Miljødirektoratet skriver på sine nettsider at fire av fem blåskjell inneholder mikrolast, i følge en ny undersøkelse gjort av Norsk institutt for vannforskning(NIVA).
Undersøkelsen bekrefter at mikroplast tas opp av blåskjell og at det foregår langs hele kysten.
– Mikroplasten finnes trolig i hovedsak i fordøyelsessystemet hos dyr, men siden vi spiser hele dyret av blåskjell, kan mikroplast havne på norske middagsbord. Det alvorlige miljøproblemet forsøpling av hav prøver Norge å løse gjennom internasjonale, nasjonale og lokale tiltak, sier direktør Ellen Hambro for Miljødirektoratet.
Da forskere åpnet magesekken på dyr og fisker, fant de en blanding av plastbiter og matrester
Mikroplast i 77 prosent av blåskjellene
På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) testet målemetoder for mikroplast i blåskjell og i havbunnen.
Det ble undersøkt for mikroplast i 252 blåskjell fra 13 prøvetakingsstasjoner langs norskekysten og 16 prøver av sedimentene på havbunnen ved 4 stasjoner. Resultatene viste at 193 av blåskjellene inneholdt plast. I gjennomsnitt inneholdt hvert skjell 1,84 partikler.
– Foreløpig vet vi ikke nok om hvilke faktorer som påvirker verken tilstedeværelsen av mikroplast i vannmassene eller opptaket i blåskjellene. Transport av mikroplast over store avstander med havstrømmer, lokale forhold på voksestedet og skjellenes størrelse og levesett kan ha betydning, sier NIVA-forsker Amy Lusher.
Metodisk er det fortsatt noe utviklingsarbeid som gjenstår før vi kan bruke resultatene fra blåskjell til å sammenligne plastforurensningen mellom ulike steder, skriver Miljødirektoratet.
Dette skjer med tauverk som havner i sjøen
Overraskende plast-funn
Mikroplast er plastbiter som er mindre enn fem millimeter. Det blir enten produsert og tilsatt i produkter, oppstår på grunn av slitasje av plastprodukter i bruk, eller når større plastavfall over tid fragmenteres og deles opp i mindre biter i havet.
De fleste partiklene som ble funnet i denne undersøkelsen var fibre, og mesteparten var av semi-syntetisk plast (kjemisk modifisert cellulose). Det overrasket forskerne.
– Vi hadde forventet å finne mer av de "klassiske" plasttypene som polyetylen eller lignende, men dette er et spennende funn som vi må finne ut mer av. Selv om semi-syntetisk plast er basert på naturlige materialer, er det ikke sikkert at det er noe bedre for miljøet, i og med at det er modifisert kraftig fra naturlig cellulose og trolig også brytes sakte ned, sier Amy Lusher i NIVA.