Marit Aslaug Johansen flyttet fra Frøya i 1973, og er nå bosatt i Trondheim.

For omlag 10 år siden ble hun kreftsyk. I takknemlighet over å bli frisk etter mange år med sykdommen, bestemte hun seg for å selge en del av tingene sine til inntekt for brystkreftforeningen.

- Men da jeg fikk vite at en liten gutt på bare fire år døde samme dag som jeg hadde min siste operasjon, ville jeg heller samle inn penger til Barnekreftforeningens forskningsfond, Vilde Wedø Jektvik minnefond og Sykehusklovnene, forklarer Marit.

Fredag (27.mai) legger hun ut på gåtur fra Trondheim til Oslo for å samle inn enda mer penger.

Turen starter ved Olav Tryggvason-statuen på Torvet i Trondheim. Går alt som planlagt, er Marit framme i Oslo foran Stortinget 24 juni. Da har hun hatt 29 overnattinger og tilbakelagt over 60 mil til fots.

Kontonummer

- Jeg tenker å gå 2-3 mil hver dag. Den som har lyst å følge meg et stykke på veien, er hjertelig velkommen til å gjøre det.

Men hun går ikke med bøsse.

- De som ønsker å gi et bidrag, kan du sette inn penger på hjelpekontoren. Lite eller stort bidrag, alt har like stor betydning, presiserer Marit.

Kontonnummeret er 4212,149,5052

Vilde Jektvik (t.v.) døde i kampen mot kreft, her sammen med venninna Elise.

Viljesterk

Hun håper turen vil gå greit.

- Men kanskje kommer jeg til å hyle av smerter og bli sint på meg selv for at jeg fant på dette. Men hver centimeter av de 60 milene skal gåes, om jeg så må krype de siste metrene inn til Stortinget. Heldigvis er viljen større enn fornuften, smiler frøyværingen

Takknemlig

Marit har alltid vært åpen om min kreftsykdom, som hun fikk påvist like før sin 50-årsdag, for ti år siden.

- Da jeg ble trillet inn på operasjonsstua til min andre operasjon, holdt jeg om brystet mitt og slapp det ikke før en sykepleier fjernet hånden min. Jeg tenkte at nå blir alt forandret, livet blir ikke det samme igjen.

- Heldigvis tok ikke sykdommen fra meg livsgleden, humøret og min ukuelig optimisme. Jeg er født blid. Selv på mine tøffe og smertefulle dager finner jeg noe å glede meg over. Jeg tenkte ofte når jeg tok behandling, at hvis jeg overlever dette, skal jeg gjøre noe for kreftsaken. Men jeg viste ikke hva. Årene gikk, men jeg glemte ikke hva jeg lovet meg selv.

- Og tanken ble virkelig da jeg tok min fjerde og siste operasjon. Jeg ble så glad over å være ferdigbehandlet og kunne legge kreftsykdommen bak meg.

Hun bestemte seg for å hjelpe andre, og fant tidlig ut at hvis hun skulle selge noe til dette prosjektet, måtte det bli noe som betyr veldig mye for henne.

- Hjertetingene mine - ting jeg har hatt siden jeg var lita, hybeltingene mine, og ting fra da ungene mine var små. Det skal kjennes i hjerte å gi fra seg tingene til barnekreft, mener Marit.

Pjuskete bamse

Da hun var på besøk hos sin mor, fant hun en pjusket slitt gammel gul bamse i kjelleren hennes. Den var hullete og det ene beinet var falt av.

- Jeg tenkte at den kunne repareres på samme måte som jeg har blitt. Men ikke alle er like heldig å bli reparert og friskmeldt som meg. Bamsen var det første jeg solgte til inntekt for barnekreft, forteller hun.

60-årsgave til seg selv

Samtidig som hun begynte med nettsalg for ca et år siden, grydde tanken om å gå fra Trondheim til Oslo for å samle inn penger til formålet. Turen skulle bli en 60-årsgave til seg selv.

Nå er det ikke bare en tanke lenger. Fredag morgen legger hun i vei. Målet for første etappe er Melhus.

Du kan lese mer om Marit og hennes prosekt på hennes facebookside - Marits hjertesak. Her vil hun også legge ut informasjon om turen sørover mot Oslo.