Kommentar

Kommunalminister Sanner ga kommunene frist til 1. juli i år med å fatte vedtak om frivillig sammenslåing. Så skulle fylkesmennene bruke tre måneder på å tegne kart med sine anbefalinger som skal danne grunnlaget for beslutninger i regjeringen og til sjuende og sist Stortinget.

Det er her vi står nå. Hitra har signert med deler av Snillfjord; Ledelsen i Hitra og Frøya kommuner er enige om at sammenslåing vil vi ikke. Heller ikke da Fylkesmannen ba oss snakke sammen en gang til, kom vi til en annen konklusjon.

Fredag sendte Fylkesmannen i Sør-Trøndelag beskjed til Oslo med råd om at det bør brukes tvang for å gjøre Hitra og Frøya til èn kommune innen tre år. Fra sitt sete i Trondheim ser Fylkesmannen at kommuneøkonomiene ikke er sterke nok, at potensialet i felles tjenesteproduksjon mellom Hitra og Frøya ikke er unyttet og at øyregionen kan bli enda sterkere hvis kommunene går sammen.

Nå skal avgjørelsen etter hvert tas fra Oslo. Mon tro om behovet for to separate småkommuner virker enda mer naturlig sett fra Oslo enn fra Trondheim…Ikke!

Så hva gjør vi nå? Sitter i ro i båten og håper at bølgen fra Oslo likevel ikke treffer oss?

Frøya-ordfører Flåmo viser i HF-intervjuet fredag til at det ikke er stortingsflertall for tvangsbruk med mindre en kommune blokkerer for sammenslåing av flere. Og Frøyas nei får ingen slik effekt. Og hennes Hitra-kollega Haugen tviler også på tvangsbruk i den situasjonen Hitra og Frøya står i.

Lesere lokalavisa møtte på gata samme kveld, uttrykte tvert imot i stor grad forståelse for Fylkesmannens råd om tvangsbruk. Nå var dette slett ingen meningsmåling med tilstrekkelig utvalg, men uttalelsene sier noe om at politikerne og folket ikke vektlegger det samme. Og at folk vi snakka med ikke ser problemet med at kommunegrensa viskes bort.

Så hva gjør vi nå?

Parallelt med Fylkesmannens brev til Oslo holder Hitra og Frøyas kommune-administrasjoner på spreng med å oppfylle politikernes ønsker om mindre samarbeid mellom kommunale etater på helsesida. Mest kjent er kanskje barnevernet, der et flerårig samarbeid slo sprekker. I stedet for en stor faggruppe som jobber på tvers mellom øyene, får vi nå to. Vi får håpe det er til barnas beste... Og det samme gjør vi med psykisk helsetjeneste, vi får håpe to separate kontorer er til beste for pasientene… Heller ikke forvaltningskontoret og treningsklinikken gikk det an å samarbeide videre om. Selv ikke tjenesten med tittelen folkehelse-koordinator, gikk det an å koordinere.

Det ironiske er at de siste av disse tjenestene skiller lag omtrent på dagen når departementet er ventet å legge sin endelige "dom" over kommunestrukturen. Blir det slik Fylkesmannen anbefaler, og stortingsflertallet er enig, blir det bare å snu seg i skoa og bygge tjenestene sammen igjen...

(Det skal rettferdighetens navn legges til at vi fortsatt samarbeider om PPT, brann/feiing og legevakt)

Deler av opposisjonen mener det er prøvd for lite i reform-forhandlingene, men vi tror det er det ærligste svaret som foreligger; forhandlingene strander på beslutningen om det er Fillan eller Sistranda som skal være kommunesenter i en ny storkommune.

Ingen vil gi seg på det, og det er for så vidt ærlig nok.

En av våre lesere hadde et pragmatisk forhold til problemet; To sentrum kommer vi jo alltid til å ha, uansett om vi skulle bli én kommune. Og en annen poengterer at det må da gå an å fordele funksjoner.

Det betyr da ingenting hvor kommunesenteret ligger , hevder mange. På kort sikt er det lett å være enig. De færreste er innom rådhuset i dagliglivet. Og rådhusoppgaver kan løses med servicekontorer på f.eks. Fillan og Sistranda. Men hvis man tenker langtidsvirkninger om ti, tjue og enda flere år framover, så er det lettere å se for seg at (kommunale) nyetableringer lettere vil bli lagt til kommunesenteret enn andre steder. Derfor er det kampen om framtidas posisjon som utføres i kommunene nå.

Og derfor er spørsmålet om kommunesenter blitt en gordisk knute som blokkerer alt annet. Nå får vi neppe sjansen til å løse floken sjøl, men vente i spenning om kommunalminister Jan Tore Sanner blir en Aleksander den store og bruker sverdet som i sagnet, og feller en knusende avgjørelse.

Bjørn Lie Rønningen

redaktør i lokalavisa