så frekt, sier Lindal til Altaposten.

Dette krever de

Aksjonen har følgende krav de vil ha oppfylt:

- Full stans inntil lus og sykdom er bekjempet

- Bruddene på dyrevelferdsloven må opphøre

- Stopp ødeleggelsen av fjordene og kysten

- Nullutslipp

- Redd villaksen fra utryddelse

- Bærekraftmålene av 2009 må følges

- Beskytt fiskens habitat mot havbruket

- Lukkede anlegg innen 2018

Det begrunner de ut i fra disse påstandene:

- Lus: Mengden lakselus er enormt og økende (Mattilsynet). Lusa er blitt resistent.

- Lusenivået er nå så høyt at smolt i elvene dør på vei til havet der de skal vokse opp. Sjøørreten lever lokalt i fjordene og befinner seg i lusesuppa hele året.

- Utryddelse av villaksstammer: 125 elver er nå stengt fordi bestanden av villaks er truet, blant annet som følge av lus og rømt oppdrettsfisk. Havbruksmeldingen som nå er på høring aksepterer 30 prosent reduksjon i villaksstammene. Elvene blir i beste fall gjort til levende genbanker.

- Dødelige sykdommer: Et stort antall fisk lider av dødelige sykdommer som det ikke finnes kur for. Hjertesprekk, hjertebetennelse , organsvikt og kvelning som følge av amøber på gjellene, er blant sykdommene. Dette forårsaker store lidelser og skyldes i stor grad selve oppdrettet og ugunstige miljøforhold (Veterinærmyndighetene).

- Forslamming av fjordbunnen: Årlig slippes det ut biologisk avfall tilsvarende kloakk fra 12 millioner mennesker (Miljødirektoratet). I tillegg slippes det ut store mengder kjemikalier som kobber samt legemidler.

- Dødelige kjemikalier: I fjor brukte havbruksnæringen 31.000 tonn hydrogenperoksyd mot lakselus. En enkeltstående avlusning toklivet 500 tonn fisk. I tillegg skades og dør et stort antall levende organismer rundt lokaliteter, blant annet reker.

- Arealkonflikt: Havbruksnæringen blir anlagt i viktige oppvekstsoner for vill fisk. Dette må opphøre. I dag ødelegger dette for viktige oppvekst og leveområder, og fremmedstoffer omsettes i sårbare økosystemer langs kysten.

- Manglende bærekraft: Lakseoppdrettet er ikke bærekraftig. Bransjen manipulerer med tallene og bruker tørrvekt på input og våtvekt på output. Regjeringen vil ha en femdobling av næringen. Det krever et areal til forproduksjon av soya i Brasil som vil være større enn tilgjengelig norsk jordbruksareal (10 mill mål) med avskoging av regnskogen,  flytting av urfolk og økt Co2-utslipp som resultat. Regjeringen mener de har en plikt til å fø verdens voksende befolkning med rosa laksefilet. De fattige spiser soya, ikke laks. Laksen konkurrerer direkte i deres matfat og driver prisene opp på basisprodukter.

- 95 prosent har god tilstand

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge (NHO) avviser aksjonens påstander.

– Det står fritt til alle å uttrykke sine meninger, men det er synd at fordommer og mangel på kunnskap skal prege debatten om en viktig matproduserende distriktsnæring og en av landets viktigste eksportnæringer, sier han til VG.

– Lakseproduksjon i Norge har i løpet av sin 40-årige historie hverken forårsaket ødelagte fjorder eller utryddet villaksstammer. Tvert imot viser forskning at vannkvaliteten langs norskekysten er god, og utslipp av fra havbruk står for kun to prosent av næringssaltutslippene. Miljøovervåkningen viser at 95 prosent av havbruksanleggene har tilstandsklasse «god» eller «meget god», sier han og viser til at  dette er åpent tilgjengelig dokumentasjon for alle som ønsker kunnskap om miljøpåvirkningen fra denne matproduksjonen, legger han til.