Marint avfall er et økende miljøproblem.
- Vi ser jo at behovet er der. Det ser jeg selv når jeg reiser ute i øyrekkka og fjærekanten, og det er også det jeg får høre fra andre folk, sier Berit Flåmo.
Hun har vært i møte med initiativtakeren bak Mino Skjærgårdstjeneste, og sier at prosjektet høres veldig spennende ut. Frøya kommune samarbeider og er deleier av Hamos, som står for avfallshåndtering. Flåmo forteller at de ikke vil inngå en avtale med Skjærgårdstjenesten utenfor Hamos, men har oppfordret Johansen til å gå i samtale med Hamos.
- I dag tilrettelegger Hamos med å sette opp containere for strandryddere, men det er mange øyer i kommunen hvor det ikke bor folk, og hvor behovet for rydding er stort, sier Flåmo.
Leter partnere til fjerning av marint avfall
Lokalavisa Hitra-Frøya har forsøkt å oppnå kontakt med riktig person i Hamos, men det har i disse ferietider foreløpig vært vanskelig.
På miljødirektoratets nettsider står det at det havner åtte millioner tonn plastavfall i verdenshavet årlig. Det antas at mengden vil doble seg i 2030. Marint avfall tar livet av en million sjøfugler, hundretusenvis av pattedyr og ukjent antall fisk over hele verden hvert år. Spesielt plastavfall er problematisk, siden det brytes ned svært sakte.
En oversikt på miljøstatus.no viser at en metallboks brytes ned på 50 år, en aluminiumsboks tar 200 år å bryte ned, en engangsbleie og en plastikkflaske tar begge hele 450 år før de brytes ned.
Fakta fra miljøstatus.no:
- En ullsokk bruker ett til fem år på å bryte ned i havet
- En metallboks tar 50 år
- En plastflaske bruker 450 år
- Plast brytes ned til små partikler, og det er usikker om disse partiklene noen sinne brytes helt ned
- Det havner 8 mill. tonn plastavfall i verdenshavene årlig
- Storparten av avfallet synker og blir liggende på havbunnen
- Et stort antall fisk, fugler og dyr dør hvert år som følge av skader fra marint avfall