Lokalavisas julestjerne

Torbjørn Kvalvik fortjener julestjerna for å har gitt god service i taxiyrket i veldig mange år, mener forslagsstiller Arild Oddan. Fra nyttår overlater Kvalvik taxiløyvet sitt og går inn i pensjonistenes rekker.

Det finnes vel ikke mange hitterværinger som ikke har tatt taxi med Torbjørn Kvalvik. Siden 1973 har han kjørt skolebarn, syke- og eldre, og mang en festglad øyværing hjem fra nattlige utskeielser. Og hva skal 64-åringen gjøre når han blir pensjonist etter trofast sjåfør dag og natt i all slags vær og føre gjennom over 40 år? Jo, han skal kjøre mer taxi!

- Jeg tenker kanskje å kjøre litt for andre ja, om de vil ha meg. Jeg har jo fått tilbudet. Ellers liker jeg å holde på ute på gården. I skogen og å fiske og så får vi se hva kona finner på. Hun pleier å komme med noen prosjekt til meg.

Stort sett bare trivelige folk

Kvalvik er ikke i tvil om hva som har vært det beste med å være taxisjåfør.

- Jeg kommer til å savne kollegaer og alt folket. Det er å treffe så mye folk og blir kjent med så mange trivelige folk. For det er de aller aller fleste!

Til og med festkjøringen stort sett har vært trivelig.

- Jeg har jo hørt at andre har vært borti noe, så kanskje jeg har vært heldig, for det har vært veldig lite ubehagelige opplevelser. Ungdommen er jo kjempefin. Da som nå.

Kanskje er det fordi Kvalvik har lært seg et triks.

- Det er bra å være grei og rund, og være mest mulig enig, ler han. Han forteller at det er utrolig hvor mye folk deler med en taxisjåfør så han har fått mange historier opp igjennom tiden, men kan ikke komme på noen spesielle historier å fortelle selv om han kunne fortalt noe også uten å bryte taushetsplikten.

Du vet vel hvor alle på Hitra bor, du?

- Ikke riktig alle, men nokså mange.

Aldri fri

De siste årene har Kvalivik trappa ned en del og leid andre sjåfører. Han tar selv ei nattevakt midt i uka, men har slutta med helgakjøring på natters tid. Om det er noe ha syns har vært slitsomt med å være taxisjåfør er det å aldri ha fri.

- Jeg og May-Liss har jo vært heldige som har vært to og kunne bytte på det. Før i tiden hadde man jo aldri fri. Man måtte alltid være på vakt.

Han husker godt hvordan det var den første tiden han begynte å kjøre. Det var ingen som hadde mobiltelefoner så sentralen ringte opp dem hjemme for bestillinger, så da de var ute på en tur måtte de hjemom for å få vite neste.

- Jeg har prøvd etter beste evne å yte god service, så det var veldig hyggelig å få Hitra-Frøyas julestjerne. Det viser jo at jeg har gjort noe riktig da, sier den godt likte taxisjåføren.