I Østfoldbyen Moss bor Bjørn Boge, og det har han gjort mesteparten av sitt 57-årige liv. Han liker likevel å titulere seg som frøyværing, en dyrøyværing, en som har fått storhavet inn med morsmelken.
– Ikke glad i sjøen
-Egentlig er jeg ikke glad i sjøen, heller ikke båt og det å fiske. Men jeg elsker drømmen om Frøya, spesielt nord-Frøya, de lave vindslitte lyngheiene, med de tusenvis av holmer og skjær, som ligger på yttersiden. Jeg elsker drømmen om det vakre himmellyset om vinteren, de varme sommerdagene med de kraftfulle blomsterfargene. Lyden av tjeld og spove. Ingen ting er så vakkert som solnedgang over Mausundfjorden i juni. Jeg elsker skiftningene i været, og ser det romantiske når stormen river i ”bestemorhuset”. Barndomsminner, alle de gode historiene, brevene fra mormor og samværet med de alltid gode, glade dyrøyværingene, forteller han.
- Jeg var utover i sommer også. Der traff jeg en av de gamle på vei til butikken på Dyrøya i sin gåstol. Vi kom i snakk, og jeg måtte overbringe en hilsen fra hennes venninne sørpå, som nylig hadde fylt 90 år.
- ”Ja det huske æ no godt ja. Vi gikk førr præsten i 1928. Men de va jo lite med veia på Frøya i dein tia, så vi var fem støkka fra Dyrøy som bodd åt ho Soffia inne ved Strømøybotten. Tru ka my gæli vi faint på du. Nei da du, det va ei trivelig ti. ”
– Det er slike ting som bringer meg inn i de gode historiene, og de viktige minnene fra Frøya, forteller Bjørn. Selv om han ikke er så ofte på Dyrøya, sånn fysisk sett, er han der nesten daglig i tankene, og i det skrevne ord.
Fem slektsbøker
Bjørn Boge har laget ikke mindre enn fem slektsbøker. Hans mor er født og oppvokst på Frøya, og bøkene er om hver av hennes besteforeldre.
Den første slektsboken - ”Tomasen-slekten fra Mausundvær på Frøya” kom ut i 1997 og tar utgangspunkt i foreldrene til Ole Tomasen (Ol Tomasa) Lilleaursøy og hans kone. ”Ol” drev som los på Mausen.
”Familien fra Langøya på Frøya” utkom samme år. De omhandler min mors farfar, Johan Petter Langø, hans søsken, foreldre og besteforeldre, som alle bodde på Langøya. Tidlig på 90-tallet laget han en slektsbok om ”Madsvågen-slekta”, men denne ble betydelig utvidet i 2011, med hele den store familien som utvandret til Amerika på slutten av 1880-tallet.
Sist men ikke minst, utgav han i 2013 ”Holet-slekta”. Disse to sistnevnte bøkene var om familien til hans mormor Ingrid Langøs foreldre, besteforeldre og oldeforeldre.
Bildesamling
Inn i mellom det hele laget Bjørn en bildesamling med barndomsminner som hans mor Annie og hennes to brødre Arnfinn og Jarle hadde. Sist vinter laget han en bok om sine to onkler - Arnfinn og Jarle Langø, om deres liv på sjøen og privat.
– Jeg har så mange ganger hørt de fortelle historier fra livet på sjøen. Jeg tenkte at dette måtte tas vare på. Så når Jarle fylte 75-år i april i år, hadde jeg som mål å få ferdig et bokmanus, som jeg har kalt ”To brødre”. Men det gjenstår fortsatt endel etterarbeid.
Men det er ikke bare bøker Bjørn ordner med. På Facebook står han også bak de to nisje-stedene - ”Holet i mitt hjerte” og ”Motorbåter fra Norddyrøy”.
– På 90-tallet husker jeg at jeg var mye i kontakt med Johan Foss og Fosen Bildearkiv, for å få tak i spennende bilder fra Norddyrøy. Men etter hvert har jeg oppdaget at det finnes et hav av bilder og historier der ute, som ennå ikke er organisert i noen arkiver. Der er Facebook bra å ha. Jeg planlegger å lage to bildebøker, med bakgrunn i bilder og kommentarer som er lagt ut på de to Facebook-stedene.
Seks kvinner i mitt liv
Nå er Bjørn i gang med en bok om seks kvinner i hans liv, - seks mødre eller døtre, alt som du ser det, som gjennom seks generasjoner på hver sin måte stod for en bragd.
– Min tip-tipoldemor Gjertrud Pedersdatter som ble gift i Madsvågen på Frøya brøt opp med harde livet på trøndelagskysten, og reiste til Amerika med barn og svigerbarn i 1888, etter at mannen døde. Alle ble med, unntatt hennes yngste datter Lina Andersen, min tipoldemor. Hun bosatte seg på Valen på Norddyrøy. Hun fikk seks barn. Fem av disse og hennes mann døde i spanskesyken på midten av 1920-tallet.
– Min oldemor Gusta Olsen Stranda, som ble hele 94 år. Min mormor Ingrid fikk oppleve både den gamle tiden på Frøya og den ”moderne”, og hennes datter igjen, min mor som brøt med fisketradisjonene og kystlivet og ble et ”barn av NATO” og levde tett på den kalde krigen i hele sitt voksenliv. Så hennes datter, som fikk på alvor fikk oppleve teknologiens fremskritt. Seks kvinner fra Frøya, fylt av store kontraster, forteller han.
