Store avstander innad i kommunen, uholdbar lang responstid, mindre nærkontakt med lokalkjent politi, til Orkdal for avhør og forliksråd, usikkerhet rundt hva en politikontakt er, "fritt fram" for kriminelle på natta...

Spørsmålene og motforestillingene til politimesterens forslag til ny struktur for politiet i Trøndelag bekymret veldig mange av de som gikk på talerstolen under møtet i Frøya kommunestyre i dag.

Som tidligere omtalt, vil politimesteren i Trøndelag redusere antall lensmannsdistrikter betydelig. For vårt området lyder forslaget å legge lensmannen til Orkdal og innføre et tjenestekontor i øyregionen, som ifølge forslaget blir lokalisert til Fillan. Alle kommunene er nå invitert til å gi sin tilbakemelding på forslaget. Frøya kommune brukte dagens møte til å samle argumenter før høringsuttalelsen blir sendt i morgen.

Senterpartiets Knut Arne Strømøy har vært og er fortsatt blant de fremste skeptikerne:

Krever tilstedeværelse

- Frøya kommune må ha et eget, levende tjenestested med åpningstid for publikum, og ikke minst være tilgjengelig for folk i øyrekka. Vi må sikre at vi har et lokalpoliti som er tett på sin befolkning, som kan fange opp signaler i samfunnet, enten det er voldsepisoder eller narkoforbrytelser. Vi må ha et lokalt tilstedværende politi der man kan komme innom og snakke med en kjent politi om for eksempel tvister i nabolaget eller få råd om sønnens rusmisbruk. Disse samtalene vil sjelden forekomme hvis det ikke finnes et sted i kommunesenteret der man kan sette seg ned med en politibetjent. Den gode dialogen er viktig, men den er nå i ferd med å forsvinne. Politiet er mer og mer gått over å bli et blålyspoliti som bare kommer når det har skjedd noe stort, sa Strømøy og høstet støtte fra andre partier.

F.v. Martin Nilsen (H), Knut Arne Strømøy (Sp) og Arvid Hammernes (V)

Strømøy, og flere, la vekt på politiets viktige rolle i det kriminalitets-forebyggende arbeidet. For å få best effekt av dette, kreves tilstedeværelse.

- Også politiet må posisjonere seg ut fra at Frøya som samfunn og Sistranda som kommunesenter er i sterk vekst. Ifølge SSB sine framskrivinger vil Frøya ha 1.000 flere innbyggere enn Hitra om 20 år. Frøya bør kreve et fullverdig og eget tjenestetilbud fra politiets side. Det har ingen gevinster, slik vi ser det, å legge tjenestene til Fillan, sa Strømøy om sine innspill til høringsuttalelse.

Frykter lang responstid

Flere av de som var på talerstolen vektla store avstander, både på fast-Frøya og ikke minst i øyrekka. Remy Strømskag (H) vil gjerne høre mer om hva politimesteren mener om responstid.

- Etter klokka 11 om kveldene parkeres bilene her ute og det er andre distrikt som tar over vakta. Det gjør det da lurt å være kriminlell etter klokka 11, for da tar det tid å komme utover. Kravene til responstid er ikke ivaretatt slik som det er i dag, sa Strømskag.

Heller ikke Kristin R. Storø (Ap) er trygg på at man klarer å oppnå målsettinga om maks 45 minutter responstid.

- Ett av formålene med politireformen er responstid, og da regner jeg med at formålet er å bedre responstida. Det tror jeg ikke vi oppnår. Jeg husker et par av eksemplene her ute fra i år der politiet var på plass to timer etter at hendelsene skjer, sa Reppe Storø.

- Og så svares vi med at kriminaliteten går ned. Ja, gjør den det? Eller er det at innbyggerne ikke orker å anmelde da politiet er så langt unna? spurte hun, og var også opptatt at politimesteren ikke synes å ha tatt hensyn til at Frøya er i sterk vekst.

Politikontakt

Seniorrådgiver Jan Otto Fredagsvik innledet dagens debatt med en gjennomgang av hovedpunktene i politireformen og forslag til hva Frøya bør vektlegge i sin høringsuttalelse. I denne gjennomgangen viste han også til at det er forslag om at alle kommuner uten tjenestested skal ha sin egen såkalte politikontakt. Mange av politikerne undrer seg over hva dette kan være i praksis.

- Jeg er fryktelig urolig for utviklinga og fryktelig nysgjerrig på hva vi klarer å definere i en politikontakt. En person som kan være tilstede to-tre dager i uka er signalisert, men vi lurer på hva slags arbeid denne kontakten skal utføre i kommunene. Dette er en tilstand der vi snart har en sheriff på Frøya, enten med politiiutdanning eller en person med plettfri vandel. Er det dette vi ønsker? sa varaordfører Pål Terje Bekken (Ap).

- Hva kan én sheriff utgjøre her på Frøya?

- Hva kan én sheriff utgjøre her på Frøya? Med den befolkninga vi har og det store område som skal dekkes..? Vi er tilbake til tida da vi hadde én lensmann her og folk stort sett kunne gjøre hva de ville, fulgte Helge Borgen (Ap) opp.

Martin Nilsen (H) sendte et spørsmål til Pål Terje bekken, som har deltatt i orienteringsmøte med politimesteren på vegne av Frøya kommune.

- Politireformen inneholder noe bra også, blant annet skal polititet fratas noen oppgaver for å konsentrere seg om det viktige. Men for Frøya slår mye dårlig ut også. Hva er politimesterens begrunnelse for å velge Fillan framfor Sistranda som tjenestested? spurte Nilsen.

- Det spørsmålet er stilt, og svaret vi får er at store deler av Snillfjord er tiltenkt tilhørighet til det nye tjenestestedet i Fillan, sa Bekken.

Frykter skinn-prosess

Ordfører Berit Flåmo (Ap) avrundet debatten med å gjenta at det er viktig å få fram i høringsuttalelsen hvor mangfoldige utfordringer politidistriktets ytterste kommune har.

- Vi må få klargjort hvilke kriterier politikontakten skal jobbe under og plassere mest mulig ansvar og myndighet inn i den stillinga. Og det blir viktig å synliggjøre hvor mangfoldig vi er; Vi har den lengste kyststripa i Norge. Så reiser Remy (Strømskag) viktige spørsmål om responstid; Hva tenker man om maks responstid 45 minutter med den organiseringa man nå foretar seg? Og så blir vi stadig konfrontert med at kriminaliteten går ned. Men hvordan kan de si det..? Hvis vi en gang får oppleve noe i nærheten av 22. juli igjen, hvor god er beredskapen når politiet sitter i Orkdalen? Og så blir vi fortalt at "vi skal ta alle høringer på alvor". Nå får vi se hva slags skinnprosess dette er, myndighetene burde hørt mest på oss fordi vi ligger ytterst, sa Flåmo.

Ifølge justisdepartementet er det lagt opp til at alle politidistriktene skal ha ferdigbehandlet innkomne høringsuttalelser og klager innen våren 2017, inkludert å ha oversendt sine oppdaterte anbefalinger om framtidig struktur.