For mange er Guri Kunna kjent som en sint, stygg og trollat kjerring som lurte folk. Fra de opprinnelige sagnene portretterer Guri sjøfolkets drøm, og var usedvanlig vakker og rettferdig.

I disse dager får videregående skole på Hitra og Frøya formelt navnet Guri Kunna. Det har vært mye bråk rundt navnevalget, men hvem er egentlig Guri og hva betyr sagnene om henne?

Hans Anton Grønskag er en av øyværingen som har vært interessert i sagnene og fortellingen om Guri Kunna i lang tid. Hvem hun er, hva hun opprinnelig kommer fra og hva hun symboliserer er noe uklart. Sagnene er mer flytende enn folkeeventyrene, og endrer derfor karakter og ordlyd opp gjennom årene.

- En ting er helt sikkert; Guri Kunna er trønderkystens største fortellinger, og de strekker seg tilbake til førkristen tid. Hun er diktet av folket, og av mange folk, forteller Grønskag.

Hans Anton Grønskag har laget flere skisser av hvordan han forestiller seg Guri Kunna.

Tilhører hele kysten

I følge Grønskag, som selv har studert folkehistorie og sagn, tilhører Guri Kunna hele kystfolket i Trøndelag. Selv om hun kommer fra Kunna i Froan (Frøya kommune), finnes det flere spor av henne på Fosen og på Hitra. Rare formasjoner i naturlandskapet fikk tilbake i tid sitt opphav og navn etter sagn fra Guri Kunna, som ”Kjerringræva” i Børøysundet på Hitra.

- Vi skylder Guri litt rettferdighet. Hun var en viktig del av livet til sjøfolket. Selv med et tøft liv hadde de nok overskudd til å drømme og til å lage fortellinger. Guri var sjøfolkets drøm, og hvem ville vel drømme seg til noe stygt?

Vakker, rettferdig og gjestfri

Akkurat når Guri Kunna først dukket opp som sagnfigur og folkefortellinger her på kysten er uklart, men at hun har levd fra munn til munn hos sjøfolket i flere hundre år er ikke Grønnskag i tvil om.

- Hun har trekk fra vanene, altså fra norrøn, førkristen tid. Jeg mener hun spesielt minner mye om Frøya, som var datter av havguden Njord. Vi ser også spor av motstand mot kristendommen i deler av sagnene, forteller Grønskag.

Guri rår over makt som ingen mennesker kan ha, hun lever på havet, sammen med fisk og dyr, og hun var kystfolkets beskytter. Den opprinnelige Guri var en vakker kvinne, hun var rettferdig, klok og gjestfri, forteller Grønskag. Opp gjennom historien har denne versjonen av Guri endret seg, til det som de fleste kjenner i dag. Etter hvert ble hun en sint, stygg kjerring som var ute etter å lure folk.

- Guri har endret seg etter det som passet samfunnet rundt henne. En høvisk, opprørsk dame passet ikke for det protestantiske samfunnet. Etter reformasjonen var det et generelt dårlig kvinnesyn. Trollkjerringene vi har hørt om var ofte egentlig kloke kvinner. En sterk kvinnelig sagnfigur passet ikke inn, sier Grønskag.

Museumsdirektør Svein Bertil Sæther har gjenfortalt noen av sagnene om Guri Kunna i et forelesningsnotat.

Fortelle vår egen Guri

Sistranda Kystbarnehage har de siste ti årene tatt vare på sagnene om Guri Kunna gjennom sang, fortellinger og besøk av Guri selv. Hun er også hentet inn i litteraturen, musikken og drama. Grønskag mener dette er en fortellerskatt som vi nå har mulighet til å ta vare på. At det er en sterk kvinneskikkelse mener han også er flott.

- Det fortjener kystkvinnene. Det var de som var sjef på fastlandet, og at vi da har en kvinnelig sagnfigur som var mektig, sterk og rettferdig er veldig positivt.

1. august blir Hitra og Frøya videregående skole slått sammen, og bærer navnet Guri Kunna. Motstanden mot navnet har vært stort, men de som har forsvart navnevalget håper at elevene etter hvert vil bli stolte av skolen, og av navnet. Grønskag håper skolen forstår hvilke fortellerskatt dette bygger på.

- Det er også lov å lage vår egen Guri som passer inn i dagens samfunn. Sagnene fortelles, skapes og endres stadig. Hvis skolen og resten av oss blir bevisst dette, kan vi dikte henne videre.

72 44 04 00 post@hitra-froya.no