I kommende kommunestyre legger oppvekstsjef Gunn Annlaug Røstad frem tilstandsrapporten for grunnskolen på Hitra.

I følge Røstad er det en fremgang i skoleresultatene siden fjorårets tilstandsrapport, men fremdeles mye å jobbe med i årene fremover.

- Med bakgrunn i tilstandsrapporten oppleves et stort potensiale i Hitraskolen, og skolene på Hitra har et kvalitetsmessig godt grunnlag for videre utvikling av den enkelte skole, og for grunnskolen i Hitra som helhet, konkluderer hun med.

- Rådmannen vil trekke fram den positive utviklingen som elevundersøkelsen for 2016 viser, spesielt når det gjelder 7.trinn som har en skår som er høyere enn tidligere års skår på så å si alle indikatorene. Dette er en gledelig utvikling og viser at det nytter med systematisk og målrettet arbeid med læringsmiljøet. Når det gjelder 10.trinn ligger de på samme nivå som forrige år eller bedre på flere av indikatorene, skriver hun i sin vurdering av rapporten.

Hun er både fornøyd og misfornøyd med mobbetallene.

- Statistikken viser en positiv utvikling når det gjelder mobbing på 7.trinn, men vi ser at 10.trinn har en negativ utvikling. Vi ligger middels nivå (gult) på to av spørsmålene, men på høyt nivå (grønt) når det gjelder indikatoren er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene. Dette er en statistikk vi ikke kan være fornøyd med så lenge noen i Hitraskolen opplever mobbing.

- Grunnskolepoengsummen lå tett opp mot nasjonalt nivå i 2016, men har gått noe ned dette året. Å øke grunnskolepoengsummen for avgangselevene i Hitra vil være et mål også i årene som kommer.

Det er fremdeles mye forstyrrelser i klasserommet.

- Skolene på Hitra har jobbet systematisk med utvikling av læringsmiljøet over flere år, likevel ser vi at elever opplever at det ikke er god nok arbeidsro i klassen. Det er urovekkende at ca. 35 % av elevene opplever at det ikke er nok arbeidsro i klassen. Læringsresultatene for Hitraskolen har ligget under nasjonalt nivå over flere år. Dette er en situasjon skolelederne sammen med ansatte i skolen må gå i dybden på, for å finne årsak til resultatene og se på forbedringstiltak.

Drøye én av ti elever må ha spesialundervisning.

- Til tross for at skolene på Hitra over år har hatt en målsetting om å tilpasse den ordinære opplæringen til flere elever, uten å be om sakkyndig vurdering, ser det ikke ut som at vi har lyktes. For skoleåret 2017/2018 har 12,2 % av elevene i Hitraskolen enkeltvedtak om spesialundervisning. Dette er et resultat vi ikke kan si oss fornøyd med og vi må derfor gjennomgå egne rutiner i felleskap og tydeliggjøre ansvaret på området.

Oppvekstsjefen presiserer at på grunn av det lave antallet elever ved enkeltskoler, kan gi store utslag på statistikken.

- Det er viktig å være klar over at det i statistisk sammenheng er små enheter det dreier seg om i Hitra, spesielt når en betrakter skolene hver for seg. Dette innebærer at relativt små variasjoner kan få store utslag på indikatorene. Det er derfor viktig å være klar over det statistiske utvalget, og bruke dette med nennsomhet og klokskap i arbeidet med å videreutvikle skolene i kommunen.

For å forbedre resultatene har oppvekstsjefen laget en "Strategi for gjennomføring av skolebasert vurdering.

- I denne strategien er det nedfelt at tilstandsrapporten skal behandles i kommunestyret innen 1.11 hvert år. Rapporten danner på denne måten grunnlaget for arbeid med kvalitet og forbedring på den enkelte skole og i Hitraskolen samlet sett, skriver Røstad blant annet.