- Hans ettermæle fortjener å bli synliggjort, sa Arve Ulrik Fjeldberg (det lille bildet) til lokalavisa da han i fjor høst nærmest dumpet over en stor mengde dikt skrevet av Isak Myren. Og engasjementet over funnet av diktsamlinga fra smølværingen/hitterværingen Myren er minst like stort i dag. Nå er over 130 dikt overført fra de brune, tynne, maskinskrevne arkene som ble overlevert fra familien i en perm, og inn i mer moderne datasystemer.
- Dette opptar meg sterkt og har tatt meg mange sene kvelder og netter. Jeg skal bli ferdig med «Isak Nikolai» i utgivelse innen Hopsjødagene, sier Fjeldberg i dag.
Fra Myrens samlinger har han plukket ut tre vår-dikt han gjerne deler med lokalavisas lesere. (les dem nederst i artikkelen)
"Hele Hitras husdikter"
Som lokalavisa skrev i høst, satt Arve Ulrik Fjeldberg en dag plutselig med to tykke permer mellom hendene, begge fulle av maskinskrevne dikt og prologer. Alle signert Isak Myren, i sitt eget minneord omtalt som "Hele Hitras husdikter".
- Dette er en fantastisk kulturskatt produsert på Hitra, og samtidig lite tilgjengelig. Ja, kanskje helt ukjent for øyværinger flest. Disse er vel verdt å ta vare på i bokens form, noe han selv ikke så seg økonomisk råd til. Det er for gæli dersom det skal skyves inn i en reol og glemmes igjen. Dette er et livsverk, i høyeste grad, og fenomenalt bra skrevet, sa Fjeldberg og bladde gjennom flere hundre dikt på rim og på nynorsk, som beskriver både datidas kår på Hitra og samfunnet forøvrig, og dikterens forhold til menneskene rundt seg.
Fant sin utkårede på Hitra
Isak Myren var født i 1901 på Smøla og kom som ung mann til Hitra som fisker. Inni Straumfjorden fant han fisk i rusene sine og etterhvert også sin utkårede Dagny Hestnes ved hvalfangsstasjonen på Hestnes. Her på stasjonen jobbet også Isak i en mannsalder, bortsett fra en periode på Syd-Georgia. Dagny og Isak bygget en heim på Asmundvåg, som fort ble en samling for sang og musikk.
Isaks store hobby var lagsarbeid; han stiftet ungdomslaget Samhold på Asmundvåg i i 1928, i 1931 sto huset "Fjellvang" ferdig. Han startet Hitra mannskor i 1932 og deretter Uthitra songlag. Isak var en mester på fela og spilte til dans. De senere årene nøt også pensjonistforeninga, saniteten og andre humanitære foreninger godt av hans evner og skaperglede når prologer skulle deklameres og tolkes, er vi blitt fortalt.
Og så da, etterlater han se et mangfold av disse prologene og diktene, skrevet til store og mindre forsamlinger i lokalmiljøet og for ettertanken. I minneordet etter Isak Myhren, som døde 91 år gammel, står det blant annet: "Han fikk flere livsdager enn de fleste av oss, og han nyttet dagene og årene godt for det samfunn han ga av sitt overskudd."
Våren:
Det er vår, ein inngong til somar, det er lauvsprett i lund og i lid. Små knoppar som opnar seg, vert til blomar, som strålar i fargar så ven og så blid. Det er fargar så reine og bjarte, som varmar eit vinterkaldt hjarte.
Snart kvitrar Lerka sit «tirreliti», ein vakker lovsong mot himmelkvelv. Snart kjem dei andre som tida skrid, med tonar vakre så lufti skjelv. Vi høyrer dei ute, vi høyrer dei inne, og alle så gjer dei oss glade i sinnet.
Og sjøfogglen er og med i dansen, både Havella, Erfoggel og Lom. Og Skarv og Måse seg solar i glansen, dei gler seg over at våren kom. Det er som fyller dei alt med varme, og signar vårt land med sin skjarme.
Velkommen du våren, velkommen, vi helsar deg glade i sinn. Og kanskje du gjev oss i handa den blomen, som vegen radt til hjartone finn. Kanskje gjev du oss også den gleda, at om fred vi hugheilt kan kveda.
Ja kunne vi berre alle deg skjyna, så takksemd i hjarta vi får. Kunne so bombone slutte å dynja, då visste vi alle at no er det vår. Då over verda ville høyres eit omen, velkommen du våren, Velkomen.
Gauken i lia:
a nu er det vår og Gauken han gjel borti lia. So vakkert det høyres kvarhelst eg går, dette varslet for somartia.
Ja no er det vår og blomane sprett bortmed fjellet. Hugen han kjennest kje lenger sår når det blomar i bakkehellet.
Ja no er det vår, det grønes på vang og vidder. Og slik har det vore år etter år og vil so vera i komande tier.
Ja no er det vår og det blomar kring berg og bakkar. Og fogelsong høyres kvarhels eg går, det er mest som dei livsglad takker.
Ja no er det vår, det kvikkar på menneskjesinnet. Det minner om våren der no eg står, og setter seg fast i sinnet.
Ja no er det vår og i år kom den også attende. Eg vonar du også år etter år, attende til landet vil vende.
Ja no er det vår og solstråler gyllar lia. Velkommen er du Gauken vår, du veit nokk og påse tia.
Velsignade vår med Gaukens «ko-ko» borti lia. Ha takk for du kom att også i år og velkomen att til oss sia.
Vår-onn:
No nærmar seg våren med ange av skog, og gamalsnøen for solvarme smeltar. Og jorda vert omsnudd av køyrande plog, so plogfura svartfeit seg velter. Det eimer frå fjell og det eimer frå skog, det eimer frå jord som vert velta av plog, der bønderne strider som heltar.
Det angar av kvae det angar av bjørk, det angar av sprettande blomar. Det breier seg sol so kje noko vert mørkt, det er bodskap om komande somar. Det er bodskap om varme for menneskjesinn og bodskap trengjer i hjartone inn so vårsong i hjartone ljomar.
Det angar av liv overalt kår du går når i stilla du går der og tenkjer. Kanskje vi takkar for at det er vår og at Solgull frå himmelen blenkjer. Det breier seg mildt over åker og eng og kanskje vi sjøl også solljoset treng, når mismot seg over oss senker.
Når våren kjem og det spirer og gror millom berg, millom kratt og knausar. Og sjøfoggel ut imot havgapet ror og finn reirplass i steinute røyser. Då vaknar alt liv so i dvale var gjøymt og alt som leit var, er borte og gløymt, når vårlåt i hjarta vi hyser.
Vakker vert skogen og vakker vert fjell med grønt kringom tuvor og steiner. Og hygge og trivsel det vert i mot kveld når bjørka får lauvfulle greiner. Då er det som gamalt vert ungt igjen, det er som om våren vert livets ven og ikkje si oppgåve gløymer.
Eg er so gla for at enno ein gong, eg våren fekk helse. Fekk høyre ein tirrlande lerkesong, som skal over landet vårt ljoda. Og hugen som etter vinter`n var sår, den heilar du, du velsigna vår. Eg vil deg Velkomen Få Bjoda.