- Jeg ble så forfjamsa. Jeg visste ikke om jegskulle se på ørna som kjempet for maten, eller om jeg skulle finne frammobilen.
Det er Kjell Emil Larsen fra Ulvøya som forteller. Han var på vei hjemover i bil, da han på Mastadsvabrua mellom Hitra og Fjellværøya plutselig ble oppmerksom på en svær ørn som bakset med byttet langs "gulstripa".
- Da jeg kom over brua, så jeg at det foregikk noe påveien. Som sant er, så ble jeg så forfjamsa av opplevelsen at jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre. Skulle jeg stoppe langt unna eller nærme meg? Jeg stoppa vel ti-tolv meter unna. Jeg ville ikke presse ørna heller, sier bilisten.
Heldigvis rakk Larsen å forevige to blinkskudd gjennom frontruta før ørna forsvant.
- Jeg tenkte snart på å finne fram telefonen og fikk tatt bildet gjennom bilvinduet. Det var litt av et skue. Ørna prøvde først å lette med byttet bare i den ene kloa. Så mista den dyret, menhogde lynkjapt til med den andre kloa og kom seg så vidt over autovernet. Da hadde den fått så mye luft under vingene at den klarte å komme seg avgårde, forteller Larsen.
Larsen bor nær sjøen på Ulvøya og ser ofte både oter, mink og ørn. Om det er oter eller mink som ble ørnemat denne gangen, er litt vanskelig å avgjøre på mobilbildene. Fotografen fikk heller ikke sett så nøye på byttet før naturopplevelsen var over.
- Jeg vet ikke om ørna satt og sikra byttet på en måte. Det var også mange måser der. Så da jeg stoppa, skjermet den byttet og sørget for å få det med seg. Det var en forholdsvis stor ørn og den kjempa tungt for å få det med seg. Men om det er oter eller mink? Jeg er litt i tvil. Det pleier å gå både oter og mink over veien der borte, sier Larsen.
Om maten lå klar i veikanten etter for eksempel påkjørsel, eller om ørna har angrepet dyret, er også vanskelig å anslå for fotografen, som kom til stedet da maten var på vei opp i lufta.
- I alle fall var det en naturopplevelse, syns Larsen.
