Hitratunnelen var verdens dypeste undersjøiske tunnel da den ble åpnet i 1994. Det er den ikke lenger, men den er fremdeles like dyp, med sine 264 meter under havoverflaten. Der nede, i tunnelens mage, finnes det mange rare ting. En av de som vet mest om hvordan tunnelen fungerer er Asbjørn Ulvan, overingeniør i Statens vegvesen. Vi ble med ned i dypet for å se på tunnelens hemmeligheter.

I det vi kjører ned i tunnelen på hitrasida velter det tåke ut av åpningen, som om det var en brann ned i tunnelen.

- Vanndampen kommer av at det er varmere i tunnelen enn utenfor. Når det kommer en trekk så avkjøles luften og fuktigheten kondenserer. Tåken som dannes kan bli så tett at det er vanskelig å se fra veikant til veikant. Det er et problem som vi ikke klarer å løse. Hvis vi starter viftene for å prøve å blåse tåken ut så blir det bare verre. Da trekkes det mer luft inn i tunnelen, som igjen kondenserer. Det er viktig å avpasse farten når det er tåke i tunnelen, forklarer Ulvan.

Nødutstyr

På vei nedover passerer vi flere lysende skilt med jevne mellomrom, som markerer hvor det finnes brannslukningsutstyr, nødtelefon og førstehjelpsutstyr.

- Det er ganske mye utsyr i en tunnel som folk ikke tenker over. På begge sider av tunnelen er det montert nødtelefoner med 250 meters mellomrom og brannslukningsapparat for hver 125 meter. Disse er koblet til batteri og virker selv om strømmen skulle gå.  Om uhellet skulle være ute er det bare å løpe til nærmeste nødtelefon og ta opp røret. Da vil du få direkte kontakt med veitrafikksentralen. Om det er en hendelse er det også viktig å høre på radio, da vil veitrafikksentralen kunne gi informasjon på radioen, sier Ulvan som stopper og demonstrerer ved å ta en testtelefon til trafikkoperatøren i den andre enden. Men han vil ikke demonstrere brannslukningsapparatet som er festet inne i telefonboksen.

- Om noen løsner brannslukningsapparatet vil tunnelen automatisk bli stengt, forteller han.

180 liter vann i minuttet

Stengt blir tunnelen også om den skulle bli fylt med vann, men det skal mye til.

- Det renner rundt 180 liter vann i minuttet ned til bunnen av tunnelen. Da tunnelen åpnet rant det inne 700 liter i minuttet, så tunnelen har blitt mye tettere. Det er spesielt i overgangen mellom land og sjø at det meste av vannet trenger inn, forteller Ulvan, innimellom drønnet fra vogntogene som passerer.

Noe av vannet dannes også når fuktig luft kondenser på tunneltaket, der vannet renner via takrenner ned til bunnen av tunnelen.

Alt dette vannet må pumpes opp til overflaten igjen, slik at tunnelen ikke fylles med vann.

- Vannet samler seg i en hundre meter lang sump som er sprengt inn i siden på tunnelen. Her kan vi sette ut laks hvis vil, sier Ulvan med et smil.

-  Hver dag dag går pumpene i fire timer for å pumpe vannet opp gjennom et rør som er boret opp gjennom Hemnskjela, der det samler seg i en gammel tyskerbunkers, forteller Ulvan.

Men hvor lang tid tar før tunnelen fylles med vann, om pumpene i verste fall skulle streike?

- Det vil ta om lag ti til fjorten dager før tunnelen er helt full med vann. Vi har kontroll på pumpene hver tredje dag, så det er ingen fare for at tunnelen skal bli oversvømt med vann, forteller Ulvan.

I sumpen samler det seg også mye slam, som legger seg på bunnen.

- Slammet kommer blant annet fra dekkslitasjen på asfalten. Hvert femte år tømmes sumpen, og da fylles flere lastebiler opp med slam, forteller Ulvan.

Luft og eksos

Lufta nede i tunnelen er overraskende frisk å puste i, men iblant må lufta skiftes ut før den blir helsefarlig på grunn av eksosen fra bilene.

- Det er montert ti gassmålere langs tunnelveggen som måler CO(Karbonmonoksid og NO2(Nitrogendioksid). Når gassnivået når et visst nivå blir viftene i taket automatisk slått på, og en vindmåler sørger for starte viftene i samme retning som den naturlige trekken kommer  fra. Dersom gassnivået blir altfor høyt blir tunnelen automatisk stengt. Da vil det lyse et skilt som det står “Gass” på. Det har hendt noen ganger, forteller Ulvan, og slår på viftene manuelt for å demonstrere. I det de starter høres det ut som om en jetmotor starter, og en lett bris fører luften opp mot Hitra.

Strøm

Og om strømmen skulle gå, så kan Ulvan fortelle at det er to separate strømtilførsler, på hver side av tunnelen.

- I tillegg har vi to mobile strømaggregater som kan kobles til hvis strømmen skulle gå på begge sider. Ved en ulykke er det batterier som sørger for at nødskiltene lyser og at sambandsutstyrer redningsmannskaper og brann kan kommunisere, sier Ulvan.

Ulvan kan fortelle at strømforbruket i Hitratunnelen er på ca.750.000 KWh per år. Det tilsvarer strømforbruket til nesten 36 husstander.

- Strømregningen betales nok av deg og meg gjennom veiavgiften, men vi er en stor strømkunde og har ganske rimelig strøm i forhold til en husholdning, sier Ulvan.

Inne i naborommet står alle radiosenderne, mobilstasjoner og kommunikasjonsutstyr for redningsetatene.

Fotobokser

Rett utenfor pumpestasjonen står de to fotoboksene, som mange har respekt for, men langt fra alle.

- Er det kamera i fotoboksene her nå da?

- Det er alltid kamera i fotoboksene, og bildene overføres digitalt direkte fra kameraet til veivesenet. Her er sløyfene som registrerer farten på bilen, sier Ulvan og peker på to metall-lister som er nedfelt i asfalten.

- Så det nytter ikke å stoppe og slå kameraet i stykker?

- Det er ikke film i fotoboksene lenger, så det har ingen hensikt, ler Ulvan.

Hitratunnelen

Årsdøgnstrafikk 2010: 1070

Åpningsår: 1994

Lengde: 5 645 m

Største dybde: 264 m under havoverflaten

Stigningsforhold: 1:10

Kjørefelt: 3

Kostnad: 295 mill. kroner (80 mill. kroner under budsjett)

Frøyatunnelen

Årsdøgnstrafikk 2010: 1290

Åpningsår: 2000

Lengde: 5 305 m

Største dybde: 150 m under havoverflaten

Kostnad: 475 mill. kroner