I tirsdagsavisa har Venstres Johan G. Foss et innlegg han har kallt "Glansbildekommunen". Her tar han opp temaer om informasjon, omdømmebygging, problemer som ikke blir tatt tak i, demokratisk styring og samarbeidet mellom administrasjonen og den politiske ledelsen.
Innlegget har fått Frøyaordfører Berit Flåmo til å reagere.
- Flere påstander er alvorlige beskydninger, mener hun.
Johan G. Foss åpner sitt innlegg med å spøre; Tenk om alle bare kunne være positive! Ikke dvele ved det negative, men framheve det som er bra, framsnakke hverandre, strø om oss med ros? Ville ikke det vært fantastisk? Nei, det er ingen god idé, starter Johan G Foss i sitt innlegg om “Glansbildekommunen”
- Større åpenhet enn noen gang
Ordfører Berit Flåmo slår fast at man ikke skal slutte med å være kritiske.
- Inneværende periode har det vært flere temadebatter der vi som folkevalgte har fått belyst muligheter og problemer og utfordringer. Det gjelder innenfor flere sektorer: Helse, pleie/omsorg, skole/barnehager. Her har administrasjonen belyst både muligheter og utfordringer, og vi som folkevalgte har kunne stille kritiske spørsmål.
- Temadebattene har gjerne endt i bestillinger til administrasjonen som igjen i noen tilfeller er fulgt opp med vedtak. Og viktig å få sagt: Her er pressen til stede – og de formidler til befolkningen både på nett og papir.
- Det er ikke så altfor lenge siden at formannskapet var et lukket fora. Min påstand er at det er større åpenhet enn noen gang i den offentlige forvaltningen. Ikke minst også fordi pressen har tilgang på all post som kommer til kommunen og all post som går ut, så lenge det ikke er unntatt offentlighet av helt bestemte, lovpålagte årsaker, påpeker Flåmo.
Hun mener dette ikke er første gang Venstre kommer med påstander om mangel på åpenhet og at demokratiet står i fare, og spesielt når det nærmer seg valg.
- Trenger ikke forskjønne bildet
Foss viser i sitt innlegg til at positivitet, framsnakking og omdømmebygging påvirker informasjonen.
- Det positive framheves og det negative forties eller underkommuniseres. Informasjonen blir altså skeiv og løgnaktig. Inntrykket informasjonen gir, er at Frøya er ledende og lykkes på alle områder.
Men det gjør Frøya kommune ikke. Frøya lykkes på mange områder. Det formidles. Men Frøya ligger på bunnivå innen viktige tjenesteområder, særlig skole. Det formidles ikke, hevder Foss
Berit Flåmo er enig i at Frøya lykkes på mange områder.
- Og det oppfattes av utenomverdenen, uten at administrasjonen eller den politiske ledelsen verken trenger eller prøve å forskjønne bildet. Når det gjelder skolesektoren, så tror jeg Frøyas befolkning vet at her er ikke resultatene gode nok. Dette har vært tema flere ganger i kommunestyret og det er satt inn tiltak. Det er lov å være optimistisk på skolens vegne, mener hun.
HELE INNLEGGET OM TIL JOHAN G. FOSS KAN DU LESE HER
Omdømme
Omdømmebygging er neste tema i Foss sitt innlegg.
- Folkestyrt organisasjon må være sannferdig overfor egne innbyggere. Her finst ingen snarveger. Omdømmet må bygges fra bunnen av, gjennom godt arbeid og god tjenesteproduksjon. En bedrift kan kanskje skryte seg til godt omdømme. Det kan ikke en kommune. En kommune er folkestyrt og må være åpen og gjennomsiktig, mener Foss.
Frøyaordføreren viser til at Frøya kommune i sin tid var involvert i et såkalt omdømmeprosjekt. Det ble ikke sluttført, av flere årsaker.
– Erkjennelsen hos den politiske ledelsen nå er at det ikke er aktuelt med et eget omdømmeprosjekt. Resultatene skal tale for seg. Når det er sagt, så er det en klar regel for de som fortsatt kjører egne prosjekt på omdømme, at det de kjører fram som en god sak for kommunen, det skal de kunne dokumentere at de i fortid har vært gode på, at de i nåtid også er gode og at de høyst sannsynlig vil være gode på det også i framtida. Det er svært dumt å «selge» noe en ikke har! Jeg har inntrykk av at Johan G. Foss ikke har satt seg inn i hva som ligger av faglige forutsetninger i såkalte «omdømmeprosjekter», sier Flåmo.
Hun forteller at når hun som ordfører orienterer om Frøya – i vid forstand og i svært mange fora – da hender det at hun skryter ganske uhemmet av Frøyas næringsliv og viser det hun omtaler som skrytebilder: Naturbilder fra Titran og øyrekka, delikatesser som lokale aktører vinner priser for og frivilligheten, synliggjort gjennom festivaler, sportsarrangementer, dugnader m.m.
- Jeg gir også ros til de politikerne og de i administrasjonen som i fortid har gjort en kjempejobb, det være seg vannverksutbygging, fastlandsforbindelsen og de senere års satsing på kompetanse, synliggjort gjennom samarbeidet med fylkeskommunen og Frøya videregående skole.
- Og jeg må innrømme at engasjementet og gløden er stor når jeg holder innlegg og presentasjoner. For jeg er oppriktig stolt over hva Frøya har oppnådd og hva Frøya og frøyværinger står for. Hadde de nevnte herrer i Venstre vært tilstede, så hadde de imidlertid sett og hørt at jeg også kommuniserer at vi har utfordringer og at vi må bli bedre på mange områder.
- Det er meget mulig at Venstre likte dårlig de rosende ord om Frøya fylkesmannen kom med her forleden. Det var ikke først og fremst basert på ordførerens presentasjon, men på det hun så og fikk høre fra flere hold under besøket. Den samme fylkesmann vet godt at Frøya har sine utfordringer, og det tar embetet tak i gjennom tilsyn og krav om oppfølging og tiltak fra kommunens side, forklarer Frøyaordføreren.
- Meningsløs påstand
Foss hevder problemer ofte ikke blir tatt tak i.
- Glansbildekommunene bruker krefter og ressurser på å bygge fasade og holde problemområdene under teppet. Dette er dårlig ressursbruk, og det reduserer evnen til problemløsning. En er mer opptatt av at problemene ikke blir kjent, enn at de blir løst, skriver Foss.
Dette mener Flåmo er helt feil.
– Om en går gjennom de siste årenes budsjetter, så finner en at det er satt inn ressurser på områder der vi har utfordringer og problemer. Dette er en meningsløs påstand fra Venstres Johan G. Foss.
- Alvorlig påstand
Foss påpeker at folkestyret er avhengig av at folket og folkets representanter har full innsikt i «egen» sektor.
- Når problemene blir dekt over og benektet, kan ikke kommunestyret ta tak i dem, uttaler Venstree-representanten.
Flåmo synes det er relativt alvorlig å påstå at problemer blir dekt over og benektet, samt at administrasjonen driver glansbildebygging og underkommuniserer det man ikke lykkes med.
– Det insinueres at rådmannen faktisk driver partipolitikk. De årsmeldinger som er skrevet og distribuert til befolkningen er alle lagt fram for politiske organ, uten at det er kommet bemerkninger eller forslag til endringer. En fristes til å tro at venstremannen Foss her først og fremst er venstremann, og ikke folkeopplyser, som han i mange sammenhenger ellers tar mål av seg å være. Påstandene fra ledende venstrefolk i kommunen kommer jevnlig, og spesielt når det nærmer seg valg, svarer Berit Flåmo.
- Til forskjell fra disse, så er jeg ute der folk ferdes. Jeg møter befolkningen i mange «settinger», der jeg får både ros og ris. Døra til ordførerkontoret står alltid åpen, såfremt jeg ikke har møte der eller er på reise. Jeg får både avtalte besøk på kontoret eller spontane besøk, ikke minst fra «vanlige folk». Jeg lytter og lærer og bringer saker inn for administrasjonen og orienterer de folkevalgte i formannskap og kommunestyre. Her gis representantene anledning til spørsmål, og rådmannen holder sine orienteringer og åpner for spørsmål.
Rådmannen og administrasjonen
Venstres Johan G. Foss slår fast at enn rådmann ikke skal drive partipolitikk.
- Han skal være nøytral og ikke gjøre forskjell på partier eller på «posisjon» og «opposisjon». Men når rådmannen og administrasjonen driver glansbildebygging og underkommuniserer det man ikke lykkes med, så har det også politiske implikasjoner. Rådmannen har ikke, og kan ikke ha, noe mandat til å forskjønne informasjonen om kommunen. Rådmannen må vite at han arbeider i en folkestyrt organisasjon. Det er rådmannens ansvar at relevant informasjon kommer fram usminka, objektivt og saklig. Dette er helt nødvendig for at velgerne skal kunne vurdere det sittende politiske regimet. Har de ikke «levert», skal velgerne avgjøre om andre skal overta. En rådmann skal ikke bidra her, annet enn med faktagrunnlaget, avrunder Johan G. Foss.
Ordfører Berit Flåmo mener Foss her kommer med uredelige påstander.
- Jeg skjønner godt at Venstre ønsker at andre skal komme i posisjon og at de selv overtar ordførerklubba. Det er politikkens vesen. Men det blir uredelig når det slenges fram påstander om samrøre mellom den politiske ledelsen og rådmannen. Som ordfører har jeg et profesjonelt forhold til rådmannen. Jeg stiller krav, og er tydelig når disse ikke følges opp. Og jeg roser når jeg mener det er på sin plass. Jeg har aldri spurt om rådmannens politiske ståsted, fastslår Berit Flåmo.
