I snart 20 år har grunneierlaget i Bispøyan nordvest for Kvenvær arrangert øyvandring i juli. Så også i år, men i år med en vri for å hedre hedre opphavet til veldig mange av familiene her ute; fiskerbonden.

- Dette blir en historisk begivenhet. Du vet, fiskerbøndene her ute har alltid levert produktene sine til en mottaksstasjon, for så å sende det videre til markedet i byen. Dette blir første gang vi har et eget marked her ute, forteller Ann-Bjørg Strøm.

Sammen med styret i Bispøyan Grunneierlag har de klekket ut ideen om at dette fiskerbondens marked bør arrangeres sammen med den årlige øyvandringa, i år lagt til lørdag 22. juli.

Mange sjøllagde produkter

Når Dagfinn Kjønvik, Perly Helsø, Harry Burø og Ann-Bjørg Strøm blir bedt om å komme med eksempler på varer dette markedet vil ha, er de ikke sene med å ramse opp tradisjonsrike produkter fra området: gammelsalta sei, tørrfisk, kveite, breifladd, fiskball, kliupfisk, fiskekarbonader...

- Husmora på gården laga jo også mye. Vi har flatbrød, lefte, småkaker... Og håndverksprodukter fra ulla. For eksempel sjøvotter, forteller Ann-Bjørg.

- Ja, alle brukte jo ullvotter på sjøen. Når man ble kald, stappa man dem bare i sjøen og så ble de varme igjen. Det har jeg sjøl gjort tusen ganger, fortsetter Harry Burø.

Fisker og bonde

Å være fisker og bonde samtidig var en vanlig inntekts-kombinasjon langs store deler av kysten vår. Riktignok med lokale variasjoner, men man hentet inntekter fra både fisket og fra jordbruket. Fiskerbonden kunne være enten sjøleiende bonde, eller han kunne være leilending eller husmann. Fisket foregikk på heimgrunnene og/eller at man for eksempel dro nordover på lofotfiske. Og noen var også håndverkere i tillegg.

​Perly Helsø forteller at hun har gått med tanken om å arrangere et fiskerbondens marked i flere år.

- Mye endret seg på 1950-, 60- og 70-tallet, men vi som vokste opp før det har sett hvordan familiene her ute livnærte seg på det som havet og gården ga. Folk kom roende hit ut fra innlandet med hele familien sin for å finne mat. Folk som flytta ut hit var ressurspersoner i den forstand at “skal vi leve, må vi ha mat”. Vi er fra 4. til 6. generasjon etter disse, forteller Perly.

Harry Burø forteller at han har hørt at de første familiene kom veldig tidlig.

- På Burøya har det vært fast bosetting siden 1500-tallet, og da var det butikk her, på Fosen og i Trondheim, forteller han.

Åpent arrangement

Øyvandringa gikk de første årene litt på rundgang mellom forskjellige øyer på vest-Hitra, men har de siste årene vært holdt på Olderøya. Her har John og Ann-Bjørg Strøm innredet låven på fjøset til et trivelig forsamlingslokale. Her pleier deltakerne i dette åpne arrangementet å samles til matservering, allsang og småprat, og gjerne med et lite tematisk foredrag, som i år altså er erstattet med dette fiskerbondens marked. Et fast innslag er også at man rusler gjennom bebyggelsen på Olderøya og videre opp til Snutvarden, øyas høueste punkt. Her er det nå kommet opp en godt merket post, som tilhører nettverket av kjentmannsprøve-poster rundt om på Hitra. For besøkende som ikke har egen båt, blir det satt opp båtskyss fra Grefsnesvågen.