På ettermiddagen og kvelden onsdag den 29 januar i fjor jobbet alt tilgjengelig brannmannskap ute i frøyahauan. Man hadde fått inn assistanse fra flere andre brannvesen, sivilforsvar, Røde kors, heimevernet, industrivernet på Salmar, Trønderenergi og frivillige. Over 300 jobbet for å hindre at storbrannen inne i Frøyahauan skulle nå bebyggelsen.
Man hadde ingen mannskaper ledig til å ta hånd om andre mulige hendelser. Så fikk 110-sentralen inn følgende melding:
«Brann på Frøya sykehjem»
Det er rådmann Svanhild Mosebakken som forteller denne historien ett år etterpå. Hun ledet da krisestaben på Frøya herredshus.
- Jeg så bare redselen i blikket til de som hadde ledelsen for brannslukkingen. Vi ble nesten slått i gulvet. Hva nå? Vi hadde alle tilgjengelige mannskaper inne i hauan. Og en brann på sykehjemmet er det verste som kan tenkes. Akkurat da kjentes det som verden raste sammen, sier Svanhild Mosebakken.
Hun kan ikke si hvor lang tid det tok før man fikk kontrabeskjed. Men det tok sannsynligvis ikke mer enn ett timinutt.
Det var ingen brannmannskaper til å sjekke. Jon Birger Johnsen, som ledet slukningsinnsatsen for bakkemannskapene fra herredshuset, mener at det var en ambulanse eller politipatrulje som ble sendt i retning sykehjemmet for å sjekke. Og der fikk de avklart: brannen som en person hadde sett, var speiling av brannen inne i hauan i vinduene på sykehjemmet.
- Der og da hadde vi ingen i beredskap. Alle var ute i hauan. Ved midnatt kom mannskaper til fra Gauldal brannvesen. De tok da beredskapen, forteller Jon Birger Johnsen.
Han forteller at de i løpet av kvelden og natta fikk inn flere lignende meldinger: folk som så flammer på steder det ikke brant. Men ingen meldinger var så skremmende som den om at det brant på sykehjemmet.