Miljødirektoratet skriver på sine nettsider at fire av fem blåskjell inneholder mikrolast, i følge en ny undersøkelse gjort av Norsk institutt for vannforskning(NIVA).

Undersøkelsen bekrefter at mikroplast tas opp av blåskjell og at det foregår langs hele kysten.

– Mikroplasten finnes trolig i hovedsak i fordøyelsessystemet hos dyr, men siden vi spiser hele dyret av blåskjell, kan mikroplast havne på norske middagsbord. Det alvorlige miljøproblemet forsøpling av hav prøver Norge å løse gjennom internasjonale, nasjonale og lokale tiltak, sier direktør Ellen Hambro for Miljødirektoratet.

Mikroplast i 77 prosent av blåskjellene

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) testet målemetoder for mikroplast i blåskjell og i havbunnen.

Det ble undersøkt for mikroplast i 252 blåskjell fra 13 prøvetakingsstasjoner langs norskekysten og 16 prøver av sedimentene på havbunnen ved 4 stasjoner. Resultatene viste at 193 av blåskjellene inneholdt plast. I gjennomsnitt inneholdt hvert skjell 1,84 partikler.

Kartet viser målestasjonene der det ble tatt prøver av blåskjellene. Kartet er laget av Nyhetsgrafikk for NIVA og Miljødirektoratet.

– Foreløpig vet vi ikke nok om hvilke faktorer som påvirker verken tilstedeværelsen av mikroplast i vannmassene eller opptaket i blåskjellene. Transport av mikroplast over store avstander med havstrømmer, lokale forhold på voksestedet og skjellenes størrelse og levesett kan ha betydning, sier NIVA-forsker Amy Lusher.

Metodisk er det fortsatt noe utviklingsarbeid som gjenstår før vi kan bruke resultatene fra blåskjell til å sammenligne plastforurensningen mellom ulike steder, skriver Miljødirektoratet.

Overraskende plast-funn

Mikroplast er plastbiter som er mindre enn fem millimeter. Det blir enten produsert og tilsatt i produkter, oppstår på grunn av slitasje av plastprodukter i bruk, eller når større plastavfall over tid fragmenteres og deles opp i mindre biter i havet.

De fleste partiklene som ble funnet i denne undersøkelsen var fibre, og mesteparten var av semi-syntetisk plast (kjemisk modifisert cellulose). Det overrasket forskerne.

– Vi hadde forventet å finne mer av de "klassiske" plasttypene som polyetylen eller lignende, men dette er et spennende funn som vi må finne ut mer av. Selv om semi-syntetisk plast er basert på naturlige materialer, er det ikke sikkert at det er noe bedre for miljøet, i og med at det er modifisert kraftig fra naturlig cellulose og trolig også brytes sakte ned, sier Amy Lusher i NIVA.