Det er målt vindkast på 25 meter i sekundet noen timer i forveien, og når elevene går ombord i båten som skal ta dem ut til oppdrettsanlegget, blåser det fortsatt kuling. Lokalavisa er med en av klassene fra vk2 akvakultur ved Guri Kunna på en skoledag ute på anlegget.
- Jeg har opplevd det ganske mye verre enn dette. Sist da jeg var på praksis i Froan var det ganske ruskete. Her er vi innaskjærs, sier Mikal Nervik fra Trondheim.
Guri Kunna videregående har en egen opplæringskonsesjon for oppdrett. Denne driftes på omgang mellom oppdrettselskapene, og nå er det Marine Harvests lokalitet på Håholmen mellom Ansnes og Fillan som brukes.
Kjøper ikke svarene
Elevene på vk2 har de siste ukene gjort seg bemerket ved å gå inn i debatten om oppdrett og miljø. Da de så NRK Brennpunkts dokumentar "Lakseeventyren" reagerte de på flere ting. Det ene gikk på filming av avfall som angivelig skal være under ett oppdrettsanlegg. De har fått svar fra Brennpunkt-redaktøren, men kjøper heller ikke alle dem.
- Vi tror ikke at den fridykkeren var under et oppdrettanlegg. Det er ingen anlegg som ligger så grunt at det er mulig å komme seg til bunnen under dem med fridykking. Og jeg tror det han tok opp i handa, som skulle være avfall, må ha vært sand, sier Henrik Hestvik Larsen.
Brennpunkt-redaktøren svarer havbruks-elevene fra Frøya
Dokumentaren tok opp en rekke sider ved oppdrettsbranjen og dens påvirkning på miljøet. Elevene påstår på ingen måte at alt som ble presentert er feil.
- Vi er ikke uenige i alt som sies. Men hvis det er sånn at næringa har så mange svin på skogen, hvorfor er de nødt til å jukse det til når de skal lage en dokumentar, spør Nina Hafsmo.
- Vi er fullt klare over at det er miljøproblemer knyttet til oppdrett. Men det er det i all matproduksjon. Vi vet at det jobbes veldig mye med å løse de problemene som er i oppdrett, legger hun til.
Øver foran skjermene
Framme på flåta fortsetter diskusjonen. Også saken der laks ble oppspist av lus blir tema: at en slik hendelse får folk til å tro at det er sånn næringa er. De forteller at de har utfordret Måsøval til å komme til klassen og fortelle om hvordan dette kunne skje, og at de har sagt ja til å komme.
Og elevene spør hvorfor det er sånn at oppdrett generelt stadig blir framstilt så negativt, sammenlignet med andre typer matproduksjon og næringer.
- Kan det være det at noen tjener så mye penger på oppdrett som gjør at man skal være negative til det, spør en av elevene.
Egentlig skulle elevene ta veieprøver denne dagen, men på grunn av været må timeplana legges om. Dermed blir det en dag om fôring. Oppe i kontrollrommet på flåta styres fôringen til to lokaliteter. Fra seks skjermer kan man følge hvordan foret fordeles i merdene, hvor høyt fisken står og hvor mye den spiser. Alle elevene har vært ute i praksis, og flere av dem har vikarjobber på anlegg samtidig som de går skole. De er innforståtte med at fôrejobben er viktig for en lakserøkter. De følger med og diskuterer hva som skjer på skjermene.
- Jeg fikk prøve meg på fôring ei hel uke da jeg var vikar på anlegget til Lerøy ved Sunde. Det satt alltid noen ved siden av meg da. Dette er den viktigste jobben, og den vanskeligste jobben. Det skal litt til for å bli en god fôrer, sier Heidi Hevnskjel, som kommer fra Hemnskjela.
- Kritiske og oppegående elever
En annen gruppe er ned i kjelleren på flåta for å ha en runde på hvordan föringsmaskineriet virker, og hva som må passes på og smøres. Og etterpå blir det en tur ut på merdene for å se hvordan det ser ut med fisken.
De fleste elevene stiller spørsmål og kommenterer, og de har klart på imponere driftsleder Oddvar Herø.
- Disse elevene er helt utrolige. De er virkelig interesserte i faget, og de er kritisk og oppegående, sier han.
Og tross både den rettmessige og urettmessige kritikken mot næringa de utdanner seg inn i, så tror de på ei framtid innen oppdrett.
- Dette er framtidas jobb, og en jobb som forandrer seg hele tida. Det er ikke uten grunn at det ikke er noen fast lærebok i oppdrett. Den ville vært utdatert innen vi var ferdig med utdanninga, sier Ronald Næss.
951 64 597 Trond.Hammervik@hitra-froya.no