Det er ikke ofte jeg velger å avslutte å lese en faglitterær bok etter å ha lest 20 sider. Jeg kan faktisk ikke huske sist gang jeg gjorde det, men det har forekommet en sjelden gang fordi det veldig tidlig kommer feilaktige opplysninger som gjør at resten av boka trolig inneholder mer av det samme.
Jeg har derfor lagt den nye boka «Johan A. Widtsoe – frøyværingen» av Arne Dahlø med utgiver Frøya Historielag til side. Den kommer sannsynligvis til å få et nytt liv som resirkulert papir om en stund. Sånn må det bare bli, for en bok som presenterer grove faktafeil allerede fra begynnelsen av kan man naturligvis ikke stole på, og da skal heller ikke andre lese den og få upålitelig kunnskap.
Arne Dahlø skriver i forordet - som forresten er datert 21. november i år - at boka er preget av en amerikansk biografi i tillegg til tilsendt stoff fra den amerikanske biografen.
«Preget» er kanskje en liten underdrivelse, for ut ifra referanselista virker det som om det i hovedsak dreier seg om en oversettelse av biografien.
Jeg stiller derfor spørsmålet om faktafeilene skyldes språkproblemer, feilaktige opplysninger i originalen - eller om det er materiale som Arne Dahlø selv har skaffet til veie. Men uansett spiller det vel ingen rolle når resultatet er blitt så galt.
Boka begynner med en kort presentasjon av Johan Andersen Widtsoes (Witsøe) slekt med hovedvekt på hans far John, og jeg refererer: «(…) De trengte flere lærere på Frøya. Hvis han ville utdanne seg til lærer, skulle de betale for to år på seminariet i Klæbu (…) han takket ja med glede og var klar til å begynne med en gang. Her begynner den prosessen som skulle gi oss en av de mest fremragende menn som er blitt født på Frøya». (?)
Og videre: «På seminariet i Klæbu blomstret John Andersen (min anm: Dahlø skriver konsekvent ikke etternavnet) opp. Han omgikk en rekke av de lysende talentene i Trøndelag» (…) og så kommer det sannelig: «Ole Vig hadde nettopp gått ut av denne skolen og begynt å gi ut sine skrifter (…)»
Dahlø eller biografen skriver senere at Witsøe dro til Titran for å undervise etter endt seminarieutdannelse, og at det var i 1861. Men Ole Vig som de påstår nettopp hadde gått ut av skolen gjorde det for 18 år siden - i 1843, da Witzøe bare var tre år gammel.
Enda verre: Ole Vig hadde faktisk vært død i fire år på det tidspunktet han «nettopp» skulle ha gått ut av Klæbu seminar. Uff.
Før vi går videre tar vi med enda et uff: I følge listene over «Klæbo seminars dimittender» gikk ikke John Andersen Witsøe på seminaret i det hele tatt i disse årene, og da blir fortellingen i boka redusert til et nylaget eventyr fra 1860-årene.
Men det stopper ikke der, for hør bare: «Det var bare en liten hake ved hans utdannelse: For å bli virkelig uteksaminert fra Klæbu med alt skolen hadde å by på, måtte han ta to år til. Han var utdannet allerede til å fungere som lærer, men han ønsket å bli fullt uteksaminert med alt det seminaret kunne tilby, og da måtte han spare penger til to nye år med studier». (…) «Han fortsatte som lærer i seks år, men i 1866, da han ble 26 år (…) nå skulle dra til Klæbu seminar og få de siste to årene med utdannelse seminaret kunne tilby». (…) «I protokollen fra Klæbu seminar står det beskrevet en elev 621: «John Witzøe f. 9. juni 1840 i Hemne oppt.aug.1866 dim. juli 1868. M.d (meget duelig)».
Som kilde for protokollen står min bok: «Klæbu seminar. Et intellektuelt arnested på bygda 1839-1892» (Tapir Akademisk Forlag 2001) som Arne Dahlø ikke har lest, for hadde han gjort det ville ikke nye spenstige historier ha kommet på trykk.
Der står det nemlig at Klæbu seminar kun hadde en ettårig og en toårig linje, og dette med de siste to årene «for å bli fullt uteksaminert» er derfor bare sludder.
Witzøe gikk to år på seminaret, og det var de årene her, altså fra 1866 til 1868. Noe som tydelig fremkommer i de grundige listene over alle de 1151 seminaristene som jeg har med i bokens siste del. Nå har jeg lest nok av denne villedende boka, og sier: Uff, Frøya Historielag.
Birger Sivertsen
Forfatter
