Ved nyttår slår Nord- og Sør-Trøndelag seg sammen til ett fylke. Det betyr også endringer og samkjøringer av kollektivtrafikken. Torsdag la AtB fram til visjon for den framtidige kollektivtrafikken, en rapport på 136 sider som beskriver dagens tilbud innen buss, hurtigbåter, ferger, tog drosje osv i detalj, men som også vurderer framtidas behov og forventinger fra oss reisende.

Et kapittel er også viet den rasende utviklinga innen selvkjørende biler, tog og også hurtigbåter og ferger. Disse såkalt autonome fartøyene godt kan bli virkeligheten også her på kysten innen 2035, som er tidshorisonten i AtBs kollektiv-visjon.

- Allerede i dag er det noe automasjon i enkelte ferger i Trøndelag, for eksempel dynamisk posisjonering for å holde posisjonering under anløp til kai. I 2035 vil teknologi gjøre at store deler eller hele overfaten kan gjøres autonomt. Dette vil først og fremst kunne øke sikkerhet, regularitet og redusere kostnadsnivået, skriver AtB i sin analyse.

Trondheimsfjorden er etablert som testsenter for autonome fartøy gjennom en samarbeidsavtale mellom Trondheim Havn, NTNU, Kongsverg Seatex, Kongsberg Maritime, MARINTEK og Maritime Robotics. Forskningssamarbeidet blir omtalt som et pionerprosjekt i internasjonal sammenheng.

- Autonome fartøy har lenge vært tema blant forskere og logistikkaktører. Mindre utslipp, lavere driftskostnader og bedre sikkerhet er noen av fordelene det pekes på ved å automatisere operasjoner på skip. Autonome skip vil ha en revolusjonerende påvirkning på shipping. I dag kan ulykker på sjø bety enorme konsekvenser for både mennesker og miljø, og kostnadene ved opprydning kan komme opp i milliardklassen. Autonome fartøy kan også få innvirkning på kai- og havnestruktur i framtida, skriver AtB.

- Vi har gjort et grundig arbeid og hatt høye ambisjoner, både med hensyn på å kartlegge dagens situasjon og å gjøre gode analyser og vurderinger om framtida, sier administrerende direktør i AtB, Janne Sollie om rapporten som ble lagt fram torsdag. Analysene antar at Trondheim også i framtida vil ha en særstilling i kollektivtrafikken i Trøndelag.

- Et viktig tiltak på lang sikt er å utvikle kollektivnettverk både for byer og distrikter som er tilpasset de ulike områdene. I distriktene skal kollektivnettverket utvikles ved å forsterke og utvide region- og stamlinjer med tog, buss og båt, samt å utvikle bybusstilbud i større regionale sentra og lokalbusstilbud utenfor de største tettstedene. I tillegg bør det utvikles mer fleksible kollektivtrafikkløsninger, som bestillingstransport. Hurtigbåt- og fergesamband må etableres og videreutvikles der buss ikke er et konkurransedyktig alternativ, skriver selskapet foran visjons-presentasjonen.

Hitra og Frøya blir i rapporten definert som spredtbygde områder. AtBs analyser tilsier at pendlertrafikken vil øke som følge av at mange arbeidsplasser fremdeles vil være lokalisert i de største byene og i noen områder som langs kysten, som for eksempel Hitra og Frøya, samtidig som det er forventet stor vekst i randkommunene.

Forslaget er et innspill til politisk behandling av strategi for kollektivtrafikken, som skal besluttes i april.