Steinar Johansen (61) er mannen som det siste året har ledet arbeidet med Dolmsundbrua. Med seg har han blant annet hatt med dolmøyværing og kontrollingeniør, Edmund Broholm (50), kontrollingeniør Dagur Sveinbjørnsson (57) og byggeleder Tor Havnvik (58).

Skulle planlegge åpningsfesten

Steinar Johansen har jobbet i Statens Vegvesen de siste tolv år. Han har også tidligere vært prosjektleder, men fra 2009 har bistått med ulike stabsoppgaver, i de store prosjektene i regionen tidligere.

- Men jeg har aldri jobbet med lignende bruprosjekt.

Steinar kom inn i prosjektet to måneder før brua egentlig skulle åpne.

- Da var det knapt ei halv bru som sto der, erindrer Edmund.

- Jeg skulle i utgangspunktet bare planlegge åpningsfesten, legger Steinar til.

Har fulgt utviklingen

Edmund Broholm har vært med på Dolmsundbru-prosjektet siden oppstarten. Og siden han er dolmøyværing, har han fulgt utviklingen til Dolmsundbrua opp gjennom årene.

- Nå blir det omsider ei ny bru, smiler han og skjønner godt at øyværingene er spente på den nært forestående åpninga.

Han har vært med å bygge frittfrembygg-bruer tidligere, og sier at en slik byggemetode byr på en del utfordringer.

Lite brukt metode de senere år

Dolmsundbrua er ei såkalt «fritt frambygg-bru».

- Ikke mange bruprosjekt bygges på denne måten lenger. Tidligere har det blitt bygd mange slike bruer i Norge, men få de siste 15 årene slik at mye av fagkunnskapen har forsvunnet.

Det er dyrt å bruke fritt frembygg-metoden, sier Broholm.

- Men her måtte vi ta i bruk denne metoden på grunn av at spennvidden over Dolmsundet er såpass lang. Seilingshøyden er på 32 meter, seilingsbredden er på 65 meter.

Brua har to hovedsøyler som holder brua oppe.

- Ut fra disse monterte vi to forskalingsvogner, en på hver side av søylen. Deretter har det blitt foretatt etappevis utstøpninger med to 5-meter lange seksjoner av brua, en til hver side av hovedsøylen.

Den 29. oktober 2015 ble endelig brua støpt sammen.

- Det var en stor milepæl, sier karene.

Prosjekteringen

Dolmsundbrua har en lang og brokete forhistorie. I 2009 ble prosjekteringen av bruprosjektet omsider blåst nytt liv i.

- Etter Fylkesreformen i 2010 ble en del av riksvegnettet overført fra stat til fylkeskommunene.

Stopp i finansieringen, pluss at det i tillegg ble oppdaget hubro i den da tiltenkte nye veitraseen, forsinket prosessen.

Fylkeskommunen vurderte også andre løsninger, i følge Johansen.

- Ut fra en lang forhistorie valgte Statens vegvesen ved Vegdirektoratet å fortsette prosjekteringen i egen regi. Dette var et naturlig valg ut fra den forhistorien Dolmsundprosjektet hadde.

Ny veg og ny bru

I mai 2011 kom omsider løsningen, da samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) kunne fortelle at staten ville bidra med 100 millioner kroner til den nye brua.

Dolmsundprosjektet omfatter ny veg og ei ny bru over Dolmsundet.

Hitra Anleggservice har stått for tilretteleggingen av vei, entreprenør NCC Construction for byggingen av bru med tilhørende landkarfyllinger. Dette arbeidet ble påbegynt sommeren 2013.

Den nye traseen gir blant annet et rettere og tryggere strekk å kjøre, og en innkortet kjørelengde på ca. 6 kilometer.

- Trafikksikkerhetseffekten er betydelig. Det er i tillegg en stor miljø- og samfunnsgevinst ved at kjørelengden kortes ned, sier Steinar og Edmund.

Forsinkelsene

Den etterlengtede Dolmsundbrua skulle i utgangspunktet åpnes for trafikk 1.juni 2015, men brubyggingen har tatt vesentlig lengre tid enn først antatt. Årsaken til forsinkelsen en sammensatt og kompleks.

- Statens Vegvesen og Entreprenør NCC er i prinsippet enige om hvor stor del av forsinkelsen den enkelte part må svare for, sier Johansen.

- Det er ikke til å legge skjul på at fremdriften har vært spesielt utfordrende.

Johansen legger til at brua har blitt ytterligere forsinket ved at enkelte arbeidsaktiviteter forskyves til en annen og mere ugunstig årstid.

- Sluttarbeidene med en slik bru er ikke er mulig å gjennomføre i vinterhalvåret da med for lave temperaturer og mye nedbør.

Kostnadsoverskridelser

Underveis i byggingen ble det klart at Dolmsundbrua ble rundt 50 millioner kroner dyrere enn først beregnet. Nøyaktig hva totalkostnaden på Dolmsundbruprosjektet blir på til slutt, er ennå ikke klart.

- Kostnaden for brua og nye veiforbindelser vil trolig ligge rundt 400 millioner kroner, da justert opp til dagens kronekurs. En forsinkelse alene generer også i de aller fleste tilfeller ekstrakostnader, som i dette prosjektet, sier Johansen.

Toppbemanning på 55

Dolmsundbruprosjektet har også vært utfordrende for byggherre Statens Vegvesen, med tanke på bemanningssituasjonen.

- Sentrale personer som over lengre tid har jobbet med prosjektet, har skifta firma eller gått av med pensjon. Så det har vært store utskiftninger i byggeplass-administrasjonen. Det er heldigvis ikke normalen.

Bemanningen har vært varierende og tilpasset aktivitetene i byggeprosessen.

- Prosjektet har hatt en toppbemanning på opptil 55 mann, medberegnet administrasjonen. Det har blitt kjørt skiftordninger og til tider har det blitt jobbet døgnet rundt på brua, sier Edmund.

Hvorfor så høy stigning og ei gangbru?

Noen spørsmål gjentar seg i forhold til Dolmsundbrua, og det ønsker gjerne Edmund og Steinar å oppklare.

- Brua er ganske bratt, på det meste er stigningen 7,5 %. En del lurer nok på hvorfor, og en av grunnene er krav til seilingshøyde, den er på 32 meter. I tillegg vil en såpass bratt stigning, redusere både høyde og omfang med bygging av tilstøtende veger.

Brua har en total lengde på 462 meter og bredden er på 12 meter.

For i tillegg til kjørebanen, har den nye brua også en gangbane. Noe som kan virke rart, siden det ikke er gangvei verken før eller etter selve brua.

- Det er besluttet slik av økonomiske årsaker. Gang- og sykkelvei går det an å bygge på land i ettertid, men å skulle bygge en ny gang-konstruksjon på Dolmsundbrua i ettertid, ville blitt en formidabel ekstrakostnad. Det hadde nesten ikke vært gjennomførbart. Gangbanen vi nå har laget, kan enkelt knyttes til en gang- og sykkelsti på landsiden i ettertid.

Bygd for å vare

På avstand har brua sett ganske så ferdig ut ei stund.

- Det har vært lite aktivitet på selve brua i fra jul og frem til april. Det skyldes at vi har måttet vente på varmere klima, for å kunne gjøre det aller siste arbeidet med legging av membran på brua, før asfaltering.

I mellom tiden har de lagt om strømforsyningen til Frøya, ved å fase ut kablene som har ligget på bunnen av Dolmsundet og legge nye høyspentkabler inne i selve brukassa.

- Den siste tiden har vi også hatt opprydding rundt bruområdet, hvor vi har tilbakeført det berørte terrenget tilnærmet sin opprinnelse.

De to får nok ikke oppleve at Dolmsundbrua blir tatt ut av bruk.

- Samfunnet utvikler seg og etterhvert trengs det kanskje en erstatning for denne brua over Dolmsundet, men det blir lenge til. Dolmsundbrua er bygd for vare og vil holde i minst hundre år, sier Edmund Broholm og Steinar Johansen avslutningsvis.