- Kom igjen gutta, roper Logman Alour. -Jalla jalla, roper Jan Kjølsø.
Begge to er like ivrige i fra sidelinjen når Hitra friidrettsklubb gjennomfører sin aller første test-løpetur på Frøya.
Sterke løpere
De aller fleste av de femten flyktningene på Frøya, er allerede aktivt med i Hitra friidrettsklubb og at de
er såpass løpesterke som de er, det er langt i fra tilfeldig.
Da det ble kjent at Frøya kommune skulle ta i mot flyktninger tok Jan Kjølsø og Hitra friidrettsklubb tak i saken.
- Jungeltelegrafen gikk og vi fikk inn tips om mottak som hadde gode løpere, der i blant fra flyktningene som allerede er med i friidrettsklubben, som Logman her, sier Jan og Logman Alour nikker enig.
- Vi tok kontakt med dem det gjaldt, for å høre om de var interesserte i å bosette seg på Frøya og de ga uttrykk for at de hadde både lyst til å komme til Frøya og til en løpeklubb.
Nav-kontoret på Frøya fikk lista med navn og nå har det kommet noen løpevillige flyktninger hit til øyregionen.
Skal sette seg mål
Hitra friidrettsklubb har både nordmenn og flyktninger på laget.
Flyktningene er bosatte på både Frøya og Hitra, og de kommer i hovedsak fra Sudan og Eritrea.
Noen har kommet med nylig, mens andre har vært her i Norge og i klubben noen år allerede.
Testløpingen på Frøya denne tirsdagen, starter først med en fem kilometer oppvarming i retning Nesset, deretter skal guttene snu å løpe så raskt de kan tilbake til Siholmen.
- Vi registerer tiden på dem i dag slik at guttene kan sette seg mål og se sin egen framgang, og testløpingen skal vi fortsette med, forklarer Jan.
De tretten guttene gjør seg klare og løper i samlet flokk, mens Jan og Logman kjører følgebilen.
Logman er også løper til vanlig, men i dag er han forkjølet og får derfor i oppgave av Jan å loggføre guttene.
Trening = integrering
- Det er en kjensgjerning at å bruke idrett, er den beste måten å bli integrert i et samfunn på. Hitra FIK gir dem et felleskap og de lærer norsk av oss, sier Kjølsø.
Logman Alnuor forteller at han kommer fra Sudan, men har bodd på Hitra i noen år. Om ikke lenge kommer kona og hans to barn til Norge. - Det blir godt å bli gjenforent, smiler Alnour.
- Også familiene blir integrerte gjennom friidrettsklubben, legger Jan til, - og flere familiegjenforeninger er forestående for gutta i friidrettsklubben så snart UDI har behandlet ferdig sakene deres.
Hitra FIK samles tre ganger i uka for å trene, tirsdager, torsdager og søndager og de prøver å få til treninger på lørdagene også, men det er mer fleksibelt.
- Vi veksler på å møtes på Frøya og Hitra. Det som er fint med å løpe på Frøya, er at det nesten ikke blir is og snø her. I tillegg har de lengre gangvei og gatelys her noe vi mangler på Hitra, sier Jan.
De ivrigste og beste løperne trener to ganger daglig forteller Jan, - og flere av dem har allerede løpt sju kilometer i morges, før mila de gjennomfører nå i kveld, legger Logman til.
Mangler ordentlig løpeutstyr
Enkelte av guttene skiller seg litt ut i feltet. Ikke på grunn av selve løpingen, men fordi de ikke har likendan løpeutstyr som resten.
- Omtrent halvparten av friidrettsklubben har ikke utstyret de trenger, bekrefter Kjølsø, - og det koster såpass mye at Hitra FIK ikke har råd til å sponse guttene med dette.
Vi gjør allerede mye for å integrere guttene, derfor skulle vi ønske at det offentlige kunne hjelpe oss litt tilbake og sponset oss med utstyrspakker, og vi er i dialog med NAV på dette, for det trengs ordentlig utstyr skal guttene bli skikkelig gode, sier Jan.
Mål om å nå langt
Fire av flyktningene kom i april, mens de elleve resterende kom til Frøya den 1. september, av disse er det kun ei dame.
En av flyktningene har startet med fotball i Frøya Fotballklubb, de fjorten andre har gått for friidrett, forteller Jan og sier at seks-sju av dem forteller at de vil gjøre noe mer ut av løpingen, at de vil satse skikkelig.
Allerede i fra dag en, er det fire løpere som utmerket seg og det er guttene Mohamed Endatil fra Eritrea, Nouri Zakaria, Mubarak Musa og Al Taher Nahar fra Eritrea.
- Flere av løperne har gitt uttrykk for at de ønsker å bli blant de beste i løping i Norge og noen av dem ønsker å løpe marathon ute i Europa, sier Jan i dét følget nærmer seg.
- Du må følge med, det er blitt kø bak deg nå, roper guttene når de passerer oss i følgebilen.
- Vi skaper litt trafikkaos på Frøya i dag, ler Jan når han blir obs på køen som har dannet seg mens han har pratet og blinker bilene forbi.
Gir meg enormt tilbake
Løpetrener, primus motor, pådriver, ildsjel og venn.
Helt siden det begynte å komme flyktninger til Hitra for fem år siden, har Jan Kjølsø stått på for dem og nå for de nye flyktningene på Frøya.
Han forteller at drivkraften hans, det er å få til et godt løpemiljø i øyregionen og gode løpere.
Jan Kjølsø jobber fulltid i den faste jobben sin og samtidig flere timer daglig for å hjelpe flyktningene så godt han kan.
I dag har han blant annet klart å skaffe to av flyktningene fast jobb noe han er svært godt fornøyd med, - Gode løpere er det samme som gode arbeidere. De har god fysikk, god utholdenhet og god arbeidsmoral. Å kunne hjelpe dem, blant annet ut i arbeidslivet, gir meg enormt tilbake.
Apropos tilbake, så forteller Jan at det er en ting han skulle ønske gikk an, - det hadde vært å kunne skru den biologiske klokka tilbake tjue-tredve år, slik at jeg kunne konkurrert mot disse gutta. Da skulle jeg slått dem alle, ler Jan Kjølsø hjertelig.
- Jeg blir så ivrig og helt i min egen boble når jeg snakker løping. Du vet disse nye flyktningene har potensiale.
Vinnertiden
Omsider når de fem kilometersmerket på Nesset, og når de setter i gang å løpe ned mot sentrum igjen, er det full fart og løpefeltet sprer seg raskt.
Tilbake i bilen diskuterer Alnour og Jan ivrig hvem de tror kommer til å gjøre det bra og hvem som trolig kommer først i mål.
Når vi kommer tilbake til Siholmen stiller vi oss opp ved veien og ikke lenge etter ser vi kveldens raskeste løper komme susende, det er Tesfu Dawit og han har sprunget de fem kilometrene på tiden 17: 34.
Flere av de nye flyktningene gjør det også svært bra, til Jan og Logmans store glede.
- Det blir spennende å se hvordan tallene vil forbedrer seg i tiden framover, smiler Logman stort.
Vanskelig start
Etter testløpet blir det tid til en prat med guttene.
- Hvordan har det vært å komme til Frøya da? spør jeg.
- Det har vært bra, sier guttene først og blir stille, litt usikre på hvor mye de skal si, før de første løsner litt opp.
- Det begynte litt dårlig og i starten var det vanskelig, forteller de på norsk.
Når de skal forklare hva som ikke har vært bra, velger de å snakke via Logman som oversetter det de sier fortløpende.
Bor adskilt fra samfunnet
De elleve sist ankommede flyktningene bor i et hus på Siholmen.
Der forteller de at de har soverom som de deler to og to, og dermed ikke noe særlig til privatliv.
- Nå bor vi som ved mottaket, adskilt fra resten av samfunnet og det er ikke helt bra. Vi trenger å bo ved siden av andre nordmenn, lære dem å kjenne og snakke og øve norsken vår, sier Al Taher på norsk og resten nikker enig.
- Vi ønsker å bo på Frøya, men vi trenger at Frøya kommune hjelper oss, både med gode boforhold og gode tjenester.
Takknemlige for klubben
- Den første tiden hadde vi ingenting å foreta oss. Ingen aktiviteter, ingen gym. Heldigvis har vi fått friidrettsklubben å gå til og vi er glade for at det skjer noe vi kan være med på.
Via Logman forteller guttene at det har blitt bedre for dem her på Frøya etter at de ble med i klubben og at det hadde vært vanskelig å bo her uten den, - vi gleder oss til treningene.
- For oss betyr det mye å være med på dette. Vi har en plan og et program vi følger, det er bedre enn å sitte hjemme med tankene sine. Det er sosialt også får vi trent oss, og Jan har er både veldig snill og streng, ler de.
Logman har også lyst til å si noe.
- Jeg personlig er takknemlig ovenfor Jan. Jeg har lært meg norsk gjennom klubben og har blitt kjent med mange nordmenn via den. Derfor vil jeg si takk til Jan, det gir meg mye å være med, sier han og kikker bort på Kjølsø.
- Det er flere som føler det samme, så jeg sier det på vegne av dem også, sier Logman mens de rundt han nikker.
Vinterkarusell
Denne vinteren har Hitra FIK tenkt å være med på Trøndersk Vinterkarusell i Trondheim.
- Da er det løp en gang i måneden, det starter i oktober og varer ut mars. Å være med på vinterkarusellen blir en fin motivasjon for guttene å trene til og se fram i mot.
Jan forteller at de har sjekket ut priser på buss for å få til dette.
- Å leie minibuss kommer til å koste friidrettsklubben 2900 kroner hver gang. I tillegg når vi skal møtes til fellestreningene tre ganger i uka, så kjører vi selv i våre privatbiler og henter løperne. Dette gjør vi fordi det er viktig å trene og hjelpe hverandre framover mot målene våre. Det er klart vi skulle heller hatt oss en minibuss når vi er såpass mange og vi prøver å få til finansiering på dette for nå går det faktisk utover privatøkonomien vår skal vi få gjennomført løpetreningene samlet. Vi har begynt å forhøre oss blant lokale bedrifter om de kan sponse oss , så vi håper etter hvert å få finansiert vår egen minibuss, sier Kjølsø.
Skal bli nr 1
Guttene forteller til slutt at de ønsker å bli veldig gode løpere for Hitra Friidrettsklubb.
- Tenk om øyregionen hadde en gjeng som kunne hevda seg rundt om i landet i løping, det hadde vært moro, sier Jan ivrig. St. Olavsloppet 2016, der kommer vi til å gjøre det stort, det kan du godt skrive for det skal vi klare, legger han til.
- Ja under St. Olavsloppet skal vi bli nummer 1, smiler løperne samstemte og ler.
Alle vet de må trene hardt for å bli bedre og skal de lykkes så må de trene hver eneste dag. Det vet det kreves mye av dem og det er de forberedte på.
En spennende jobb som også byr på utfordringer
De 15 flyktningene som har kommet til Frøya er mellom 19 og 38 år, de fleste av dem er i midten av tjueårene, forteller flyktningekoordinator i Frøya kommune, Åse Stene Telnes.- Noen av flyktningene som har kommet har sittet i mottak i to år, andre i bare ett år og det varierer i hvor stor grad de snakker norsk.
Uroligheter og andre ulike grunner
Hun forteller at fire av flyktningene kommer i fra Sudan og resten i fra Eritrea.- Det er flere grunner til at det kommer flyktninger i fra Eritrea og Sudan. I Sudan er det blant annet en del uroligheter, og i Eritrea blir unge gutter innkalt til militæret på ubestemt tid, så det kan være en av grunnene til at det kommer unge menn å søker asyl her i Norge. Hun legger til at det er ikke hvem som helst som får status som flyktning og får man først asyl så er det tungtveiende grunner til det.
Fritidsaktiviteter
I tillegg til at en del av flyktningene er med i Hitra friidrettsklubb, har også Frøya fotballklubb vært veldig positive og ivrige etter å rekruttere flyktninger til klubben sin og det er veldig positivt, sier Telnes.- Vi har ikke kartlagt alt de har av interesser og bakgrunn enda, men vi er opptatte av å få flyktningene med på andre aktiviter etter hvert også og vi har mye spennende å tilby dem her på Frøya.Vi har blant annet ansatt en miljøarbeider som skal hjelpe dem på fritiden og lære dem om norsk kultur.
Vanskelig å skaffe leiligheter
- Å jobbe med flyktningene er spennende, det byr også på en del utfordringer, forteller Telnes.- Vi har vanskeligheter med å skaffe leiligheter til flyktningene, sier flyktningekoordinatoren og legger til at Frøya kommune tenker å bygge leiligheter, og at de skal stå ferdig i starten av 2016.- En del av flyktningene er gift og venter sine koner og barn hit og da trenger vi leiligheter beregnet til familier. Vi har en familiegjenforening til neste uke og har heldigvis klart å skaffe en leilighet på Hamarvika til dem.De leter hele tiden etter å finne egnede leiligheter og håper andre vil ta kontakt hvis de har leiligheter til disposisjon.
Voksenopplæring
Telnes forteller også at de jobber for å få til voksenopplæring for flyktningene på Frøya. - Nå har funnet lokaler og utlyst en stilling til dette, så forhåpentligvis skal det være klart i november. I introprogrammet i voksenopplæringen, vil de lære norsk og samfunnskunnskap.
Krevende å få alt på plass
Det er intenst og krevende å skulle ta i mot flyktninger forteller Telnes.- Det ligger en stor jobb rundt det å få dem i orden, det er veldig mye som skal på plass. Det skal skrives flyttemeldinger, søkes om bostøtte, opprettes bankkonto og skrives husleiekontrakter, kjøpes inn og skrues sammen møbler.De midlertidige leilighetene de har nå ligger sentralt på Siholmen på Sistranda og det er fine leiligheter, og at de deler soverom, stemmer ikke i følge flyktningekoordinatoren.- At vi i hele tatt har klart å ta i mot dem før kommunen har bygd ferdig selv er heldig, alternativet hadde vært at de hadde måttet bo på mottaket lengre.Hvis vi ser det i større sammenheng så er det slettes ikke uvanlig at man må dele rom og særlig ikke med tanke på flyktningesituasjonen i verden, men dette er nå i startfasen og på sikt er drømmen at de alle skal komme seg inn på det vanlige leiemarkedet eller kjøpe seg leiligheter selv.Frøya har ikke tatt i mot flyktninger på noen år nå og dette er den første puljen. Det ligger an til at Frøya kommune skal ta i mot flere flyktninger i tiden som kommer, sier Åse Stene Telnes.