De to videregående skolene i øyregionen ble fra høsten 2016 slått sammen til en administrativ enhet, men fortsatt med to skolesteder (Fillan og Sistranda). Nå jobbes det med å finne modeller som skal gi elevene bredere og bedre tilbud.
Demokratisk
Olav Athammer er tillitsvalgt i Utdanningsforbundet ved Guri Kunna skolested Hitra. Han mener prosessen har vært meget demokratisk.
- Vi jobber for å komme i mål internt i organisasjonen. Men etter forskjellige oppslag i lokale medier føler jeg at det er behov for noen presiseringer og oppklaringer i den pågående debatten. Når man leser artiklene i Hitra-Frøya og Froya.no, kan man få inntrykk av at det fortsatt er to videregående skoler. Det er det ikke. Vi har blitt en videregående skole, besluttet av et demokratisk organ, nemlig fylkestinget, påpeker Athammer.
- Det virker som noen misforstår oss. Det hadde hjelpa om også elevene på Hitra hadde engasjert seg
Uforståelig
Han viser også til at det samme fylket har bygd ei bru mellom kommunene for å få en bedre flyt i regionen.
- Med tanke på dette er reaksjonene uforståelig for oss som ønsker et godt regionalt utdanningstilbud, sier Olav Athammer.
I den sammenheng forteller han at fellesnevneren for omorganiseringa er at ingen av skolestedene skal få redusert elevantall.
Studiespesialiseringa kan ende på enten Frøya eller Hitra - ikke begge steder som i dag.
Bedre og bredere tilbud
Athammer presiserer at hele hensikten med denne prosessen, er at fylkeskommunen, gjennom Guri Kunna videregående skole, ønsker å gi elevene et bedre og bredere tilbud innenfor Studiespesialisering.
- Slik som det fungerer i dag, får elevene få programfag å velge mellom. Det være seg innenfor matte, fysikk, språk osv. Vi har eksempler på klassestørrelser ned mot to-tre elever på hver skole.
- De fleste forstår at dette ikke gir noe godt elevmiljø, faglig miljø eller læringsmiljø. Når vi i tillegg vet at en lærer for en slik liten gruppe, også må ha en annen gruppe samtidig, og må være til stede i to klasserom på en gang, forstår alle at det ikke er en optimal pedagogisk løsning. Hvis vi får samordnet disse to gruppene til en felles gruppe, med en lærer som er til stede hele tiden, vil både elevmiljø, fagmiljø og læringsmiljø tjene på dette. Situasjonen per i dag er faktisk slik at flere tilbud må avvises da det blir for få elever på flere av programtilbudene, forklarer Olav Athammer.
Frøya-lærerne frykter at avgjørelsen allerede er tatt
Opptre som en region
Han understreker at det er for å styrke tilbudet til elevene at det nå pågår en omorganisering av stud- iespesialisering på Guri Kunna.
Får vi 40 elever, i stedet for 20, klarer vi som skole å gi elevene betydelig flere programfagvalg, noe som vil styrke både vår videregående skole og vår region. Og ja, vi er ikke flere her ute enn at vi må klare å tenke og optre som en region, mener den tillitsvalgte i Utdan- ningsforbundet ved Guri Kunna vgs., Hitra.
-Hva mener du om at elever på Frøya har laget en underskriftskampanje mot eventuelle flytting av studietilbud?
Jeg forstår at det kan bli reaksjoner når det kommer nye forslag, og det er vel slik at vi mennesker av natur er skeptiske til endringer. Men på litt sikt tror jeg ungdommen i regionen vil være godt fornøyd med ett bedre skoletilbud.
Skinnprosess?
Det er nevnt at dette bærer preg av en skinnprosess, og at det er en planlagt omorganisering.
Olav Athammer er ikke enig i dette. Det har vært en lang, og meget demokratisk prosess. Den mest vidtgående modellen (hele studispes på en skole) er faktisk en bestilling fra skoleutvalget etter forslag fra næringslivet på Frøya.
Så dette handler ikke om skinnprosess, men om å kunne tilby ungdommene den beste løsningen med et stabilt og bredt utvalg av fag de kan fordype seg i når de går på studiespesialisering. Om undervisningen foregår på Sistranda eller Fillan har ingen betydning så lenge vi er en skole.
Spør elevene på yrkesfag. Disse elevene går de linjene de har interesse for, uavhengig av skolested. Selv er jeg lærer på yrkesfag (elektro/automasjon), også for meg som lærer er det likegyldig hvor jeg har min arbeidsplass så lenge skolen klarer å gi et godt tilbud. Jeg er lærer på Guri Kunna, ikke lærer på Hitra. I noen av modellene er også jeg flyttet på, uten at det tar fra meg nattesøvnen av den grunn. Og, både fylkeskommunen, rektor og vi har gode hensikter; gi elevene på studiespesialisering et bedre tilbud og en bedre skole, sier tillitsvalg Olav Athammer i Utdanningsforbundet ved Guri Kunna, Hitra.