Som resten av barnehagene i øyregionen går det barn her med foreldre fra flere ulike nasjoner. I Knarrlagsund er tallet åtte og de fordeler seg på landene Norge, Litauen, Polen, Brasil, Costa Rica, Panama, Moldova og Slovakia.
Fikk sjokk, men lærte
- Det å være en barnehage bestående av flere ulike nasjonaliteter har åpnet seg en ny, spennende verden for oss, smiler enhetsleder ved barnehagen i Knarrlagsund, Laila Bye.
Hun forteller at de ikke var helt forberedte da det første barnet av arbeidsinnvandrere startet hos dem i 2009.
- Vi fikk først litt sjokk, men har lært mye underveis. To år etter eksploderte det og på småbarnsavdelingen hadde plutselig 11 av 15 av barn en eller begge foreldre med utenlandsk bakgrunn.
På ti år har øyene blitt internasjonale
Alt må forklares grundig
Laila sier det er viktig at de utenlandske foreldrene forstår hvordan en norsk barnehage fungerer.
- Derfor bruker vi betraktelig mer tid på å forklare de utenlandske foreldrene forskjellig. Tid utover det vi vanligvis bruker på å hjelpe når barna skal starte hos oss.
Blant temaene som taes opp er klær.
- Vi har måttet forklare at i Norge er barna faktisk utendørs når det regner, derfor må de sørge for å ha med regnklær og støvler.
Bye forteller at i noen land er det ikke bra om barna kommer hjem i fra barnehagen med skitne ytterklær.
- Men i Norge lærer barn gjennom lek, og så lenge vi begrunner hvorfor vi gjør som vi gjør så synes foreldrene det er greit. I oppstartsamtalene med foreldrene forteller vi hva vi vektlegger i lek og læring.
Kulturforskjeller rundt omsorg
De har også opplevd at det finnes kulturforskjeller når det kommer til hva omsorg for et barn er.
- Dette gjelder for eksempel ved påkledning som vi ser praktiseres forskjellig til ulike aldre. Noen foreldre vil gjerne kle på barna sine når de skal ut, mens her ønsker vi at barna skal gjøre det selv .Begge deler gjøres av omsorg
Bye forteller også om en episode hvor en mor kom til barnehagen med sin toårige sønn.
- Moren ble først sjokkert da hun så at barna hadde egen kniv og smurte på brødskivene sin selv, men da de kom hjem begynte hun og sønnen å trene på det samme.
Moren fortalte de ansatte i barnehagen denne historien da sønnen var 5 år.
- Her har norske menn noe å lære
Setter ord på alt
Barnehagen har laget seg ulike hjelpeverktøy blant annet «bildekort».
- Bildekortene ville vi uansett tatt i bruk siden det er et godt læreverktøy. Forskjellen er at de blir brukt konstant hos oss.
Barna får språkstimulering i hverdagen ved at alt rundt dem settes ord på.
- Vi snakker om absolutt alt vi gjør og har nok hatt et ekstra stort fokus på dette siden vi er en barnehage med barn fra ulike nasjoner.
En gang i uka taes barna med annet morsmål ut sammen med en ansatt i fra barnehagen, slik at de sammen kan se nærmere på ukas temaord.
- Temaordene har de også på ukeplanene sine så foreldrene vet hva som øves på.
Laila Bye forteller at de ansatte har engasjert seg og gått inn for å lære seg ord på barnas ulike språk.
- Mitt mål er å kunne rose barna på deres eget morsmål, legger hun til.
Forlenger tilvenningsfasen
Det kan være svært frustrerende for et barn å skulle starte i barnehagen uten å skjønne eller snakke et eneste ord norsk.
- Det er grunnen til at vi forlenger tiden foreldrene er med i barnehagen under oppstart- og tilvenningsfasen, sier Laila.
- Vi anbefaler at foreldre med utenlandsk bakgrunn bruker lengre tid. Vi forklarer dem at de har rett på noen dager fri i fra arbeidsgiver, i tillegg velger enkelte å ta ut permisjon. Enkelte har brukt opptil en måned i barnehagen med barna sine.
Benytter tolk
Når barna blir hentet for dagen ønsker de ansatte gjerne å fortelle foreldrene hva ungene har gjort den dagen.
- Da hender det vi må ty til Google Translate for å få kommunisert det. Ellers går det på en blanding av engelsk og norsk. Og av og til miming. Det har det blitt noen morsomme episoder av, smiler enhetslederen.
Men det hender også at de må ty til litt ekstra språkhjelp.
- Dette var helt nytt for oss for noen år siden, men nå benytter vi oss av telefontolk ved for eksempel oppstartssamtaler, i foreldresamtaler om foreldrene ønsker det og når spesialtjenesten er inn i bildet.
Kompetanseutvikling
De senere år har Hitra kommune gjennom prosjektet «Kompetanse for mangfold” jobbet med kompetanseutvikling.
- Vi har hatt kursing og jobbet med konkrete tema som kulturforskjeller, språkutvikling og holdninger - hvordan vi selv definerer oss og at vi lar ungene i barnehagen få lov til å definere seg selv. Vi er også opptatte av å være positivt nysgjerrige på hvor hvert enkelt barn kommer i fra og vi jobber bevisst på at det ikke skal bli grupperinger som «de i fra Polen», men at alle inkluderes. En viktig del av inkluderingen er å opplyse foreldrene om aktiviteter som finnes på fritiden. «Mangfold er hverdagen og oppstår når to eller flere personer møtes». Vi er alle ulike.
Ressurssterke barn
Laila Bye vil til slutt påpeke at hun synes mangfoldet i barnehagen er positivt.
- Vi blir alle kjent med mange fine folk fra ulike nasjoner. Vi lærer om andre kulturer her i barnehagen og utvider horisonten vår. Dessuten lærer ungene toleranse.
Hun sier at enkelte av barna kan hele tre språk når de er ferdige i barnehagen.
- De blir virkelig språksterke, noe sikkert arbeidslivet vil sette pris på når de blir voksne.
Språk i barnehagene våre
Barnehagene i Frøya
Norsk: 211
Litauisk: 32
Polsk: 13
Bulgarsk: 9
Estisk: 7
Latvisk: 4
Tysk: 2
Portugisisk: 2
Russisk: 2
Tsjekkisk: 1
Eritreisk: 1
Barnehagene i Hitra:
Norsk: 169
Polsk: 17
Litauisk: 6
Russisk: 5
Slovakisk: 4
Tysk: 3
Tigrinsk:3
Arabisk: 2
Estisk: 2
Rumensk: 1
Slovakisk: 1
Somalisk: 1
Thai: 1
Ukrainsk: 1