Dette er et leserinnlegg, signert Pål Terje Bekken og Berit Flåmo (Frøya Ap)

Onsdag 16.mars fattet Frøya Arbeiderparti et vedtak som i praksis stopper de pågående forhandlingene om kommunesammenslutning mellom Frøya og Hitra og som også innebærer at det ikke blir noe av den rådgivende folkeavstemmingen som var berammet til mai. Vedtaket vekker selvsagt oppmerksomhet, både fra de som i utgangspunktet er FOR kommunesammenslåing og de som er MOT.  Det føles naturlig for oss å forklare litt nærmere begrunnelsen for vedtaket enn hva den korte pressemeldingen torsdag 17.mars fortalte.

Den landsomfattende prosessen som nå pågår ble initiert av Regjeringen Solberg, men også Arbeiderpartiet sentralt ga sin tilslutning til at det ble satt i gang en slik prosess. Underveis har nok Arbeiderpartiet og den øvrige opposisjonen på Stortinget distansert seg noe fra måten prosessen er kjørt på og har ikke minst tatt avstand fra bruk av tvang.

Vi kan godt skjønne at noen finner det underlig at vi har valgt å avslutte forhandlingene fordi vi ikke nådde fram med vårt krav om at Sistranda skulle bli kommunesenter i en eventuell sammenslått øykommune. Det dreier seg selvsagt ikke om plasseringen av selve rådhuset.

Valg av kommunesenter, ville legge sterke føringer på den videre utvikling av de nåværende sentrene. Både Frøya kommune og Hitra kommune har satset sterkt på sine respektive sentre de senere årene. Fillan har flere butikker enn Sistranda og en betydelig større lokal handel pr. innbygger. Dette skyldes ikke minst at Hitra har svært mange fritidsbeboere. Sistranda har samtidig fått et nytt kultur- og kompetansesenter, det bygges Blått kompetansesenter, det tegnes et byggetrinn 2 og prosjektet Helhetlig Idrettspark innebærer et svært bredt tilbud for fysisk utfoldelse.  Og arbeidet med en spennende kommunedelplan for Sistranda er i sluttfasen.

Det som imidlertid er maktpåliggende for oss å påpeke er følgende: Kommunereformen er en sentraliseringsreform. Det kan ikke bestrides. Dersom vi er opptatt av at hele regionen skal få en positiv utvikling, burde Sistranda blitt kommunesenteret. Rett og slett fordi Sistranda ligger ytterst. All virksomhet på Sistranda vil trekke med seg aktivitet også på Fillan. I butikkverdenen snakker de om «overrislingseffekt». De fleste kundene kjøper melk. Den plasseres slik at kundene må passere andre «godsaker» til og fra melkedisken. Med Fillan som senter, ville Sistranda blitt mer utkant. Og når vi snakker om å ta vare på HELE regionen, tror vi det vil det være avgjørende for Øyrekka at senteret var på Sistranda og ikke på Fillan.

Det som er fremstilt som det største argumentet for at Fillan burde bli kommunesenter i en sammenslått øykommune, er at Fillan lett oppfattes som det geografiske sentrum. Spesielt dersom Snillfjord eller deler av Snillfjord skulle bli innlemmet i øykommunen. Det er imidlertid slik at Sistranda uten tvil har størst omland. En sirkel med Sistranda i midten og en radius på 7 km (vi snakker om strekningen Hellesvik-Flatval) fanger opp ca. 2500 innbyggere. Øker vi radiusen til 15 km, vil tilsvarende tall være ca. 4000. Da fanger vi også opp innbyggere på Hitra. Om vi setter passerspissen på Fillan og gjør samme øvelsene, blir tallene betydelig lavere.

Det er klart at Frøya og Hitra kommune til tider fremstår som sterke konkurrenter på mange områder. Samtidig kan det dokumenteres at kommunene har samarbeidet og samarbeider fortsatt om viktige saker. I 2011 ble Frøya og Hitra kommuner kåret som 2 av de 15 mest suksessrike distriktskommunene i landet. Det som forundret forskerne var at begge kommunene kom på denne lista – til tross for at de ofte fremstår som konkurrenter. Det sier noe om at begge kommunene har funnet sine suksessformler. For kommunene er forskjellig. Og folkene oppleves også som forskjellige.

En av undersøkelsene som er blitt presentert i prosessen vi nå har vært gjennom, er graden av identitetsfølelse innbyggerne har til sin egen kommune. Her skåret Frøya svært høyt nesten uansett hvilke kommuner en ble sammenlignet med. Særlig var identitetsfølelsen sterk hos den yngre del av befolkningen. Denne sterke identitetsfølelsen er drivkraften hos mange av dem som bl.a. driver frivillig arbeid. Vi snakker om ildsjelene.

Frøya Arbeiderparti fikk et sterkt mandat fra velgerne ved forrige valg. Vi kjenner ansvaret på kroppen. Og vi tar ansvar og stopper nå. Mest fordi vi har mistet trua på prosjektet. Vi må gjerne bli spurt om vi har villet det nok, om tiden var moden, om vi har vært nok rause. Vi aksepterer disse spørsmålene og er ærlige på at vi ikke tror det ville føre frem med ytterligere forhandlinger. Ikke i denne omgang.

Helt til slutt: Hvorfor ville vi ikke overlate til statlige myndigheter å bestemme hvor kommunesenteret skulle være? Vi skal være ærlige på det også: Vi frykter de ikke ville skjønne vårt viktigste argument – som er at senteret må legges til den ytterste øy. Og at de ville betrakte Fillan som det naturlige senteret ut fra mer sentral beliggenhet nærmere fastlandet. Om vår kjære nabo skal være ærlig, så var det nok slik de også antok svaret fra staten ville bli.

 Frøya AP v/ leder Pål Terje Bekken

 APs Kommunestyregruppe v/ ordfører Berit Flåmo