Helge Wærøy er fast spaltist i lokalavisa Hitra-Frøyas helgespalte "Fra sidelinja". Her er hans innlegg
Fotballfruen, rosabloggere og eksperter.
Jeg registrerer at «fotballfruen» og «rosabloggere» er i vinden som aldri før! La meg for ordens skyld tilføye at jeg ikke kjenner «fotballfruen» og hennes blogg i detalj; jeg aner heller ikke hvem hennes mann, som antakeligvis er fotballspiller; egentlig er. Og jeg har bare via oppslag på nettet fått med meg hva disse ovennevnte har bedrevet på denne bloggen.
Men jeg har fått med meg at dette genererer masse oppmerksomhet fra både media og såkalte «eksperter» på media.
For min egen del så kan jeg ikke forstå at så mange aktører innenfor media orker å engasjere seg på et slikt nivå når det gjelder en person og vedkommendes blogg. Hadde det vært noe som vi kan kalle «matnyttig» for samfunnet, så kunne jeg på et vis forstått det; men etter hva jeg skjønner og har fått med meg så er det et rimelig «tynt» innhold i denne bloggen.
Men la nå selve innholdet være som det er. Det får stå for «forfatterens» regning. Det som er min tilnærming når det gjelder denne såkalte «fotballfruen» og hennes blogg, er at jeg finner det betimelig å spørre: Hva er årsaken til alt dette oppstyret om «fotballfruen» egentlig? Har denne kvinnen stjålet noe fra noen? Har hun utnyttet andre? Har hun innflytelse på vårt samfunn på noen som helst måte? Eller har det hun har skrevet eller uttrykt ført til at noen er blitt fratatt sine livsviktige idealer eller velferd? Man skulle jo tro at det meste av det jeg spør om hadde inntruffet, når man ser på oppmerksomheten dette har fått!
For min egen del så kan jeg tilføye og det er 100% sikkert: Hun har ingen innflytelse på min velferd! Hverken hun eller de andre såkalte «rosabloggerne» på nettet! Ikke sjangs om de skal få innvirkning på så mye som en tomflaske av det som jeg rår over!
Jeg noterer meg at alle disse som bruker masse energi på å kommentere og «synse» rundt dette tullet forsåvidt også er «oppegående folk» i den forstand at de både kan artikulere og uttrykke seg; og ser sammenhenger. Noen ganger kan disse «sammenhengene» være vél langt ute i periferien etter min mening; men dog…
Til alle disse kommentatorene eller synserne så har jeg følgende forslag: Det er så moderne med «tenketanker» i dag. Hvorfor ikke lage en «tenketank» for folk som bruker masse energi på å kommentere alt dette tøyset som «rosabloggere» og folk á la «fotballfrua» driver med. Hvorfor kan ikke alle disse kanalisere denne energien til noe konstruktivt gjennom en «tenketank»? Det er vitterlig nok av problemer å se nærmere på i vårt samfunn, selv om vi i vårt hjørne av verden lever rett og slett på et sølvfat!
For å begynne globalt; ta bare utfordringene vi står overfor når det gjelder ekstremisme; og hvordan det allerede har begynt å påvirke vår hverdag i form av endret oppfatning av trygghet og sikkerhet. I kjølvannet av dette følger demonstasjoner og uro, noe som fører til at dette plutselig er på vår egen dørstokk på en måte som bare for noen få år siden var utenkelig.
Vi har en mektig nabo i øst; som i mange år har vært en «sovende bjørn» som har begynt å røre på seg og brumme litt igjen. Det såkalte «trusselbildet» som vi og våre allierte har å forholde oss til har plutselig blitt nærmest radikalt forandret så og si over natten. Ikke bare i øst og i våre nordområder; men også i midt-Østen! Dette er en realitet; og noe vi blir nødt til å forholde oss til.
Jeg vil tro at disse faktorene på sikt er langt mer skremmende og mer alvorlig for vår tilværelse, fred og frihet, enn om en «fotballfrue» eller en «rosablogger» har fått «photoshoppet» pupper, lår eller lepper.
Når våre samfunnsmekanismer må endres betydelig pga. at terrorberedskapen må høynes; så er dette ganske mye mer alvorlig enn at en ektemann av en «fotballfrue» skryter av sin kone anonymt eller under psevdonym i kommentarfeltet på hennes blogg.
«Det må aldri skje igjen» var budskapet i frigjøringsdagene i 1945; da en hel verden var opptatt av å ivareta og trygge den dyrekjøpte freden og friheten som befolkningen i flere land endelig kunne slippe innover seg etter nesten seks år med en brutal verdenskrig.
Forleden så uttalte Joachim Rønneberg; den siste gjenlevende av «tungtvannssabotørene» under krigen følgende; og jeg siterer: «Fred og frihet er ikke noe som kommer gratis; det må man stille opp for»! Sitat slutt! Kanskje burde vi være litt mer orientert mot å tenke i slike baner?
For å sette ting litt mer i perspektiv relatert til dagliglivet hos folk: En kamerat av meg kjempet forleden for livet på operasjonsbordet for en livstruende sykdom, der kun legenes og sykepleiernes besluttsomhet og dedikasjon til sitt yrke er grunnen til at han overlever. Korriger meg hvis jeg tar feil; men i min verden er dette mye mer betydningsfullt og fortjener langt større oppmerksomhet enn å diskutere og «mene noe» om hva en bortskjemt jentunge sitter å koker sammen på sitt pikerom; vedrørende «dype emner» som silikonpupper, botoxlepper og annet fjas! Dessverre så er realiteten slik at såkalte «hverdagshelter» blir for kjedelige i «layouten» for de forskjellige redaksjonene og som underholdning for massene. Men vi hyler alle opp hvis de ikke er der når vi trenger dem!
Til slutt så registrerer jeg at det i vårt samfunn og i vår tid plutselig har dukket opp en hel haug med «eksperter» som med bravur uttaler seg i snart enhver sammenheng og på alle flater. Og i dagens samfunn slenger det stadig vekk en anledning der det oppstår et behov for en «ekspert», enten det er media, langrenn, et OL, fotball eller noe annet «viktig». Lønnen for alt det heroiske slitet som disse «ekspertene» har lagt ned i sin «ekspertutdanning» er alt i fra fete honorarer og reiser verden rundt; til masse oppmerksomhet fra såkalte «seriøse» medier, profilering på TV, etc.
Men det er én ting jeg enda ikke har funnet noe fornuftig svar på: Hvor er det alle disse «ekspertene» utdannes?
Finnes det et hemmelig «akademi» et sted som myndighetene eller en annen aktør har opprettet? Det skulle vært moro å vite…
Hvis et slikt akademi finnes, så kanskje jeg burde slenge inn en søknad selv også.
Da kunne jeg muligens lettere sett sammenhengen mellom en «rosablogger» og en «fotballfrue» sin beinharde tilværelse og et såkalt «vanlig» liv, samtidig som jeg kunne hatt bedre utbytte av «eksperter» og deres vurderinger…
Med ønske om en velsignet, ekspertfri helg, uten så mye som en dæsj rosa; men i virkelighetens til tider grelle farger.
Det er tross alt der vi alle lever!
Best regards;
Helge Wærøy (The Boss)