Etter menighetsrådsvalget i høst tenker Albert Stålskjær som i løpet av sommeren fyller 65 år, å gå av med pensjon.
- Da tar jeg hatten min og går, sier han med glimt i øyet.
Jobben har bydd på utfordringer, men også gode opplevelser i møte med frøyværinger i ulike livssituasjoner forteller Albert.
Flyttet fra Mausund
Albert Martin Stålskjær (64) er født og oppvokst på Mausund, men flytta derfra da han var 15 år.
- Jeg var i det første kullet som gikk på ungdomsskolen på Sistranda da den ble etablert.
Siden fulgte tre år ved Fosen gymnas, før turen gikk til Molde hvor Albert gikk økonomi- og administrasjonslinjen på distriktshøyskolen.
Da Albert var ferdigutdannet, hadde han tenkt å jobbe innen Trondos.
- Jeg jobbet et år ved Domus Lade, men da det dukket opp ei regnskapslederstilling ved Frøya fiskeindustri i august 1974, fikk jeg kona mi med meg, også flyttet vi ut til Frøya.
Kundekonsulent og økonomisjef
Albert ble i fiskeindustrien frem til 1985.
- Da dukka det opp ei bedriftskundekonsulentstilling i Kredittkassen.
Albert søkt, fikk jobben og ble i Kredittkassen frem til 1992.
Deretter ble han tilsatt som økonomisjef i Frøya kommune og der ble han værende ut 2009.
- Da var jeg 60 år og tenkte at skal jeg gjøre noe annet nå, så er dette tiden for å gjøre det.
1.1 2010 startet Albert som kirkeverge på Frøya.
Kirkevergen
Kirkevergen er kirkens daglige leder, og den administrative lederen for menigheten.
Kirkeverge er en gammel tittel og av de eldste stillingene i en kommune.
Opprinnelig var det et ulønna verv og ofte gikk vervet til bygdas mest velstående menn, etter hvert ble det en kommunal oppgave.
- Kirkevergestillingen skiller seg ut fra de andre jobbene jeg har hatt tidligere, sier Albert.
- Felles er at jeg er virksomhetsleder med ansvar for regnskap og økonomi, men Kirkeloven og Gravferdsloven, var ikke noe jeg kunne så veldig mye om fra før, så det måtte jeg sette meg inn i.
Leder for de ansatte
Kirkevergen er også leder for de ansatte i menigheten; for organist, kontorsekretær, kirketjenere og diakon.
- Vi har seks-sju ansatte på Frøya, i stillinger fra seks til 100 prosent.
Det er en skillelinje mellom kirkevergen og presten, sier Albert, - presten står for trospørsmålene, også tar jeg meg av det andre.
Jobben som kirkeverge har bydd på nye situasjoner, utfordringer og arbeidskollegaer.
- Årene som kirkeverge på Frøya, har vært veldig fine.
En viktig servicefunksjon
I sitt yrke, treffer Albert veldig mye folk.
- Og jeg treffer dem gjerne på et gunstig tidspunkt, smiler han, for kirkevergen har også en viktig servicefunksjon.
- Det beste med å være kirkeverge, er når jeg har muligheten til å hjelpe folk som etterspør tjenestene våre. Vi er blant annet behjelpelige med å finne dåps- og vielsesdatoer, og vi kan ordne med organist og kirke for dem.
I øyregionen er det en del mannfolk som jobber på båt og da vil man gjerne ha en spesifikk dato som klaffer med når mannfolkene er hjemme forklarer Albert.
- Og klarer vi å hjelpe dem med datoene de ønsker seg, da er det storveis!
Gravsteiner og presteproblematikk
Den siste tiden har det vært en del skriverier i avisene om en kirkeverge i Hedemark som har gjort millionunderslag. I tillegg er biskopen og økonomisjefen i Den katolske kirke siktet for grovt bedrageri og medlemsjuks.
- Sånt blir det stort rabalder av, og det ganger ikke kirken, sier Stålskjær.
Selv har han opplevd to konkrete og vanskelige situasjoner i løpet av sin tid som kirkeverge.
- For ei tid tilbake, ble det fjernet 600 gravsteiner fra kirkegårder i Frøya og vi kom i skade for å fjerne 2-3 steiner som ikke skulle vært fjernet. Det er sårbart for folk at vi gjør sånne feil, og det er en forferdelig situasjon.
Det andre som har vært vanskelig, er at man har vært uten prest på Frøya siden juli i fjor.
- Når menighetsmedlemmer ber om å få samtale med presten og vi ikke har en prest tilgjengelig her ute, da er det et sant mareritt.
Nærmeste prest kan være flere timer unna og kanskje er det noen som ønsker å snakke med en prest på dødsleiet, bruker kirkevergen som eksempel.
- Kanskje rekker ikke presten frem i tide og da blir det en trasig situasjon for alle, både for de pårørende og for oss, slår han fast.
Søker en "skjærgårdsprest"
Nå lyses prestestillingen ut for tredje gang.
- Det er veldig fint her på Frøya og begrepet "skjærgårdsprest" kan høres flott ut, men er man prest her ute må man belage seg på å dra ut på sjøen i full storm, for å for eksempel holde en begravelse på Sula. Sånne situasjoner går det ofte ikke an å endre på, tross tøff sjø, så sånn sett er det ikke direkte positivt å være på den ytterste utkant, sier Albert og legger til at det generelt er mangel på prester her til lands.
- Vi har mange prester går av med pensjon på samme tid nå.
Det kommer en del prester fra fra Island, Sverige, Danmark og Færøyene til Norge og søker jobb her, deriblant har de hatt en dansktalende søker til prestestillingen på Frøya.
- Problemet er om de er forståelige nok. En del av våre kirkegjengere hører dessuten dårlig, og hvis de ikke får med seg det som skjer, så blir det en negativ opplevelse for dem å komme i kirka, derfor fortsetter vi søken etter ny prest.
Utenlandske borgere, tro og begravelse
- Det er en spesiell situasjon med alle de utenlandske arbeidsinnvandrerne som bor på Frøya sier Albert, - og vi har et åpent sinn for alle, selv om de ikke er medlemmer av Den norske kirke. De har sin tro, og er gjerne mer troende enn oss.
Kirkevergen forteller at de har leid ut kirken til katolikker, slik at de har holdt messe på Frøya.
- Forleden var det en mann med annen trosbakgrunn, som etterspurte en tjeneste i forbindelse med kirken vår og det var greit for oss. Vi kan også låne ut kirken, hvis de ønsker å gifte seg her, for vi er en åpen kirke.
Når det kommer til begravelser, så har det lite med tro å gjøre, sier Stålskjær.
- Om man er ateist, pinsevenn eller katolikk spiller ingen rolle. Alle skal behandles likt med tanke på gravferd, så lenge det ikke er noen spesifikke krav vi ikke har mulighet til å oppfylle.
- Ikke krav om at man skal delta på alt
Når Albert nå snart gir seg som kirkeverge, er letingen etter en ny verge i gang.
- Det eneste kravet for å bli ansatt som kirkeverge i Frøya sokn, er at man er medlem av Den norske kirke.
Skal man være kirkeverge gjelder også egnethet, sier den nåværende kirkevergen. - Man må ha en ryddig bakgrunn og ikke peke seg ut i negativ retning.
Det er forskjeller rundt om i landet, for hvor mye som kan kreves av kirkevergen i forhold til kirkeaktivitet og bakgrunn, sier Stålskjær, - men på Frøya er det ikke krav om at man skal være med på alt som foregår i kirkene.
- Jeg er selv i kirka på julaften, når det er barnedåp, konfirmasjoner og begravelser. Jeg er her når det er aktiviteter i kirka på kveldstid, under konserter og andre arrangement, men så lenge folk opplever at kirkene på Frøya er gode og at jeg får tilbakemeldinger som; "du verden for en flink organist og dyktig prest det var i dag", da trenger ikke kirkevergen sitte på første rad under alle gudstjenestene våre.
- Bygd for en annen tid
Kirkebyggene på Frøya består av to kirker, Sletta og Hallaren kirke. I tillegg er det tre kapeller på henholdsvis Titran, Sula og Froan, og det leies et bedehuskapell på Mausund.
Byggene er satt opp i ei tid da kommunikasjonen var annerledes sier Stålskjær, - i dag er de malplassert.
Kapellet på Sula er 90 år, Hallaren, Titran og Froan har alle passert 100 år.
- Nå kan en friluftsgudstjeneste være like høytidsstemt som en gudstjeneste i et kapell på hundre år, men vi har ansvaret for byggene og kan ikke la dem forfalle. Dette er de eneste kulturbyggene vi har her og vi bruker store midler for å ta vare på dem.
Byggene ble bygd for en annen tid. Under forrige bispevisitas ble det sagt at vi har kirkebygg for 70 000 mennesker på Frøya. men ved dåp, konfirmasjoner, bryllup og begravelser etterspørres det sånne bygg og det er da kirkene fylles.
Kirkejubileum og bispevisitas
- Av høydepunkt i min tid som kirkeverge, må det bli kirkejubileumet på Titran i 2012 og bispevisitasen i fjor, sier Albert.
- En annen positiv hendelse, har vært å få på plass et nytt tak på Hallaren kirke.
Økonomien er en del av utfordringene ved å forvalte kirkebyggene på Frøya sier Stålskjær.
- Hvis vi får for lite tilskudd fra kommunen, kan vi heller ikke gjøre all verden i forhold til vedlikehold, så er det noe folk legger merke til. Vi skulle gjerne hatt en romsligere økonomi.
Ønsker variasjon
I stillingsutlysningen for den nye kirkevergen, er det etterspurt en person med samme bakgrunn som Albert.
- Men hvis jeg kunne ønska meg en etterkommer, så ønsker jeg gjerne variasjon. Kanskje en lærerutdannet person, en psykiatrisk sykepleier eller kvinne, foreslår Albert.
- Jeg kunne tenkt meg en ikke-økonom, for nå har jeg representert den personen, forgjengeren min igjen hadde bakgrunn som næringsmiddeltekniker. Det er ikke faget man har bakgrunn i som er det vesentlige, er du en person som ser ting å gjøre i Frøya menighet, da er du den personen vi har bruk for.
Bruke tid med barnebarna
Albert går av med pensjon etter at menighetsrådsvalget er over, - 15. september tar jeg hatten min og går.
Hans planer for pensjonisttilværelsen forutsetter at han har god helse sier Albert.
- Jeg har en liten sjark, så har jeg helsa i behold, da blir det en del hobbyfiske og båtliv fremover.
Ellers håper Albert å reise litt. - Jeg håper at vi får til en Kreta-tur for året.
Han gleder seg også stort på å bruke mer tid sammen med barnebarna.
- Jeg har tre voksne barn og har med årene fått fire barnebarn på Hamar, Orkanger og i Trondheim. Barnebarn nummer fem dukker opp i slutten av mai. Vi besøker dem gjerne, og de flinke til å komme ut hit også. Det beste er å tilbringe tid med dem.
Yrkesaktiv i over førti år
- Jeg har blitt advart om at kryssordløsing og ludo ikke er lykken-i-livet, så det skal jeg prøve å styre unna, sier han med glimt i øyet.
Albert medgir at det er med blandede følelser at han skal ta fatt på pensjonisttilværelsen.
- Det er todelt, jeg gleder meg skikkelig når jeg nå ser at 15. september nærmer seg.
Samtidig dukker spørsmålet opp: hva skal man fylle tiden med, særlig på høsten og vinteren når det ikke er sjøliv, sier Albert tankefullt, før smiler raskt er på plass igjen.
- Første vinteren kan bli trasig, men jeg har vært heldig og vært i arbeid siden august 1974, så det får være tilstrekkelig.
Jeg håper jeg får noen gode år som pensjonist fremover.
