(Etter at dette intervjuet ble gjennomført, har Birger Sæther dessverre gått bort. Med tillatelse fra familien, publiserer vi intervjuet og praten vi fikk med de to karene.)

Lokalavisa fikk være med da Georg besøkte vennen Birger tidligere i høst. Når undertegnede kommer inn på det hjemmekoselige kjøkkenet til Birger på Fjellværøya, sitter de to eldre mennene og drikker kaffe i stillhet og ser ut over fjorden.

Født på loftet

- Jeg ble født her den 25. januar i 1920, smiler Birger Sæther (95) og peker opp mot loftet, - og her på Sætra har jeg bodd hele livet.

- Den 6. august i 1923 ble jeg født på heimplassen min på Fjellvær. Og når jeg har vært hjemme, så har jeg bodd der, smiler Georg Hassel (92).

Birger vokste opp med to søstre og to brødre, mens Georg vokste opp i en langt større søskenflokk.

- Jeg var den nest yngste av tolv søsken jeg. Det hendte vi kranglet ja, ler Georg, - men vi hadde ikke noe valg, vi måtte skvære opp.

Da Fjellværøya var sentrum

Det var ikke rikdom på den tiden da han og Birger var unge, sier Georg, - " men vi levd no".

Begge to er skjønt enige om at Fjellværøya har vært en trivelig plass å vokse opp på.

- Fjellværøya var da en del av Fillan kommune og dette var i grunnen sentrum, med fire butikker og ei skole. Det bodde mye folk på Fjellværøya på den tiden, det var fullt i hvert et hus. Særlig om somrene da det kom besøk i fra byen og ut hit. Da måtte vi sove på skift, ler Georg.

Måtte ha noe å leve av

Georg og Birger bekrefter at de har kjent hverandre siden de var ungene.

Begge gikk på gammelskolen på Fjellværøya.

- Dit måtte vi gå i all slags vær, selv om vi ble gjennombløte før vi kom fram. Jeg husker vi sprang på labbene de nesten 4 kilometrene, mens Birger hadde enda lengre skolevei enn oss igjen, sier Georg og legger til at det hendte han måtte være med på sjøen å dra garn om morgenen før skolen begynte.

Etter sju år med skolegang var Birger og Georg ansett som utlærte, - da måtte vi ut i arbeid, for å ha noe å leve av.

Bonden

Birger og familien hadde gård med melkekyr, ung-krøttere og jord.

Birger forteller at faren også hadde en sjark som Birger brukte til fiske, - men da faren min døde i en alder av 57 år, tok jeg over gården og driften.

Naboene rundt gårdsbruket på Mellomsætra var stort sett pensjonister og da de trengte ekstra hjelp, kontaktet de Birger.

- Så da dro jeg rundt med traktoren min og hjalp dem, og jeg har slått et par hundre mål på det meste, rundt om på øya her i mi tid.

- Jeg husker godt da Birger kom kjørende til oss i traktoren sin, smiler Georg og kikker bort på den noen år eldre kameraten, - det var stas.

Birger Sæther (95) og familien hadde gård med melkekyr og ungkrøttere. Han tok over gården etter at faren hans døde i en alder av 57 år.

Fiskeren

Georg forteller at han har vært småfisker hele livet, etter konfirmasjonen måtte han reise bort for å tjene penger.

- Jeg jobbet ved all slags mulige båter, og jeg var i byen ett år men der likte jeg meg ikke så godt, jeg lengtet tilbake til Fjellværøya.

Georg har vært med større båter på tråling i Barentshavet og utenfor Island, han har jobbet i skogen og etter krigen jobben han også ei stund for Nidaros-avisa i Trondheim, før han avsluttet sitt yrkesaktive liv som vedlikeholdsarbeider i Hitra kommune.

Georg Hassel har vært småfisker hele livet. Etter konfirmasjonen måtte han reise bort for å tjene penger og bodde blant annet i byen. - Men der likte jeg meg ikke så godt, jeg lengtet tilbake til Fjellværøya.

Åsta og Ågot

Både Birger og Georg er med årene blitt enkemenn.

Birger var gift med Åsta som gikk bort i 1998 og Georg var gift med Ågot som gikk bort i fjor.

Birger og Åsta fikk med årene tre døtre, seks barnebarn og åtte oldebarn. Det niende oldebarnet er på vei.

Georg og Ågot hadde til sammen fire barn; tre døtre og en sønn. Med tiden har det blitt til seks barnebarn og tolv oldebarn.

Begge karene er selvhjulpne og klarer seg godt selv etter at de har blitt alene, i tillegg har de hjemmesykepleien innom et par ganger i uka.

- Det klages for mye på eldreomsorgen, men jeg synes den er bra jeg, sier Birger og Georg nikker enig.

- De i hjemmesykepleien som kommer innom her er reale. De har nok mye å gjøre i jobben sin, men jeg føler alltid at de tar seg god tid når de er her og det er veldig fint.

Det klages for mye på eldreomsorgen, slår de Georg og Birger. - De i hjemmesykepleien som kommer innom her er reale. De har nok mye å gjøre i jobben sin, men jeg føler alltid at de tar seg god til når de er her og det er veldig fint, sier Birger.

Trener i hverdagen

Birger og Georg fyller på kaffekoppene sine.

- Husker du da tuberkulosen gikk? sier plutselig Birger til kameraten.

- Mor ble syk og jeg ble sendt til nabokona Ingeborg i ei uke. Begge ungene til Ingeborg døde senere av tuberkulose, men jeg var heldig og berget.

Heldig har Birger også vært flere ganger, blant annet da han i konfirmasjonsalderen fikk blindtarmbetennelse.

- Det var ei jul og jeg husker godt at jeg måtte ta båten i fra Nordbotn og inn til byen for å bli operert, sier Birger og legger til at han i 2006 fikk påvist kreft, men ble operert og deretter frisktmeldt.

- Siden den gang har jeg vært frisk. Føttene begynner å svikte litt, men hukommelsen er det ingenting i veien med.

Begge nittiåringene forteller at de prøver å holde formen ved like.

Lokalavisa har tidligere skrevet om Birger som har deltatt i hverdagsrehabiliteringen til Hitra kommune og treningsprogrammet han fikk der, har han brukt videre.

Georg forteller at han passer på å trene ved å hente posten nede ved hovedveien. - Det er en dryg bakke jeg skal opp igjen, så det er god trening i hverdagen for meg.

Fullt av tyske båter

Av hendelser i livet som Georg og Birger husker særs godt,  er da tyskerne og andre verdenskrig nådde øyregionen.

Georg forteller at han var på Titran på fiske, - da jeg kom inn til havna på Titran så var den fylt opp av tyske båter.

Birger husker spesielt da det kom tyskere inn på gårdstunet en dag, -tyskerne var stasjonerte på Ulvøya og de kom hit for å kjøpe egg. Ellers gikk i grunnen dagliglivet sin gang her på Fjellværøya.

Radioene de hadde måtte de levere fra seg under krigen forteller de, men Birger og Georg som da var i tjueårene, visste råd.

- Vi kjente til en båt som hadde radio ombord og naboen vår Jakob hadde også gjemt unna en radio, så da kunne vi høre sendingene i fra England og holde oss oppdaterte på krigens forløp.

Fraktet fisk i utrygt farvann

Det de ellers merket av krigen, var den økte båt- og flyaktiviteten.

- Jeg husker en gang da jeg var ute med båten, at jeg ble stoppa av tyskerne, forteller Georg, - de gikk gjennom hele båten og sjekket blant annet  om jeg hadde våpen ombord.

Under krigen var Georg i tillegg med på å frakte fisk langs Norgeskysten.

- Jeg jobbet for en båteier på Ansnes, og han igjen var hyret inn for å frakte fisk for tyskerne.

Det var slettes ikke trygt å ferdes sjøveien sier han, for det var både miner og trefninger til sjøs, - men det var ikke gang i å være redd. Det måtte gjøres, sier Georg.

Da tyskerne kapitulerte, befant han seg i Kristiansund. - Der ble det stor fest da det ble kjent at krigen omsider var over.

Birger Sæther og Georg Hassel har vært vitne til en formidabel utvikling i øyregionen. De har også bestandig vært samfunnsengasjerte og både brobygging i Knarrlagsundet, kommunesammenslåing og oppdrettsnæringa har blitt diskutert når de har møttes.

Elektrisiteten

Av andre hendelser de to husker godt, er da de fikk elektrisiteten og lyset på Fjellværøya.

- Det betydde mye, alt ble mer lettvint. Vi fikk oss etter hvert blant annet vaskemaskin, kjøleskap og fryser, sier Georg.

Selv om de to eldre karene har levd i datamaskinens tidsalder, kan de ikke noe med dataer forteller de, - men mobilen den er alltid med, sier Georg - Både den og trygghetsalarmen er gode å ha når man begynner å bli opp i årene.

Utviklingen

De har vært vitne til en formidabel utvikling i øyregionen.

- Før var det ikke veier her og det var så vidt det gikk hestevogner på Fjellværøya, mens de på samme tid på Frøya hadde ordentlige veier. De fikk til mer på Frøya, mens Hitra ikke hadde råd.

Når det gjelder utvikling, så kommer man heller ikke utenom oppdrettsnæringen, legger Georg og Birger til.

- Den gir arbeid til mange folk og det er bra, men som gammel fisker er jeg godt vant med fisk, sier Georg, - og jeg merker godt av oppdrettslaksen er mye løsere i kjøttet enn vanlig fisk, derfor spiser jeg den ikke. Oppdrettsnæringa må også klare å å få bukt med lakselusa, den er ikke bra.

Brobygging og sammenslåing

Begge nittiåringene er svært samfunnsengasjerte, og de følger med på det som skjer av smått og stort i lokalsamfunnet.

- De skulle heller bygd en ny bru over Knarrlagsundet i stedenfor å bruke penger på å lappe på den nåværende brua. Og en eventuell ny bru burde heller gå over Ingeborgvika slik at trailerene ikke hadde trengt å passere skolen, sier Birger.

Kommunesammenslåing opptar han også.

- Det håper jeg ikke blir noe av, sier Birger, for Hitra kommune er bra som den er, vi kan ikke få det bedre. Og jeg tror nok at mange på Frøya mener det samme om sin kommune.

Etter at både kaffen og kaffebrødet er fortært, er det på tide å vende hjemover igjen sier Georg.

- Det var hyggelig, slår karene fast i dét vi beveger oss mot utgangsdøra og Birger vinker oss smilende vel hjem.