Det er Ola Vie, Steven Crozier, Tove Iren Berge Knutsen, Hans Anton Grønskag, Gustav Witzøe, Emma Louise Årvik og Johan G Foss som i fellesskap har sendt kommentarer og innspill samfunnsplanen for Frøya.

Her setter de søkelys på vern av landskap og  på vern av det biologiske mangfoldet.

I brevet heter det:

Ny giv for vern av naturen på Frøya?

Innspill til samfunnsplanen og spørsmål til ordføreren

Ifølge forslag til ny samfunnsplan for Frøya (samfunnsdelen av kommuneplanen) skal kommunen nå blant annet ha som mål å forvalte og ta vare på mangfoldet av arter og landskap, og ha en bærekraftig bruk av naturressursene.

Med dette innspillet ønsker vi å understreke hvor viktig denne målsettingen er, og bidra til at den ikke bare blir en papirbestemmelse. Vi setter to søkelys, ett på vern av landskapet og ett på vern av det biologiske mangfoldet. Vi presiserer for ordens skyld at vi ikke ønsker å stoppe all utbygging og bruk av naturen. Men her vil vi, for en gangs skyld, ikke fokusere på behovet for vekst, utbygging og bruk, men på behovet for vern av naturformuen. Den tilhører ikke bare vår generasjon.

1. «Verdens vakreste landskap»

Fjernsynsserien Himmelblå som gikk på NRK for noen år siden, ble omtalt som verdens vakreste TV-serie. Folk var betatt, nærmest bergtatt, av naturen på Ylvingen, der serien ble spilt inn.

Men vi har samme type landskap og like vakker natur på Frøya. Det låge heilandskapet og det vide sjølandskapet med fjorder, viker, fjærer, øyer og skjær så langt øyet rekker, er et eventyr av et landskap!

Spørsmålet er om vår generasjon er den siste som får oppleve naturkvalitetene i dette landskapet. I festtaler og brosjyrer kan vi nok skryte av den vakre naturen, men når vi skal forvalte arealressursene, kommer andre holdninger fram. Utbyggingsinteressene dominerer. Naturhensyn er en «kjelke» som stadig ligger i vegen. Det rådende synet er at natur ikke har noen egentlig verdi så lenge den ligger ubrukt, den har verdi i den grad den kan brukes, og da fortrinnsvis til utbygging.

Men om vi forvalter våre arealressurser uten sans for og forstand på naturens egenverdi, vil naturen bli spist opp, bit for bit. Hvert enkelt inngrep er enten «svært lite» eller «svært viktig». Vi arver en naturformue, men i stedet for å forvalte formuen, bruker vi den opp i akselererende tempo. Selve landskapsformene blir i hovedsak liggende, men naturlandskapet fylles opp av inngrep og installasjoner: hytteområder og flytekaier, veger og steinbrudd, beplantninger og dreneringer, industriområder og vindparker. Landskapet dreneres for naturkvaliteter. Bare hamsen blir igjen til våre etterkommere.

Uten at vi lærer oss å se at naturen, og særlig den uberørte naturen, har egenverdi, vil det ikke være mulig å ta vare på «verdens vakreste landskap».

2. Det biologiske mangfoldet

Enda viktigere enn å bevare landskapskvalitetene er det å bevare livsformene i landskapet, den biologiske arven. I dag dør dyrearter, plantearter og andre organismer ut i stort omfang over hele jorda, som resultat av tapte leveområder, klimaendringer og miljøgifter. Det som skjer, er svært dramatisk. Planeten tappes for livsformer! FN sier at dette er blant de største utfordringene menneskeheten står overfor i dag.

I vårt fylke er det i dag registrert 289 arter og 27 naturtyper som er truet av utrydding. De reelle tallene er nok langt høyere. For det meste dreier det seg om arter som vi ikke har hørt om, men som spiller viktige roller i økosystemene, som sopp, moser, lav, insekter osv. Den viktigste årsak til at arter dør ut hos oss, er tap av leveområder på grunn av arealbruken vår. Årsakene er:

– store vindkraftutbygginger,

– vegutbygging, både store offentlige vegprosjekter og mengdevis av private veger,

– hytteutbygging,

– vassdragsutbygginger, nå særlig småkraftverk,

– skogbruket, for Frøya: spredning av sitkagran.

Vern av landskapskvaliteter og vern av biologisk mangfold henger tett sammen. Det er ikke mulig å beholde artsmangfoldet dersom vi eter opp naturlandskapet gjennom utbygging og ikke-bærekraftig bruk.

Vi snakker her om naturen og livsformene på land. Det må legges til at i Frøya befinner det største naturmangfoldet seg under havflata. Som kystkommune har Frøya det lokale forvaltningsansvaret for store marine gruntområder med nasjonalt og internasjonalt viktige naturressurser. Også i dette havmiljøet finner vi store natur- og miljøutfordringer. Dette går vi ikke nærmere inn på her.

Spørsmål til ordføreren: Er du optimist med tanke på naturen, Berit Flåmo?

Du ser at fotavtrykket vårt i naturen blir stadig tyngre. Vi får hele tida mer penger mellom hendene og kraftigere utstyr til å påvirke, omforme og bygge ned naturen. Naturen er på vikende front. Ved forhandlingsbordet står to stoler tomme: den til naturen og den til våre etterkommere. Sterke krefter vil at disse stolene skal stå tomme og ønsker mer frislepp, mer bruk, og mer nedbygging. Men hvor mye av naturlandskapet og det biologiske mangfoldet vil da være igjen om hundre år?

Ser du grunn til å være optimist med tanke på naturen, Berit Flåmo? Ser du for deg å kunne ta grep som gjør at vi ikke eter opp naturlandskapet og de livsformene som lever her?

Frøya 23. mars 2015

Ola Vie

Steven Crozier

Tove Iren Berge Knutsen

Hans Anton Grønskag

Gustav Witzøe

Emma Louise Årvik

Johan G Foss