Kommentar:
Først av alt; Gratulerer til Hitra og Frøya, Statens vegvesen, entreprenøren NCC og Sør-Trøndelag fylkeskommune med et byggverk som kommer til å stå for "evig" tid. Et stykke ingeniør- og veibygger-kunst som buer seg over vakre Dolmsundet og forkorter forbindelsen på hovedveien i øyregionen. Forhåpentlig får også denne buen en mental effekt ved at den også fortetter forholdet mellom hitterværinger og frøyværinger. Derfor har buen også fått en sentral plass i hver eneste utgave av papiravisa Hitra-Frøya etter at vi i vinter skiftet design.
Blant siluettene av signalbygg og kjent-merker vi la inn i værkartet på siste side, ba vi designeren løfte inn Dolmsundbrua som sentralt element. For det første er Dolmsundbrua er et av de største byggverkene vi har. For det andre blir brua et symbol på samholdet mellom Hitra og Frøya. (Dog har kunstneren tatt seg litt frihet, da det jo rent faktisk er Hitra og Dolmøya som forbindes med brua.)
Dolmsundbrua har allerede (og vil få enda mer) en svært sentral symbolsk betydning. Ingen lokalhistoriker kan unngå å nevne Dolmsundbrua når forholdet mellom øykommunene på 1990-, 2000- og 2010-tallet en gang skal beskrives. Uten at jeg nok en gang skal rippe opp i dette, så må det være lov å uttrykke lettelse over at brua nå endelig står ferdig. Først og fremst fordi fordi brua forkorter og trafikksikrer reiseveien vår, selvsagt, men også fordi vi kan legge bak oss en trasé-strid som har fått negative effekter inn i langt mer enn bare vei-spørsmål.
Det politikerne på lokalt og fylkeskommunalt plan hadde diskutert med både kloke og ukloke utsagn gjennom en årrekke, fikk et gjennombrudd da det gikk opp for Oslo-makta at den planlagte veitraseen gikk rett inn i hjemmet til et hekkende hubro-par på Dolmøya. Men selv om man av hubro-hensyn forkastet andre forslag enn bare rett fram, var dette en så stor ekstrakostnad at bru-prosjektet fortsatt hadde veldig mange usikkerhetsmomenter.
Det hadde gjennom flere år meldt blitt inn svært nedslående resultater for denne utrydningstruede fuglearten; av 20 hekketerritorier på Hitra og Frøya, var det knapt noen som ga håp om reproduksjon. På Frøya hadde ett hubro-par forsøkt å få barn i 2010, men det viste seg mislykket. På Hitra var ikke ståa stort bedre: ett reir med knuste egg. Veterinær Martin Pearson hadde ett reir igjen å sjekke: En sen kveld, den 5. juli, viser rapporten jeg har tittet i, klatrer han og ordfører Ole L. Haugen seg varsomt opp til reirhylla. Og der, to nyfødte nøster som stirrer inn i kameraet...
For å gjøre en den videre historien kort:
Også sentrale politikere innser at det blir feil av storsamfunnet å overlate den 100 mill. kroner dyrere rettfram-løsninga til fylket og kommunene når det er staten som skal verne hubroen. 12. mai 2011 kommer daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa ens ærend med fly til Værnes Lufthavn Trondheim for å overbringe en sjekk. Der står det at Staten beslutter å legge 100 millioner kroner i potten for å få gjennomført utbygginga av en rett-fram-forbindelse over Dolmsundet. Statens bidrag, sammen med det fylkeskommunen lover å bidra med og pengene som står igjen på bok hos bomselskapet Hitra Frøya Fastlandssamband, er nok til å få realisert prosjektet.
(Det hører med til historien, forteller Pearson i dag, at hubroen de senere årene har slitt med å få til hekking i samme område).
Bjørn L. Rønningen
ansvarlig redaktør, lokalavisa
